Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum, 7.sept. 2011

Oversikt Hva stod på spill? –Hvilke utfordringer dominerte? –Hvordan ble de håndtert? –Hva ønsket de ansatte? Hva ble gjort? Hva ble resultatet? Suksesskriterier Kunne noe vært gjort annerledes? Hva vet vi ikke? Diskusjon

Betydning og resultat Struktur –Refleksjonsgrupper (på planen) –Etikk-komite –Videreutviklet kompetansehevning for alle –Etikk-veilederskole Prosess –SME-malen –Arbeidsrutiner i refleksjonsgruppene og KEK og ute i avdelingene/i hverdagen Effekt (Outcome)

Evaluering Hvordan evaluere? Hvem skal spørres? –Vi spurte etikk-veilederne, enhetsledere og de ansatte som hadde deltatt i refleksjonsgruppene –Midtveisevaluering og fokusgruppeintervju (til slutt) – skriftlig og intervju –Prosjektmøter/styringsgruppe

Betydning Se boka ”La etikken blomstre i praksis” – spesielt side

Refleksjoner om morgenkaffen På en av våre etiske refleksjonsgrupper stiller en av de ansatte spørsmål ved praksisen vi har fulgt i en årrekke for en av våre beboere. Hva er begrunnelsen for at vi nekter beboeren morgenkaffen hun ønsker seg, og som hun gang på gang ber om å få? Det er jo mange av oss som trenger en kaffekopp for å våkne på morgenen.

Morgenkaffen, forts. I refleksjonen i gruppen denne dagen kommer det fram at tjenestemottakeren har faste rutiner som et ledd i å opprettholde ADL ferdigheter og at dette er en del av rutinen; ingen morgenkaffe før morgenstell, frokost og tannpuss er gjennomført. I drøftingen kommer det fram at dette er en praksis som kan føres 20–30 år tilbake i tid, til den gang tjenestemottaker bodde i institusjon. I refleksjonen rundt situasjonen i dag blir det stilt spørsmål ved hvorfor dette fremdeles opprettholdes. Har hun ikke tilegnet seg disse ferdighetene godt nok gjennom alle disse årene? Hvordan kan vi forsvare å nekte henne morgenkaffen hun ønsker seg? Resultatet av refleksjonen er at vi i dag tilbyr beboeren en kopp kaffe når hun står opp. Den koser hun seg med i sofaen foran Frokost-TV før hun går på badet.

Mens pasienter, brukere og pårørende ofte ble betraktet som et problem for oss, har etikkarbeidet ført til at vi nå ser på dem som personer med ressurser.

Suksesskriterier Forankring –Forpliktende/på planen/faste arenaer og tider –Leder pådriver –De ansattes behov og utfordringer –En egen satsning (apropos etikk- og kvalitetsutvalg) Tid (fast hver 14. dag, 1-1,5 time) og ressurser SME-malen Konkrete problemer/løsningsorienterte drøftinger Tverrfaglighet Kompetanse (avdeling, kommune og nasjonalt) –Alle + etikk-veilederskole (co-veiledning m.m.)

Hva kunne vært gjort annerledes? Kriterier for utvelgelse av etikk-veiledere Dedikert tid/vikar (spesielt viktig i oppstarten) Involvere lederne på alle enheter og avdelinger fra starten (vente med oppstart der dette ikke er mulig) Case fokus (enda tidligere) Dokumentasjon/logg – spredning? Juss-kompetanse / de vanskeligste sakene (KEK/kommunen) Kobling til KEK/blikk utenfra Pasienter og pårørende Legene? Psykisk helsearbeid og rus

Hva vet vi ikke? Representativitet? Generaliserbarhet? Kvalitet? Pasient og pårørende? Andre aktuelle parametre (for eksempel sykemelding, turnover)