Etisk kompetanseheving i Stange kommune

Presentasjon om: "Etisk kompetanseheving i Stange kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etisk kompetanseheving i Stange kommune
Hanne N Hollekim

2 Starten ”Fra etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etisk refleksjonsgrupper” Hanne N Hollekim

3 Ottestad sykehjem Bygget i 1999 48 pasientrom
Tilbud om langtidsopphold og korttidsopphold Somatiske enheter og enhet for personer med demens. Hanne N Hollekim Hanne N Hollekim 3

4 Ottestad sykehjem deltok i ”Samarbeid om etisk kompetanseheving” pulje 2 på vegne av Stange kommune Prosjektet ble knyttet tett sammen med prosjektet ”Implementering av palliativ standard ved Ottestad sykehjem ”Prosjektperiode: vår 2009 – høst 2010 Begge prosjektene har vi også under paraplyen ”undervisningssykehjemmet i Hedmark, med den forventning om spredning av erfaringer med andre kommuner i Hedmark fylke. Første del av prosjektet vårt kaller vi derfor ”etisk refleksjon og palliasjon” Etisk refleksjon og palliasjon Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark Hanne N Hollekim Hanne N Hollekim 4

5 Målsetting for prosjektet:
På Ottestad sykehjem: Etablering og implementering Av etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå på tvers av avdelingene Metoder og verktøy for systematisk etisk refleksjon blir brukt. Etikk på dagsorden i daglige refleksjoner rundt pasienttiltak Kompetanseheving på områdene etikk og etisk refleksjon Hanne N Hollekim

6 Organisering: Egen ressursgruppe i etisk refleksjon 5 ressurspersoner
Satt sammen på tvers av avdelingene 1 avdelingssykepleier i gruppa 3 av ressurspersonene vært på 3 dagers veilederkurs Nordpå Prosjektleder vært modell/støtte/veileder etter behov Disse 4 har et særskilt ansvar for spredning og opplæring av øvrige ansatte ved Ottestad sykehjem i metodene for etisk refleksjon, i tillegg til å lede refleksjonsgruppene. Hanne N Hollekim

7 Kompetansehevende tiltak:
 Veilederkurs i etisk refleksjon KICK OFF/ FAGDAG Internundervisning Videreutdanning ”Med fokus på etisk refleksjonsveiledere”  I forbindelse med dette prosjektet reiste 4 av prosjektgruppens medlemmer på veilederkurs i etisk refleksjon august 2009, på kursstedet Nordpå i Holtålen i Sør-Trøndelag. UnniK AS var arrangør av kurset Hanne N Hollekim Hanne N Hollekim

8 Hvilken betydning kan etisk refleksjonsveiledning ha for opplevelse ev egen kompetanse i etiske spørsmål? En gruppe med 4 sykepleiere ble bedt om å reflektere over hvilken betydning etisk refleksjonsveiledning hadde hatt for deres opplevelse av egen kompetanse i etiske spørsmål i arbeidshverdagen. De hadde i nærmere et år utgjort en ressursgruppe i etisk refleksjon på arbeidsplassen, og hadde i løpet av denne tiden tilegnet seg betydelig mer ferdigheter og erfaring innen både etisk refleksjon og etisk refleksjonsveiledning enn sine øvrige kolleger. Hanne N Hollekim

9 Refleksjonens betydning
Alle sykepleierne i gruppen opplevde etisk refleksjon som et kjærkomment redskap i arbeidshverdagen. De opplevde erfaringen de hadde fått i refleksjonsgruppene, både som veileder og som vanlig deltager, som verdifull når de ble stilt overfor etiske problemstillinger i det daglige. De uttrykte at refleksjonens betydning i seg selv hadde bidratt til at de opplevde økt mestring når de møtte utfordrende etiske situasjoner. Overføringsverdien fra temaer i refleksjonsgruppene de ledet eller deltok i opplevdes som stor, og løsningsfokuset hadde kommet mer i bakgrunnen mens etisk refleksjon hadde tatt en større plass. En av sykepleierne sa at hun kjente at hun oftere ”tok et skritt tilbake og betraktet situasjonen”, - ofte i felles refleksjon med kolleger. Hun kjente ikke lenger like tyngende ansvar for å være den som skulle komme med løsningen, og det i seg selv ga henne en større følelse av mestring og mindre stress i arbeidshverdagen. Etisk refleksjon er det vesentlige i begrepet etisk kompetanse (Eide, T. og E. Aadland, 2009), og det faktum at hun tar seg tid til denne refleksjonen kan tyde på klokskap i etisk utfordrende situasjoner. Likeledes finner vi 16 dette igjen som en del av det etiske grunnlaget som Fagermoen beskriver som et av grunnelementene i begrepet sykepleiekompetanse (Fagermoen, M.S., 1993). Å gjøre valg på pasientenes vegne og se hvilke etiske konsekvenser disse får, krever at man tar seg tid til å reflektere. På en annen side er det lett å se at tiden det tar å ta dette skrittet tilbake og reflektere kan gå på akkord med beslutningsevne som inngår i et av Fagermoens andre grunnelementer; handlingsrepertoar. Beslutningsevne må også være til stede, slik at handling blir satt ut i livet (ibid). I Aadlands etiske refleksjonsmodell, som også kan benyttes i enklere og mindre tidskrevende versjoner, er valg av handlingsalternativ et mål. Hemmeligheten er å unngå diskutere seg ”bort”, men heller ikke handle ubevisst uten refleksjon (Adland, E., 1998). 3.3 Etikkens Hanne N Hollekim

10 Etikkens betydning 09.04.2017 Hanne N Hollekim
Et annet aspekt som kom fram var etikkens betydning i seg selv. Sykepleierne opplevde at etikk som begrep ble mye mer anvendt i avdelingene enn tidligere, både av dem selv og av kollegene. Tankemønsteret hadde endret seg i form av at etiske sider ved utfordrende situasjoner mer automatisk tredde frem i bevisstheten og dermed ble viet et større fokus. Etikk var på en måte blitt mer ufarliggjort. Den etiske dimensjonen av sykepleiekompetanse (Fagermoen, M.S., 1993) kan dermed forstås som styrket, gjennom at vitenreservoaret er fylt med mer kunnskap, forståelse og innsikt i etikk. Det å gjenkjenne etiske problemstillinger og dilemmaer er en forutsetning for i det hele tatt å ha noe å reflektere over, og for å gjenkjenne må man ha erfaring og kompetanse. – Man må med andre ord vite hva man skal se etter og gjenkjenne det man ser. I følge Eide og Aadland fører trening i systematisk etisk refleksjon nettopp til lettere å identifisere situasjoner hvor verdier står på spill (Eide, T. og E. Aadland, 2009). I lys av dette, er sykepleiernes erfaring et tegn på at den etiske refleksjonsveiledningen har hatt betydning, ikke bare for dem selv, men også for kolleger som også deltok jevnlig i refleksjonsgrupper. Et interessant spørsmål er da selvsagt om kollegenes økte bevissthet skyldtes deltagelse i refleksjonsgrupper alene, eller om påvirkning fra disse sykepleierne i det daglige arbeidet med pasientene hadde hatt noen tilleggsbetydning? Hvis det siste er en sannhet, vil det kunne være en bekreftelse på teori om at økt trygghet som fagperson påvirker – og stimulerer til samhandling mellom kolleger (Tveiten, S., 2008). Veiledningens hensikt er å styrke mestringsfølelsen, som henger nøye sammen med trygghet i yrkesutøvelsen (ibid). En av sykepleierne opplevde at refleksjonsveiledningen hadde ført til at hun syntes det var lettere å målbære sine moralske holdninger når hun var på jobb. Hun uttalte: ”Det kan være 17 slitsomt å være holdningsbærende i avdelingen, men nå dreier det seg mer om våre felles holdninger i forhold til pasienten og det vi skal hjelpe ham med”. Denne opplevelsen kan igjen være et tegn på at veiledningen har hatt økt etikkfaglig trygghet som gevinst for henne, og også har generert bedre samarbeid (ibid). På en annen side er holdninger et viktig aspekt ved kompetansebegrepet (Lai, L. m.fl, 1997), og det er viktig ikke å undergrave egne gode moralske holdninger for ”fellesskapets skyld”. Etisk refleksjon kan derimot være med på å finslipe eller eventuelt justere vår moral, akkurat som grammatikk utvikler og korrigerer barnets språk (Heiene, G., 2005). Hvilke holdninger vi har påvirker i høyeste grad det Skaug kaller vår personlige kompetanse (2005). Respekt, empati og også mot til å flagge pasientens autonomi når det er nødvendig er viktige egenskaper som bør inngå i en helsearbeiders personlige kompetanse. For å kunne etterleve Løgstrups etiske fordring, kreves en velutviklet personlig kompetanse. Det er hensynet til den andre som skal være retningsgivende, og man må ha bevissthet om at man ”holder noe av den andres liv i sin hånd” (jfr. Eide H. o., 2007, s 105). Skaug sier også at overføringsverdien av personlig kompetanse ikke skal undervurderes, og denne situasjonen sykepleieren beskriver kan være et godt eksempel på at etisk refleksjon kan skape gode arenaer for nettopp dette. Hanne N Hollekim

11 Veiledningens betydning
Som beskrevet i innledningen deltok disse sykepleierne i ressursgruppen for etisk refleksjon i egen veiledningsgruppe. Alle anså gruppeveiledningen som nyttig for sin egen utvikling som etisk refleksjonsveileder. Både i egen veiledningsgruppe og i refleksjonsgruppene som sykepleierne hadde veiledningsansvar for erfarte de at etisk refleksjonsveiledning ikke handler om å finne svar for problemeieren, men tvert imot la ham eller henne eie sitt eget problem (Tveiten, S., 2008). Denne erkjennelsen opplevde de primært som en lettelse, da det ofte ligger til sykepleierens rolle å finne svar, - både overfor pasienter, pårørende og andre kolleger. Sykepleierne følte seg dermed modigere da etiske problemstillinger ble diskutert i avdelingene, noe som tyder på at veiledningens hensikt, nemlig økt mestringsfølelse, også var på god vei til å bli nådd (jfr. Tveiten, 2008). Sykepleierne jobbet på ulike avdelinger, og selv om de visste hvem hverandre var på forhånd, hadde de ikke noen nære relasjoner seg i mellom. Bang & Heap snakker om relasjonenes betydning i gruppen, uansett om man er kjente eller ukjente for hverandre (2002). Det kan tenkes at nære kollegiale relasjoner på forhånd kunne vært med på å skape trygghet og også fellesskapsfølelse, men det ser ikke ut til 18 at fravær av dette har hatt noen negativ innvirkning på den enkeltes læringsprosess. Det å være flere i ”samme båt” skapte et fellesskap som både opplevdes trygt og utviklende for egen kompetanse på området. En av sykepleierne beskrev det slik: ”det er trygt å være utrygg i gruppen”, noe som tyder på at opplevelsen av et godt gruppeklima var stor. Da vi vet at et anerkjennende miljø i veiledningsgruppen er av stor betydning for den enkeltes erkjennelsesprosess og dermed for faglig utvikling, kan det tenkes at det i denne gruppen var godt klima for akkurat det (jfr. Eide, H. o., 2007, Teslo, Anne-Lise (red), 2000). Hanne N Hollekim

12 Metoder og verktøy Refleksjonsgrupper på tvers av avdelinger
Sekvensiell samtale rundt: Refleksjonskort Praksis Musikk / lyrikk E-læringsprogram Etisk refleksjonsmodell Løsningsfokusert problembehandling Refleksjonsgrupper på avdelingene Etikk-kalendere Verdiforum

13 Metoder / verktøy Refleksjonskort Fra KS Fra UnniK
”Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp” Etisk refleksjon og palliasjon Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark Fra KS Fra UnniK Ottestad sykehjems egne kort (ligger også ute på KS’s nettside) Hanne N Hollekim

14 Målsetting: I Stange kommune: Spredning av kompetanse
og hjelp til opprettelse av etiske refleksjonsgrupper i andre virksomheter i kommunen Opprettelse av etisk komite i Stange kommune Hanne N Hollekim

15 Fortsettelsen..

16 RÅDMANN 3 KOMMUNALSJEFER Organisasjons- Og informasjonsavdeling
Økonomi- og administrasjonsavdeling OPPVEKST 9 barneskoler 3 ungdomsskoler 1 opplærings- og aktivitetssenter 1 barnehagevirksomhet 9 kommunale 10 private 3 private familie- 1 åpen- HELSE OG OMSORG 3 Pleie –og omsorgsdistrikt 2 sykehjem Tjeneste for funksjonshemmede 13 bofellesskap 1 bofellesskap tilpasset mennesker med fysisk funksjonshemming Helse og rehabiliteringsavdeling Barn og familie NAV SAMFUNNSUTVIKLING Plan -, bygg- og oppmålingsavdeling Landbrukskontor Kommunalteknisk avdeling Eiendomsavdeling Jus / politisk sekretariat Kultur- og fritid I tillegg innlemmes fagforeninger og kommunestyre Hanne N Hollekim

17 Forberedelse Invitasjon og påmelding
Oppstartssamtale med deltagende virksomhetsleder /avdelingsleder(e) og ressurspersoner i forkant av oppstart. Aktuelle tema i samtalen: Hva ønsker virksomheten å ha et spesielt fokus på? Er det spesielle etiske utfordringer i akkurat denne virksomheten? Hvordan ser virksomheten ut og hvor mange ressurspersoner er det nyttig å ha ut ifra virksomhetens struktur og størrelse? Avtale om inspirasjons-/motivasjonssamarbeid  Nødvendig informasjon før oppstart . Alle virskomheter/staber ble invitert til å melde seg på 1.pulje i kommunen. denne samtalen kan gjerne kombineres med felles informasjon til ansatte

18 Opplæring Deltagende virksomheter identifiserer sine egne ressurspersoner som blir innlemmet i ei kommunal nettverksgruppe. 3 nettverkssamlinger i løpet av våren, a’ 3-4 timers varighet. Fokus: Opplæring og trening på etisk refleksjon og etisk refleksjonsveiledning Hvordan starte opp /drive etisk refleksjon Mål: Kunne organisere/veilede etisk refleksjonsgrupper i egen avdeling/virksomhet. Hva er etikk Hva er etisk refleksjon Holdninger og verdier Etiske utfordringer Hva er etisk dilemma? Metoder/verktøy for etisk refleksjon Veilederrollen i etisk refleksjonsgrupper Hvordan starte etisk refleksjonsgruppe på min arbeidsplass,

19 Etikk-nettverk Nettverkssamlinger x 4 pr år (90 min varighet)
Erfaringsutveksling i forhold til organisering implementering av etisk refleksjonsgrupper veilederrollen dele metoder og verktøy. Faglig påfyll Etikk-side på kommunens intranettside

20 Felles etikkseminarer for kommunenes ansatte:
Vår 2011 Høst 2011 Dato: Tema: Organisasjonsetikk og ledelse Pernille Næss/Per Kristian Vareide KS Målgruppe: Ledere /ressurspersoner Dato: Ikke fastsatt Tema: Etisk refleksjon/etisk verksted Målgruppe: Ressurspersoner /ledere

21 ”Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring. Læreren som med sitt følge går inn i tempelets skygge, gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet. Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sin visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel”. Kahlil Gibran