Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO? PKO har erfaring med samhandling - Betydning for reformen? Når jeg ikke vet hva jeg vil. (Bilde 2) Så tar jeg en tur med båten! Men det er også slik at når jeg vet hva jeg vil, så tar jeg en tur med båten, for det er jo det jeg stort sett vil: Ta en tur med båten. Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet

Litt om begreper og litt historikk 28.11. 2008

Begrepet ”samhandling” God samhandling = Klar oppgavedeling + målrettet samarbeid God samhandling = klar og omforent arbeidsdeling og konkret ekte samarbeid! 28.11. 2008

Uten samhandling, ingen trebåt! 28.11. 2008

Jo, fordi vi hadde jo jobbet med saken i flere år! 28.11. 2008

28.11. 2008

Legefordeling, årsverk Antall leger 1990 2000 2002 2006 Kommunale legetj. 3 016 3 808 4 151 4 281 Spesialist-helsetj. 5 722 9 289 9 716 11 040 Primærlege-andel 34,5% 29% 29,9% 27,9% Primærleger økt med 42% og leger i spesialisthelse med 93% fra 1990 til 2006 28.11. 2008

28.11. 2008

Utviklingsstrategi for legetjenestene i kommunene Den norske legeforening, KS, Oslo kommune, FFO, SAFO og Helsedirektoratet – November 2008 ”Det er behov for en betydelig opprusting og videreutvikling av legetjenesten i kommunene.” ”Dette er nødvendig dersom kommunehelsetjenesten skal fungere som grunnmuren i det norske helsesystemet og som en likeverdig part i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.” 28.11. 2008

Utviklingsstrategi for kommunelegefunksjonen En bredt sammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av direktoratet i brev av 24.10.07. Ledet av Anders Smith. Åtte høringsuttalelser, men KS har ikke avgitt uttalelse. Hovedpunkter i utredningen: Beskrivelse av utviklingen etter 1984 og situasjonen i dag. Lovverket Kommunelegens roller og arbeidsoppgaver Hvorfor svikter rekrutteringen av kommuneleger? Utvikling og fremtidige arbeidsoppgaver. Forslag til tiltak for å styrke kommunelegerollen Økonomiske og administrative konsekvenser. 28.11. 2008

Virkemidler Juss Penger Pedagogikk Lov Forskrifter Merknader til forskrifter Penger Rammer Øremerking Pedagogikk Kunnskap, ferdigheter, holdninger Nasjonale faglige retningslinjer (lovfortolkning og fagfortolkning) Implementering (kvalitetsforbedringsstrategien) Infrastruktur Media, borgerne, brukerne, pasientene 28.11. 2008

Utvikling av legetjenestene i kommunene Det må stilles nasjonale funksjonskrav og kvalitetskrav til kommunene Fastlegene må knyttes tettere styringsmessig til kommunen Kommuneoverlegen må ha en sentral rolle i styringsdialogen med fastlegene 28.11. 2008

Tenk om vi hadde … Nasjonal IKT Norsk pasientregister (NPR) Samdata Helhetlig informasjonsbehandling i helsetjenesten Sentrale nasjonale helseregistre Sentrale og lokale kvalitetsregistre 28.11. 2008

”Samhandlingsreformen” Primærhelsetjenesten skal styrkes - Økt innsats for å begrense og forebygge sykdom - Ny rolle for kommunene i helsetjenesten Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal bedres Spesialisthelsetjenesten skal spisses Dette er det første lysbildet BIL viste på Losby 21.08.09. 28.11. 2008

Egentlig inneholder reformen flere reformer ”Samhandlingsreform” ”Folkehelsereform” ”Kommunehelsetjenestereform” ”Spesialisthelsetjenesteform” ”Pasientforløpsreform” ”Bærekraftreform” 28.11. 2008

Noen viktige knagger 28.11. 2008

Målene for helsetjenesten skal ikke endres Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt (Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring) 28.11. 2008

Klarere pasientrolle – 13 forløpsgrupper Diabetes Rus Kol Psykisk helse Slag Riktig legemiddelbruk Eldre med sammensatte problemer og lidelser Sykehjemsbeboeren Kreft Rehabilitering Sjeldne sykdommer og funksjonshemminger Multifunksjonshemmede barn Personer med utviklingshemninger Muskel og skjelettsykdommer? (JHI) 28.11. 2008

Lokalmedisinske sentre Før, istedenfor og etter sykehus Forebygging Observasjon og behandling Etterbehandling Rehabilitering Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten 28.11. 2008 19

Kommunestørrelse (innbyggere) 28.11. 2008

Forpliktende avtale mellom kommuner og helseforetak Bø 5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 16 200 Midt-Telemark 28.11. 2008 21

Under arbeid nå 28.11. 2008

Samhandlingsreformen ”Nye oppgaver i kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten”

Målsetting med reformen Oppnå bedre integrerte tjenester Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester – ref. St.meld. nr. 47 Oppnå forebygging og tidlig intervensjon Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom – ref. St.meld. nr. 47 Oppnå en bærekraftig helsetjeneste med samfunnsøkonomisk mer lønnsomme løsninger Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne – ref. St.meld. nr. 47 28.11. 2008

Overflytting av aktivitet fra HFene Polikliniske konsultasjoner/ kontroller Fastleger Dag-behandling Lokal-medisinsk senter Heldøgns- opphold Sykehjem ”Unødvendige” innleggelser Hjemme-sykepleie og -rehabilitering Utskrivingsklare pasienter 28.11. 2008

Målbilde for helse- og omsorgstjenester i kommunene Koordinerende enhet(er) Ledelse (adm og helsefag) Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: Sykepleietjeneste Fysio/ergoterapitjeneste Ernæringstjeneste Legetjeneste Psykisk Legevakt: Styrket bemanning Mer rådgiving pr telefon Flere sykebesøk Lokalmedisinsk senter kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Lindring Lavterskeltilbud: Frisklivstilbud Trygghetsplasser Lavterskel rus/psykisk Ambulante team Fastleger: Forebygging/tidl. intervensjon Overta konsultasjoner fra sykehus Delta mer i legevakt Avlastes av andre profesjoner Lærings- og mestringstilbud 28.11. 2008

Anbefalte strukturelle tiltak i kommunene Ønsket effekt Avtaler og samarbeidsarenaer mellom kommuner og helseforetak og mellom kommuner og internt i kommunen Felles målbilde og forståelse av utfordringer, tydeligere ansvarsfordeling, mindre tid og energi på løpende avklaringer, … Bruk av ”standard” pasientforløp som verktøy også i kommunene Tydelig ansvarsfordeling, raskere behandling og saksbehandling, økt kvalitet for pasientene. Strukturert opplæring av koordinatorer gjennom koordinerende enheter Riktigere og raskere valg av tiltak. Økt kvalitet for pasientene. Satsing på å bygge attraktive kompetansemiljøer Forutsetning for å tiltrekke seg kompetent og effektiv arbeidskraft. Etablering av kvalitetsutvalg Riktig brukt et kraftig verktøy for effektivisering og kvalitetsforbedring Prioriteringsveiledere Sikre hjelp til de som trenger det mest og har mest nytte av det Oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Forutsetning for gode prioriteringer 28.11. 2008

Felles for alle overføringer Implementeringsplan må legges. Pukkelkostnader til investeringer og oppbygging av tilsvarende tjenester i kommunene vil komme. Varierende varighet på implementeringsperiode (og kostnadspukkel). Minst for polikliniske konsultasjoner, lengst for døgnplasser. 28.11. 2008

Gradvis overflytting av aktivitet og kostnader fra spesialisthelsetjenesten Potensialet ser ut til å være stort, men usikkert Anbefaler å starte + etablere måle-parametere for å følge med på at utviklingen går i ønsket retning 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunal helse- og omsorgstjeneste 28.11. 2008

Innhold i et lokalmedisinsk senter (LMS) Ca 20 senger pr 20.000 innbyggere (min. for hensiktsmessig driftsenhet) 4 plasser observasjon 5 plasser behandling 3 plasser hab-/rehabilitering 4 plasser lindrende behandling 4 trygghetsplasser Fordeling må vurderes for hvert senter ut fra lokale behov. Også dagtilbud og kortere konsultasjoner Kan vise/sannsynliggjøre økonomisk effekt av de tre første typene Arbeid i tverrfaglige team Personell: Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, … Kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Tett kobling til legevakt, fastleger og hjemmebaserte tjenester 28.11. 2008

Befolkningsgrunnlag Bør ha minimum 20-30.000 innbyggere for en enhet (gjerne flere) Økonomisk drift, spesielt med tanke på vaktberedskap og ”sjeldne” profesjoner Bygge godt og attraktivt kompetansemiljø En del funksjoner bør ha ennå større befolkningsgrunnlag (50-60.000) 28.11. 2008

Styrking av eksisterende tjenester Lovfestede tjenester i dag, men i noen tilfelle svakt implementert Tjeneste Ønsket effekt Sykepleietjenesten (i og utenfor institusjon) Redusere innleggelser i kommunale institusjoner, forhindre komplikasjoner og innleggelser i sykehus Allmennlegetjeneste (i og utenfor institusjon) Gi et verdig tilbud. Redusere innleggelser i kommunale institusjoner, forhindre komplikasjoner og innleggelser i sykehus Fastlegeordningen Redusere belastning på sykehus. Hindre eller forsinke sykdom, redusere behov for dyre tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser. Legevakt Redusere innleggelser i kommunale institusjoner og i sykehus Habilitering/rehabilitering Øke mestring. Hindre eller forsinke forverring av tilstanden, redusere behov for kommunale tiltak og (re)innleggelser i sykehus. 28.11. 2008

Nye tjenester Foreslås (på sikt?) innført som lovfestede tjenester Ønsket effekt Observasjons- og akuttplasser Hindre eller forskyve sykdom eller forverring av sykdom. Redusere sykehusinnleggelser. Behandlingstilbud Redusere sykehusinnleggelser, redusere reisekostnader, lavere kostnadsnivå? Etterbehandlingstilbud Øke andel som kan komme hjem igjen istedenfor på sykehjem. Redusere reinnleggelser i sykehus. Lavterskeltilbud (friskliv, rus/psykisk, trygghetsplasser) Hindre eller forsinke sykdom, redusere behov for dyre tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser Tverrfaglige proaktive team Hindre eller forsinke sykdom eller forverring av sykdom, redusere behov for dyre tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser Lærings- og mestringstilbud for kronisk syke Hindre eller forsinke forverring av sykdommen, redusere behov for tiltak i kommunen og for sykehusinnleggelser 28.11. 2008

Lovarbeidet 28.11. 2008

Lovarbeid og høringer under HOD Ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene Varslet i St. meld. Nr 47 (2008 – 2009) Sendes på høring i september 2010 sammen med Nasjonal helse- og omsorgsplan Ny folkehelselov Sendes også på høring i september 2010 28.11. 2008

Lovarbeid og høringer under KRD - Samkommune Ny modell for interkommunalt samarbeid - interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver og tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver.    Sendt på høring26/4, med frist 2/8. Om det bør åpne for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere Om det bør stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune Om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Blir dette bra for helsetjenesten, for helsekommuner? 28.11. 2008

NHOP 28.11. 2008

Nasjonal helse- og omsorgsplan bakgrunn: Soria Moria I: Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert 4. år St. meld. nr. 47 – Samhandlingsreformen: Nasjonal helseplan skal utvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjeneste Soria Moria II: Nasjonal helseplan skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten 28.11. 2008 38

Nasjonal helseplan 2007 - 2010 Nåværende helseplan lagt fram som del av statsbudsjettet for 2006-2007 Statusbeskrivelse, områder for oppfølging Har ikke spilt den ønskede rolle som operativt plandokument Nødvendig med ny vurdering av innretning og form på Nasjonal helse- og omsorgsplan 28.11. 2008

Innretning av Nasjonal helse- og omsorgsplan Behov for å beskrive rammer for utvikling av sykehusene, oppfølging av samhandlingsreformen, oppfølging av Omsorg 2015 og andre politiske prosesser Behov for å adressere de store prioriteringsutfordringene som følge av demografisk utvikling, ny teknologi og endret sykdomspanorama. Samhandlingsreformen adresserer en del av disse utfordringene, men det er behov for å se utfordringsbildet i et større perspektiv Involvere Stortinget i en reell prioriteringsdebatt 28.11. 2008

Viktige temaer i Nasjonal helse- og omsorgsplan Et bredt folkehelsearbeid Oppfølging av Samhandlingsreformen Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten/sykehusene Videreutvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester Tannhelse Viktige innsatsfaktorer Personell og kompetanse IKT og medisinsk teknologi Forskning og innovasjon 28.11. 2008

Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO Samhandlingsreformen vedtatt i Stortinget - Betydning for PKO? PKO har erfaring med samhandling - Betydning for reformen? Når jeg ikke vet hva jeg vil. (Bilde 2) Så tar jeg en tur med båten! Men det er også slik at når jeg vet hva jeg vil, så tar jeg en tur med båten, for det er jo det jeg stort sett vil: Ta en tur med båten.