Bibliotek og informasjonsøkonomi Hva ligger i faget?

BoS 22 sammenlignet med 1.år og 2.år Første år: Makroperspektiv: Det institusjonelle og juridiske rammeverket. Historie. Kulturpolitikk Annet år: Én grunnleggende prosess knyttet til planlegging av bibliotekinstitusjoner. Bibliotekenes samfunnsøknomiske rolle Tredje år: Kombinasjon av dypdykk

Prestasjonsmåling og resultatvurderinger Prestasjonsmåling og resultatvurdering er integrerte element i en planleggingsprosess som omfatter: - Formulering av mål - Valg av virkemidler - Iverksetting - Evaluering av effekter - revidering av mål

Hvordan kan vi si noe om kvaliteten på bibliotektjenester Finnes det objektive, kvantifiserbare mål? Sier ressurser, for eksempel samlingsstørrelse, antall ansatte, antall PC’er noe om kvalitet? Er ekspertvurderinger valide uttrykk for kvalitet? Hva med brukervurderinger? Eiervurderinger?

Kvalitetsvurdering skjer i et komplekst spenningsfelt mellom Krav fra oppdragsgivere og de politiske omgivelsene: Mer bibliotek (skole, helse….) for hver kroner Biblioteksfaglige normer, verdier og vurderingskriterier Krav fra brukere Leverandører

Utviklingstendensen ser ut til å være Økt ansvar på de enkelte institusjonene - desentralisering og resultat-ansvar. Derfor: økt variasjon sammenlignet med tidligere sentralstyring Svekkelse av profesjonene for å etablere ett felles rammeverk for ulike institusjoners planlegging - universelle trender og moter. Derfor: uniformering - økt likhet

Bibliotekene - en kompleks institusjonstype Bibliotekenes begrunnelse er knyttet til fundamentale politiske verdier, for eksempel likhet - aksiomatiske verdier Bibliotekene er instrumenter for å effektivisere utdanning, forskning, forvaltning, produksjon - leverer de ikke varene, forsvinner deres begrunnelse

Rotsystemet i bibliotekenes verdigrunnlag Det aristokratiske borgerskapets nasjonsbyggingsprosjekt Industriborgerskapets moderniserings- og demokratiseringsprosjekt Arbeiderbevegelsens frigjøringsprosjekt Utdanningssamfunnet Kunnskaps- og informasjonssamfunnet

Alle tradisjonene finner vi igjen i dag - og alle utfordres Nasjonsbyggingsprosjektet og framveksten av bibliotek: Arv - UB’ene - NB’ene Industrialisering - modernisering - sosial mobilititet: Bibliotekene som moderniserings- og frigjøringsagenter. Arv: Folkebibliotekene Bibliotekene som upartiske redskap for demokratiet

Den verdimessige arven fortsetter.. Utdanningssamfunnet og bibliotekenes nye rolle Fra dannelse og formidling av et felles verdigrunnlag til kulturell pluralisme Informasjon og kunnskap som vare: bibliotekene og markedsliberalismen - en ny bibliotekartype