F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G 16.10.03Rikets tilstand, ITU-konferansen1 Prosjektleder Vibeke.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Forside/oversikt Fag / tema Samfunnsfag, Norsk, Engelsk Trinn 5. trinn
NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Forskning og utvikling
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Skole – hjem samarbeid.
Webmarkedsføring som virker FRIundersøkelsen 2012 Spørreundersøkelse pr. epost ved skoleslutt skoleåret Til alle lærere med klasser.
Engebråten skole 2008/09 Skrevet av Cathrine Juul
Mzoon – for fremtidens filmskapere?  Hvilken funksjon mzoon har, og i hvilken grad den kan sees på som en digital læringsressurs?  Hvilke former for.
Webmarkedsføring som virker FRIundersøkelsen 2010.
Pilotprosjektet så langt
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge En sammenlikning mellom elever.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Flipped Classroom – Omvendt klasserom
Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Kapittel 14 Simulering.
Bedre resultater på ro og orden Bedre resultater i alle fag
LOFSRUD SKOLE Lofsrud skole Kunnskap - muligheter - trivsel
 Strengths:  Intern faktorer ◦ Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og.
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Webmarkedsføring som virker FRI-undersøkelsen 2013 Spørreundersøkelse pr. epost ved skoleslutt skoleåret Til alle lærere med.
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G www.itu.no1 Skole for digital kompetanse Om fremtidig.
2 SK Arbeidsseminar om LMS 1 Erfaringer med bruk av LMS og noen spørsmål Jan-Arve Overland
Nettassistert undervisning på Tranberg vid. Skole Gjøvik Et forsøk i engelsk VK2, finansiert av fylkeskommunen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
LP og evidens i undervisningen
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
Gutter og jenter i klasserommet, erfaringer fra praksis.
Berit Bratholm BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Skole for digital kompetanse 9K´s forankringsseminar Tove Kristiansen Konsulent og Leder av arbeidsgruppen: ”Fremtidig behov for bredbånd i skolen”
Webmarkedsføring som virker FRIundersøkelsen 2014 Spørreundersøkelse pr. epost ved skoleslutt skoleåret Til alle lærere med klasser.
Tekstbehandleren som planleggingsverktøy Basert på opplegg av VB For A /06.
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Høgskolen i Oslo IKT-revolusjonen i mitt lærerliv! Digitale presentasjoner i eget arbeid Forelesning for A05 Hanne Christensen Monica Johannesen.
Case 1: Etiske dilemmaer ved bruk av IKT i skolen
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Førskoledag 15. juni Hordvik skole
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
11. februar 2015 FORELDREMØTE PÅ 10. TRINN 1. 1.Aktivitetsplan/halvårsplaner 2.Eksamensordningen – muntlig og skriftlig 3.Elevundersøkelsen 2014/2015.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
IKT-ABC En strategi for skoleledelse med IKT
Utskrift av presentasjonen:

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen1 Prosjektleder Vibeke Kløvstad, ITU Prosjektmedarbeider/forsker Tove Kristiansen, konsulent Forsker Ola Erstad, ITU Ole-Fredrik Ugland, Forskningsleder TNS Gallup www.itu.no1 F O RS K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G

Rikets tilstand, ITU-konferansen2 Hva er ITU Monitor…  Longitudinell kartlegging - spore endring over tid  Monitoren skal kartlegge hvert andre år. Ny kartlegging  Skolens aktører - få informasjon om bruk av IKT på bred basis i den norske skolen  Policy - hvordan er utviklingen i Norge sammenlignet med andre land?  Forskning og utvikling - hvilke temaer bør vi rette fokus mot?  Konkrete tiltak og anbefalinger - strategier i forhold til drivkrefter og barrierer  To målgrupper – seks kategorier informanter  Elever, lærere, skoleleder/rektor, IKT-ansvarlig, foresatte.  Forskere og (policy-) eksperter.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen3 Informanter Elever Lærere Rektor IKT-ansvarlig Foresatte Eksperter Bruksmønster Tid Bruk i fag Bruk utenom fag Anvendelser Forklaringsområder Digital kompetanse Tilgang Skoleledelse Digitalt innhold Evaluering Oversikt Struktur i tilstandsrapport

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen4 TID brukt ved datamaskin på skolen Begrenset bruk 50% av elevene bruker PC mindre enn 1 time per uke Lærerne bruker PC noe mer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen5 Elevenes bruk av PC hjemme Vesentlig mer bruk av PC hjemme enn på skolen

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen6 Bruk av IKT i fag

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen7 Læreres bruk av datamaskin

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen8 Hvilke anvendelser blir brukt?  En lang rekke anvendelser blir IKKE brukt!  Internettsøk og tekstbehandling dominerer både læreres og elevers bruk.  I tilegg brukes ”skrive/kopiere tekst”, ”se på bilder”, ”lage enkle presentasjoner”.  Mer multimediale anvendelser brukes i svært liten grad, særlig blant lærerne

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen9  Liten TID til PC-bruk i skolen  Liten bruk av PC i FAG  Lærerne bruker PC til forberedelser og administrative oppgaver  FÅ anvendelser blir brukt  Elevene bruker mer tid og mer avanserte anvendelser hjemme enn på skolen Bruksmønsteret viser at IKT i liten grad er integrert og brukt i fagene Bruksmønster

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen10 Er tilgangen på IKT for dårlig? Eksisterer det for lav digital kompetanse? Er det manglende satsning fra skoleledelsen? Er mangel på digitalt innhold et hinder? Er det manglende endring av evalueringsformer? Forklaringsfaktorer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen11 Er tilgangen på IKT for dårlig? A) Tilgang på maskinvare  PC-tetthet :  3 elever per maskin i VK 1  6 elever per maskin i 9. klasse  9 elever per maskin i 7. klasse  Maskinenes yteevne relativt god  Særlig bra på VK1  Maskinenes plassering:  Grunnskolemaskinene i klasserommet  VK1 maskinene i datarom

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen12 B) Tilgang på nettforbindelse ”Hastighet og kapasitet på maskiner og nett for langsom”

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen13 Er den digitale kompetansen blant lærerne for svak? Lærere har enkle ferdigheter – men disse brukes ikke i under- visningen.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen14 Lærernes digitale kompetanse  Over 6 av 10 lærere mener de har generelt god kunnskap (73 % av elevene).  Mest erfaring med enkle tjenester og applikasjoner – ikke avansert bruk av IKT.  1/3 av lærerne ganske eller svært dårlig kunnskap om datamaskiner.  90 % av lærerne ønsker å vite mer om mulighetene som datamaskiner gir.  87 % av lærerne mener at videreutdanning om datamaskiner må bli obligatorisk.  Lærerne mangler kompetanse i utnyttelse av IKT i undervisningen.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen15 Er det manglende satsning fra skoleledelsen?  55 % av videregående skole har IKT-visjon (33 og 35% lavere trinn)  De fleste skolene har IKT-plan  IKT-investeringsplan varierende med utdanningsnivå  Vgs er mer aktive på alle typer IKT-prosjekter  Rektorene jevnt over engasjerte  Ønske om å forberede elevene for informasjonssamfunnet, syv av ti rektorer.  Sterkest satsning blant skoleledere ved videregående skole.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen16 Er mangelen på digitalt innhold et hinder?  Internett (85 %) anses som like viktig for informasjons- innhenting som skolebøker (84 %) og læreren (76 %)  44 % av elevene i 9. kl. og VK 1 bruker infosøk 1-2 ganger i undervisning.  Aviser/TV, spill og ungdomssider + andre sider.  I underkant av 70 % sier at de aldri oppsøker skolesider laget for skolefag.  80 % av skolene har ingen planer for egenutvikling av digitalt læringsmateriale.  Lite bruk av annet digitalt innhold enn Internett.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen17 Er det manglende endring av evalueringsformer?  7 av 10 elever lagrer arbeider i egen mappe på skolens maskin.  I snitt er det 5, 7 % som daglig bruker mappene sine (10 % av VK 1).  I snitt er det 2 av 10 elever som aldri henter frem egne arbeider lagret i personlige mapper på skolens datamaskin.  80 % av skolene har ikke plan for innføring av digitale prøver og eksamener  Skolene har begrenset bruk av digitale evalueringsformer.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen18 Mange ser potensialet i bruk av IKT  Lærere:  Bidrar til å gjøre undervisningen mer variert (72,8%)  Kan lettere differensiere undervisningen (65,3%)  Fremmer elevsamarbeid (50%)  Elever:  Lettere å tilpasse skolearbeidet til mine interesser og erfaringer (58,8%)  Lett å holde orden i skolearbeidene mine (72,5%)  Foresatte:  Gjør undervisningen mer spennende (91,4%)