IKT-ABC En strategi for skoleledelse med IKT

Presentasjon om: "IKT-ABC En strategi for skoleledelse med IKT"— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT-ABC En strategi for skoleledelse med IKT
Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC

2 Bakgrunn og mål Hva IKT-ABC er en informasjons- og veiledningspakke for skoleledere og -eiere for utarbeidelse av IKT-strategier og handlingsplaner. IKT-strategien skal ha en helhetlig tilnærming til IKT Pedagogikk Organisasjon Teknologi Det gode utgangspunktet for enhver IKT-satsing

3 Forskning Viser IKT-ABC er utarbeidet på basis av resultater fra ITUs virksomhet fra 1997 til 2004 Omfattende prosjekter som PILOT konkluderer med at skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT. Studiet viser at elevenes læringsutbytte øker ved blant annet at faglig bruk av IKT øker PLUTO konkluderer med at for flere av lærerutdanningsmiljøene har helhetlig omstilling med IKT vært svært kraftfull Enkelt stående prosjekter som IKT i flerkulturelle skoler, Nesodden vgs. m. fl.

4 37 % av elevene bruker datamaskiner mer enn en time
ELEVERS OG LÆRERES TID BRUKT VED DATAMASKIN PÅ SKOLEN I UNDERVISNINGSSAMMENHENG I LØPET AV EN UKE Prosent av elever og lærere Begrenset bruk 37 % av elevene bruker datamaskiner mer enn en time 50 % av lærerne bruker datamaskiner mellom 1-6 timer

5 Vesentlig mer bruk av datamaskiner hjemme enn på skolen
HVOR MANGE TIMER BRUKER DU VED DATAMASKIN HJEMME OG PÅ SKOLEN ? Prosent av elever Vesentlig mer bruk av datamaskiner hjemme enn på skolen Så godt som alle elever bruker IKT utenfor skolen

6 Elevers og lærers bruk og ferdigheter på skolen og hjemme
ITU Monitor 2003 Elevers og lærers bruk og ferdigheter på skolen og hjemme Elevene anser sine ferdigheter som bedre enn lærerne særlig når det gjelder avansert bruk av datamaskin Liten TID brukt på IKT i skolen Begrenset bruk av IKT integrert i fagene Det er få og enkle anvendelsesområder som blir utnyttet i norsk skole anno 2003 Elevene bruker mer tid og er mer avanserte brukere på datamaskinen hjemme enn på skolen Lærerne bruker datamaskin til egen forberedelse og ikke integrert i undervisningen Hovedfunnene viser at IKT i liten grad er integrert i skolen og at elevene utvikler sin digitale kompetanse hjemme

7 Utfordringer i forhold til å øke bruken
Tilgang på datamaskiner og nettverk Nye evalueringsformer og varierte arbeidsformer Bruk av digitale mapper Øke det faglige digitale innhold Satsning på lærernes IKT-kompetanse

8 Ufordringer for å øke pedagogisk bruk av IKT i norsk skole
Til syvende og sist : Skolelederne må satse målrettet og systematisk på IKT. Skoler med IKT-planer som evalueres hyppig og som har utviklet en klar visjon for sitt arbeid med IKT klarer å øke den pedagogiske bruken av IKT. Det er behov for en IKT-ABC på alle skoler i Norge!

9 Bakgrunn og mål Mål Kortsiktig IKT-ABC skal våren 2004 være klar til bruk for grunnskolen (både barne- og ungdomstrinnet). Langsiktig IKT-ABC skal heve nivået blant norske skoleledere innen strategisk bruk av IKT og bidra til at alle skoler i Norge har en godkjent plan for bruk av IKT. IKT-ABC skal tilby et utdannings- og veiledningsprogram rettet mot skoleledere som ønsker å utnytte IKT på en pedagogisk god måte ved sin skole.

10

11 Bakgrunn og mål Fremdriftsplan

12 IKT-ABC Veiledningsmateriellet

13 Veiledningsmaterialet
Veiledningsbøker

14 Nettsted Eksempler fra andre skoler Maler Klasserom Innlevering
Veiledningsmaterialet Nettsted Eksempler fra andre skoler Maler Klasserom Innlevering Tilbakemeldinger Elæring Klasserom Diskusjonsgrupper Dokumentarkiv

15 Kurs og oppfølging Kurs
Veiledningsmaterialet Kurs og oppfølging Kurs To dagers samling med innføring i strategiarbeid og prosess Veiledningstjeneste Individuell oppfølging og veiledning mellom samlingene Evaluering av innleveringer Godkjenning

16 IV. Strategimodell Hvordan gjør vi det?

17 Strategiarbeidet som prosjekt
Definere og planlegge Strategiarbeidet som prosjekt Bakgrunn Mål Avgrensninger Kritiske suksessfaktorer Leveranser Tidsplan og milepæler Organisering

18 Organisering Oppdragsgiver/Styringsgruppe Hvem bør være prosjektleder?
Definere og planlegge Organisering Oppdragsgiver/Styringsgruppe Hvem bør være prosjektleder? Forankring Team sammensetning Størrelse på grupper Beslutte Lede Produsere Forankre

19 Prosessen Situasjons- Handlingsplan beskrivelse Mål Kritiske suksess
Strategimodellen Prosessen Budsjett Kritiske suksess faktorer - Styrker - Svakheter - Muligheter - Trusler Mål Strategi Visjon Prosjektplan med milepæler Handlingsplan Resultat Evaluering Handling “Snurpenot” Sortering Internt Eksternt Situasjons- beskrivelse Hva Hvem Når Gå kort i gjennom hele prosessen Sit.besk utgangpunktet SWOT, Styrker, svakheter, muligheter, trusler Visjon Måls og strategier, hva og hvordan

20 Eksempel Styrker Svakheter Muligheter Trusler Kritiske suksessfaktorer
Stor interesse for å bruke IKT i undervisning Vilje fra ledelse til satsing på IKT Godt arbeidsmiljø IT-ansvarlig har IKT-pedagogisk spisskompetanse Gammel maskinpark Ingen velfungerende IT-support Ofte tekniske problemer Lite erfaring med bruk av IKT i undervisning Lærerne har dårlig tilgang til PC Variabel IKT-kunnskap i lærerstaben Muligheter Trusler Mer organisert og målrettet opplæring (LærerIKT/Datakortet) Fokusert strategiutvikling ved hjelp av IKT-ABC (ny helhetlig IKT-plan) Effektivisere driften av IKT ved bedret intern samordning på skolen og samarbeid med kommunen Tettere samarbeid med lokalmiljø i skoleprosjekter Lite kommunale midler til IKT-satsing på skolene Økt investeringsbehov med manglende inndekning fra kommunen på kostnadssiden Mer bruk av IKT øker drifts- og supportkostnadene Noe motstand til bruk av IKT blant enkelte lærere

21 Hvorfor Visjon Mål og strategier Dagens situasjon Visjon 16.09.2018

22 Visjon Visjon - eksempel ITU-skolen skal være Norges fremste skole innen pedagogisk bruk av IKT. Elever, lærere og foreldre skal oppleve at IKT er integrert i hele skolens virksomhet. På Kirkhaugen skole er IKT en del av den verden danningsarbeidet foregår i. Elever og lærere ved Hommelvik ungdomsskole mestrer og utnytter IKT i aktiv samhandling, kommunikasjon og læring.

23 Prosessen Situasjons- Handlingsplan beskrivelse Mål Kritiske suksess
Strategimodellen Prosessen Budsjett Kritiske suksess faktorer - Styrker - Svakheter - Muligheter - Trusler Mål Strategi Visjon Prosjektplan med milepæler Handlingsplan Resultat Evaluering Handling “Snurpenot” Sortering Internt Eksternt Situasjons- beskrivelse Hva Hvem Når Fokuser på at dette er en vanlig startegiprosess, men noe forenklet. Det unike er at vi anvender prosessen på skolens virkelighet og har skreddersydd den mot dette

24 Fem innsatsområder Pedagogisk bruk av IKT Lærernes kompetanseutvikling
Elevenes bruk av IKT Organisering og tilrettelegging Infrastruktur og programvare

25 Eksempel Målformulering Strategi Digitale læremidler
Definere de ulike faggruppers behov ut fra de undervisningsmål som eksisterer i fagene. Læringsressurser skal gjøres tilgjengelig elektronisk. Det må utarbeides rutiner for håndtering av egenutviklede læringsressurser. Digitale læremidler skal være tilgjengelig for alle faggrupper. Gjennomføring av undervisning Digitale ressurser skal inngå som en naturlig kilde for informasjonsinnhenting. Bruke IKT til informasjonsbearbeiding Lagre informasjon, dokumenter og andre medier elektronisk. Digitale ressurser skal være integrert i læringsprosessen. Første eksempel mål og trategier

26 Læringsressurser skal gjøres tilgjengelig elektronisk.
Målformulering Strategi Digitale læremidler Definere de ulike faggruppers behov ut fra de undervisningsmål som eksisterer i fagene. Læringsressurser skal gjøres tilgjengelig elektronisk. Det må utarbeides rutiner for håndtering av egenutviklede læringsressurser. Digitale læremidler skal være tilgjengelig for alle faggrupper. Hva Hvem Når Status Holde møte med faggruppene for kartlegging av behov for digitale læremidler i de ulike fagene Anne Lage oversikt over faggruppenes behov for digitale læremidler. Definere hvilke vi har allerede og de som eventuelt må kjøpes inn. Prioritere, velge og kjøpe inn Installere programvare på server Geir Utarbeide rutiner for utlån av læringsressurser Utarbeide rutiner for håndtering av læringsressurser som er egenutviklet Eksempel med handlingsplan. Fra overrodnet til detaljert

27 Eksempler Kirkhaugen Mål Strategi IKT-plattform
Skolen skal ha en funksjonell og standardisert IKT-plattform (maskin- og programvare) for å nå skolens læringsmål. Alle skolens maskiner skal kunne kommunisere med hverandre i nettverk. Det skal være en nettverkskontakt i alle undervisnings- og arbeidsrom. Standard programvarepakke skal finnes på alle maskiner, og være mest mulig kompatibel med det som finnes hjemme hos elevene. Nettverket skal sikres mot sabotasje, uhell og uønsket innsyn. Stabil drift Skolens IKT systemer skal fungere og være tilgjengelige. Skolen skal ha flere personer som har ansvar for vedlikehold og stabil drift av IKT-parken. Kjøpe ekstern støtte etter behov. Det skal være enkelt å rapportere eventuelle feil på systemene.

28 Eksempler Gjesdal Mål Strategi Administrativ programvare
Skolen skal ha en standardisert plattform for administrativ programvare. Administrative oppgaver skal støttes av brukervennlige IKT-verktøy. Viktige beskjeder som angår mange skal publiseres digitalt. Flere personer skal være i stand til å utføre kritiske oppgaver. Brukerkontoer og hjemmekontor Skolen skal tilby elever og lærere brukerkonto, e-post og eget Web-område. Skolen skal skaffer seg et eget domene og web-hotell til hjemmeside og e-post. Videreutvikle system for effektiv håndtering av brukere, e-post og eget lagringsområde.

29 Eksempler veiledning

30 Prosessen Situasjons- Handlingsplan beskrivelse Mål Kritiske suksess
Strategimodellen Prosessen Budsjett Kritiske suksess faktorer - Styrker - Svakheter - Muligheter - Trusler Mål Strategi Visjon Prosjektplan med milepæler Handlingsplan Resultat Evaluering Handling “Snurpenot” Sortering Internt Eksternt Situasjons- beskrivelse Hva Hvem Når

31 Skolenes tilbakemeldinger
Erfaringer Skolenes tilbakemeldinger Fyller et behov for utdanning og oppfølging av skoleledere Prosessen på skolen svært nyttig Overføringsverdi til annet planarbeid Veiledningen har vært nyttig Viktig å møte andre skoler og drøfte felles problemstillinger God struktur, hardt tidspress, mye arbeid

32 Skolenes tilbakemeldinger
Erfaringer Skolenes tilbakemeldinger Vi som er engasjert i IKT-arbeidet og elementene rundt må kanskje innse at den "kollektive IKT-bevissthet" er noe mer ubevisst og fraværende enn vi egentlig ønsker. Anakronismen: de som visste minst protesterte mest.

33 Våre erfaringer Prosessen viktigere enn planen Rektor må delta
Entusiasme Tidsfrister overholdes Stramt opplegg fungerer godt Personlig oppfølging og evaluering kritisk Godkjenning av strategien viktig

34 Erfaringer Sitat IKT ABC er kanskje det mest effektive, inspirerende og lærerike prosjektet skolen vår har deltatt i, men også det mest krevende. Anne-Lise Fagerheim, rektor, Hommelvik ungdomsskole IKT-ABC bærer bud om en ny tid i norsk skole. Nå får skolen en plan som gjør det mulig å arbeide systematisk og målrettet for å gjøre IKT til en integrert del av læringsarbeidet. Bjørn Mannsverk, und.insp. Godøy skule

35 IKT-ABC praktisk informasjon
Tilpasset kursopplegg med maks 12 skoler per kurs Forankret i kommunenes/fylkets planer Fokusert opplegg over måneder Omfattende veiledningsmateriell Tilgang til lukket nettsted på iktabc.no Individuell tilbakemelding og oppfølging Garantert resultat Blir nasjonale foregangsskoler

36