Hvilke reaksjoner hos pasienter og pårørende kan vi møte når noe går galt, og hvordan skal vi takle dem? Norsk Dagkirurgisk Forum 12.1.2008 Øivind Ekeberg.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Mestring og forebygging av depresjon
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Velkommen til kurs Sorg og kriser
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn
Hvordan overleve som personale i skjermet enhet
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
Et økende problem i skolen?
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
HVA GJØR VI NÅR NOE GÅR GALT?
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Barn i sorg og krise Hva er Sorg?
RVTS –Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Spesialrådgiver Elsbeth Jacobs.
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Post 4, sykehuset Levanger
Stress, utbrenning, mobbing
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Årsaker og funksjon Svein Øverland
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
12 Reflekterende lesing.
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Scandinavian Sarcoma Group
Psykiske konsekvenser av misnøye med utseende
Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Cake Q3 Storulykke 1.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Å snakke med seg selv, fali det?
KONFLIKTER ER EN NATURLIG SIDE VED MENNESKELIG KONTAKT
BARNAS BARNEVERN 2020.
Emosjon, spenning, stress
Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten
Skikkethetvurderinger og nemndsarbeid
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Psykologiske følger av misnøye med utseende NOl-LEOOS
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
LANDSKONFERANSE APRIL 2018
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Hvordan møte mennesker i krise?
Utskrift av presentasjonen:

Hvilke reaksjoner hos pasienter og pårørende kan vi møte når noe går galt, og hvordan skal vi takle dem? Norsk Dagkirurgisk Forum 12.1.2008 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Ullevål universitetssykehus

Reaksjonsmønsteret Generelt det samme blant pasienter og pårørende Forskjeller mer knyttet til Personlighet Situasjon

Vanlige psykiatrisk problemer i en somatisk avdeling Krisereaksjoner Angst Depresjon Smerter Bevissthetsforstyrrelser Psykoser/urotilstander Suicidfare Etiske problemer Personalproblemer

Kriser Kan utløses av Trussel eller skade mot egen kropp Familieforandringer Endret sosial situasjon Nedsatt selvråderett Vitneopplevelser

Krisereaksjoner preges av Psykiske reaksjoner Alt eller intet tenkning Innsnevret sansning Tilstivnet tankegang Handlingslammelse Impulshandling Angst Depresjon Søvnløshet

Fysiske reaksjoner Svette Hjertebank Hodepine Svimmelhet Synsforstyrrelser Magesymptomer

Tilpasningsforstyrrelser (F 43) Akutt belastningslidelse Varighet inntil tre dager Tilpasningsforstyrrelse Varighet inntil seks måneder Post traumatisk stresslidelse (PTSD)  

Post Traumatic Stress Disorder (PTSD) Reaksjon på Usedvanlig truende eller katastrofal hendelse Som mest sannsynlig ville utløst sterkt ubehag hos de fleste Symptomer Gjenopplevelse, mareritt Unngåelse Autonom aktivering

Risikofaktorer for utvikling av PTSD Graden av opplevd trussel Psykisk opplevelse viktigere enn objektiv fare Varigheten av trusselen Kritisk faktor Årsaken til trusselen Naturen Uhell Feil Forsømmelse Ondskap Graden av kontroll Intervensjon

Sorg Tap av objekt Sjokkfase Reksjonsfase Nyorientering Forsøk på benektning Leting Erkjennelse Reksjonsfase Bearbeiding av tapet Nyorientering Ny tilknytning Gjenopptagelse av interesser

Depresjon eller sorg? Felles faktorer Nedtrykt stemning Søvnproblemer Endret appetitt Redusert interesse for omgivelsene

Faktorer som taler for sorg  Utløst av tap  Fokus på tapt objekt  Rimelig forhold mellom reaksjon og tap  Normal evne til gråt

Faktorer som taler for depresjon  Ingen sikker utløsende årsak (obs, noen ganger reaktiv depresjon)  Fokus på seg selv  Skyld, skam, utilstrekkelighet  Selvbebreidelser  Følelse av håpløshet  Selvmordstanker  Tidligere depresjon  Aggresjon  Manglende evne til gråt (får det ikke til)

Psykisk førstehjelp Etablere trygghet Informasjon, struktur Mestre følelser Tanker Emosjoner Hvis det emosjonelle nivå er over et visst nivå: Redusert evne til oppfatning og forståelse Empati Sette seg inn i en annens opplevelse Bekrefte denne

Psykisk førstehjelp (fortsatt) Akseptere følelser og symptomer Hjelp til å se kriser i øynene (gradvis) Virkelighetsorientering Ingen falsk beroligelse Ikke oppmuntre til å bebreide andre Hjelp til å godta hjelp Praktisk hjelp Klarlegge videre opplegg

Grader av feil Opplevelse av å gjøre feil Egne idealer Hendelig uhell, komplikasjon Feilvurdering Forsømmelse

Hvordan forholde seg til følelsen av å ha gjort feil? Holde det for seg selv? Søke hjelp? Hør på erfarne kollegers vurdering De fleste er for selvkritiske LEDERANSVAR Å HJELPE KOLLEGER SOM HAR GJORT FEIL

Mulig strategi ved feil Inviter til samtale Forutsigbar agenda La klager få snakke ut om Hvordan situasjonen oppfattes Hva klager ønsker Svare og informere Beklage feilen Forklare hvorfor det gikk galt Ikke bruke pasienten som trøster Oppsummere og avslutte

Reaksjoner på feil Personlige Familiære Kollegiale Uformelle Fagforeningens etiske regler Juridiske Irettesettelse Begrensning av rettigheter Tap av lisens Erstatning Strafferettslig

Nye utfordringer ved feil Media Uvant eksponering Ofte ensidig Kan mangle respekt for grenser Politisk fokusering Kombinasjon av disse Særlig belastende

Ledelsen kan oppleves i en dobbeltrolle Hjelper? Forfølger? Avhør? Midlertidig satt ut av funksjon? Videre karriere?

Systemfeil Systemet er så presset at sannsynligheten for feil blir betydelig Tidspress Høy risiko Feilen begås av en eller noen få Risiko for å bli syndebukk Kan medføre lite støtte fra overordnede Spesielt hvis den som gjør feilen har varslet om risikoen  

Jusens ubarmhjertighet Liten feil kan få katastrofale (dødelige) konsekvenser  Feil med døden til følge gir store juridiske følger

Feil ikke bare en følge av uheldige omstendigheter Risikofaktorer Manglende kompetanse Formelt Ikke tilstrekkelig trening For mange oppgaver til realistisk mestring Tretthet Søker ikke hjelp og støtte, solospill Bruk av rusmidler

Ved alvorlig meldepliktig forhold Kontakte avdelingsledelsen Beredskapsgruppe? Jurist Sykepleier Bedriftssykepleier Psykiater Kan gi Råd Støtte Henvisning

Ved feil og misnøye Økende tendens til å klage De fleste er allikevel tilbakeholdne med å klage Særlig ved behov for oppfølging Frykt for dårligere behandling

Konklusjon Feil vil alltid finne sted, men omfanget kan reduseres Personlige egenskaper avgjørende for hvordan feil mestres Lederansvar å gi råd og veiledning til den som gjør feil Den som har gjort feil anbefales å snakke med andre Kultur med åpenhet for å snakke om feil Reduserer trolig omfanget av feil Gjør det trolig lettere å mestre feil