Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen 13.-14.juni 2012 Svein.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Advertisements

Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Ulikheter og variasjoner
Kunnskapsløftet og læringsutbytte - hva bør skoleeiere ta tak i?
Presentasjon av LP-modellen
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Ansvar og prosesser i skolen
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Anne-Karin Sunnevåg Lillehammer Rådgiverkonferansen 2008
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Læringsmiljø Bunntekst.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Samarbeid mellom skole og hjem
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
Kampen skole Vår visjon:
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lokal arbeidstidsavtale
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Forskningsresultater Norske LP-skoler Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse i forbindelse med evaluering av LP-modellen gjennomført.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hvordan lykkes som skoleeier?
Velkommen til et nytt skoleår!
FAU-møte 7. januar 205 Samarbeid skole-hjem.
Foreldremøte 2. trinn
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Opplæringslova.
FORELDREMØTE NYE 8. TRINN ÅSTVEIT SKOLE 23. April 2013
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Delegasjonsreglement
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Foreldremøte Høsten STAVANGER KOMMUNE Jeg skal si litt om: ■ Skole-hjem-samarbeid ■ Gjensidige forventninger ■ Trivsel – læring – mestring – motivasjon.
Et godt psykososialt miljø - i Asker og på Vettre Vi skaper mulighetene! Kompetanse Fellesskap Skaperglede.
§ 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Foreldremøte Kvernevik skole September NY ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Ny organisering av skoledagen Inneværende skoleår prøver vi ut ny organisering.
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Hvordan kan minoritetsorganisasjoner bidra til bedre skole-foreldre samarbeid? v/Whyn Lam, sosialantropolog og styreleder MiR Generelle utfordringer i.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Utskrift av presentasjonen:

Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein Nergaard

§9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar.

§10-8 Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisnings- personale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

§ 9a-1 ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring”

Om kapittel 9a Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende Ikke nok at skolemiljøet er godt, det skal fremme helse, læring og trivsel Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Læring: gode læringsbetingelser Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være For det psykososiale miljø også krav om at miljøet skal være slik at eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet, jf. § 9a-3 (1)

Læreplanens generelle del Opplæringens personale skal fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvaret for elevens utvikling (Det arbeidende mennesket) Skolens oppgave med å utvikle elevene ikke bare faglig, men også personlig og sosialt

Læringsmiljø -begrepet - Forskning med utgangspunkt i læringsutbytte - Input – output modeller - Vanskelig å forklare forskjeller - Hva bidrar til? - Kontekstuelle betingelser –sosialt miljø - Sammenhengen mellom undervisning – prestasjoner - læringsmiljø

Læringsmiljø –begrepet - Andre faktorer i skolen

Læringsmiljø Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø: Klasseledelse Relasjoner lærer-elev Relasjoner elev-elev Mobbing Forventninger til elever Sosial kompetanse Involvering av elever Bruk av regler og konsekvenser Samarbeid hjem-skole Fysisk miljø

Viktige studier Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning (Nordenbo mfl. 2008) Relasjon lærer-elev Klasseledelse Didaktiske kunnskaper John Hattie ”Visible learning”. Hattie (2009) Relasjonen mellom elev og lærer Forventinger og støtte til elevene Direkte instruksjoner og anvendelse av regler Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler Relasjoner elev – elev Foreldres støtte og involvering

Hva bestemmer praksis? Holdninger, verdier, forståelse StrukturerTiltak OrganiseringHandlinger 11

Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO Individualisering -Individualisering av opplæring ved f. eks. individuelle arbeidsplaner, utviklingsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling -Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering -Fokus på indre motivasjon -Vektlegging av individet framfor fellesskapet Bredt perspektiv på TPO Kollektivisering -Samarbeidskultur i den enkelte skole -Inkludering og sosial deltakelse -Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning -Fokus på både ytre og indre motivasjon -Vektlegging på tydelighet og struktur i undervisningen -Læreren som leder

Grunnleggende perspektiver Kategorielt perspektiv Fokus på egenskaper ved elevene Kategorisering i vanske- eller avvikskategorier Spesialpedagogisk tilrettelegging Elever med problemer Relasjonelt perspektiv Fokus på elevenes samhandling med andre Spesielle behov kan betraktes som en konsekvens av sosiale konstruksjoner Vekt på at elevene betraktes som aktører Elever i problemer (Emanuelsson m. fl. 2001) 13

Tilpasset opplæring Individ Gruppe Organisasjon Læring Ledelse Vurdering 14 (G.D.Berg og K.Nes 2007)

Utfordringer for skoleeier -skoleledere Organisasjonskapasitet arbeide målrettet over lang tid utnytte ressurser godt få i stand utviklingsprosesser Hva skal til? Innsyn, etterspørsel, interesse Pisk eller gulrot? Forandringsagenter