Digital kompetanse for alle

Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Den store utfordringen er å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet – uansett utdanningsnivå. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren Programmets visjon ”digital kompetanse for alle” er ambisiøs og må ses i et langsiktig perspektiv. Programmet trekker opp hovedmål og delmål innenfor fire satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Forskning og utvikling For å lykkes må programmet følges opp av konkrete tiltak, og staten vil bidra med tilskuddsmidler for å støtte opp under dette. For øvrig er det skoleeier, universiteter og høyskoler som er ansvarlig for infrastruktur og kompetanseutviklingstiltak innenfor sine sektorer. Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister

Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy –IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet. IKT som katalysator –IKT skal støtte opp under pedagogiske mål og være en katalysator for omstillings- og endringsprosesser i utdanningen. IKT skal stimulere til bruk av nye arbeidsformer og styrke samspillet mellom lærere og lærende. IKT og rask teknologiutvikling –Utdanningssystemet og andre læringsarenaer må speile den raske teknologiske utviklingen og den økende IKT-utbredelsen i samfunnet generelt sett. –Den teknologien som anvendes i utdanningssystemet må være oppdatert. –Satsingen må ta hensyn til utviklingen av nye digitale verktøy og nye teknologiske muligheter. IKT-satsingens resultater og erfaringer –De to foregående planenes resultater og erfaringer utgjør et viktig grunnlag for det nye programmet. Dette er dokumentert gjennom rapportering, evaluering, følgeforskning, ulike konferanser og læringsarenaer, dialog med målgruppene, utredninger og analyser av ulik karakter.

Læring i klasserommet ”Det tradisjonelle klasserom” –Kunnskapsoverføring fra lærer til elev ”Det konstruktivistiske klasserom” –Betydning av elevens egne aktiviteter og konstruksjon av kunnskap –Eleven selv, i samspill med andre, som aktivt må relatere ny kunnskap til hva de kan fra før ”Klasserommet som læringsfelleskap” –Elevene produserer kunnskap som de deler med hverandre –Kunnskapen forankrer elevene i det samfunn de lever i

IKT i de ulike ”klasserommene” ”Det tradisjonelle klasserom” –Drill, øvelser, teknikk, hukommelse, kognitive og tekniske ferdigheter ”Det konstruktivistiske klasserom” –Verktøy som støtter individuell konstruksjon av kunnskap –Visualiseringsverktøy ”Klasserommet som læringsfellesskap” –Informasjon må omformes ved hjelp av refleksjon i læringsfellesskapet