Vekselvirkning mellom menneske og bakterie:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Advertisements

Fra Kolonisering til Kritisk Infeksjon Sårinfeksjonens kontinuum
Utbrudd av matbåren sykdom i Tana
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Fra nukleinsyre til protein
Kjemiske reaksjoner i kroppen, i og utenfor cellene.
Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?
Fagmøte for produsenter i TINE Midt-Norge
Bakteriegenetikk Mutasjoner og rekombinasjon
Gram farging - En mikrobiologisk arbeidsmetode for å skille bakterier med ulike cellevegger En gjennomgang av fargemetoden, og hvorfor ulike bakterier.
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
STRESSRESPONS.
Gener og deres virkemåte
Translasjon Starter når initiell del av mRNA molekylet binder til rRNA i et ribosom. tRNA molekylet med komplementære antikodon binder til eksponerte kodon.
Trygg mat i helseinstitusjoner
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Cytokiner og reguleringsmekanismer Del I
FORDØYELSE EN FORNØYELSE
Hormonproduksjon Hypotalamus Pineal/ kongle Hypofysen Thymus
Pre- og probiotika Randi Vassbotn.
 Det skal være 4 studenter pr. gruppe
Kalsiumhydroksid.
Impetigo-klonen og fucidinresistens
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
Av Joachim og Fredrik Bukspyttkjertelen.
INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:
Regulering av gentranskripsjon
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon
Assistentlege, Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, Oslo
Blodet og immunsystemet
Immunologisk beskyttelse
Lærebok, forelesninger og pensum Lære bok Forelesninger Tilleggslitteratur.
Genetikk Reidun Høines.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Immunforsvaret Oppgaver:
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
Bukspyttkjertelen og binyremargens hormon. Binyremargen Organ Produserer adrenalin Begynner å svette, nervøs, skriker Adrenalinet slipper stoffer direkte.
Arvid Børretzen vaktmeister/dagleg leiar Måleusikkerhet Indikatorbakteriar Barrierar.
Kurs om storfesjukdommer Lom og Del 2.
Huden. Hudens egenskaper og oppgaver Huden er både et organ og et eget organsystem Kroppens største organ Viktige oppgaver: –Beskytte mot stråling, smitte,
MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Mikroskopering! Yoghurt er en levende bakterie-kultur!
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Vev og vevsvæske.
Hva gir oss energi i maten
Fordøyelseskanalen.
Vitaminer og mineraler
Kobber som grunnstoff og helsemessige aspekter
Fra celle til flercellet organisme
Utskrift av presentasjonen:

Vekselvirkning mellom menneske og bakterie: på slimhinner og hud Infeksjon: når bakterien gror i verten (trenger ikke merkes av verten) Sykdom: dersom bakterien forårsaker skade hos verten

Bacterial interactions with mucous membranes Figure: 21-01 Caption: Bacterial interactions with mucous membranes. (a) Loose association. (b) Adhesion. (c) Invasion into submucosal epithelial cells.

Normalflora på hud: Stort sett gram positive (som ikke krever så mye fuktighet): Corynebakterier (Propionebakterium acnes) Staphylococcus arter Acinetobacter (gram negativ) Figure: 21-02 Caption: The human skin. Microorganisms are associated primarily with the sweat ducts and the hair follicles.

Belegg på tannoverflaten: -mikrokolonier (noen typer Streptokokk) -glykoproteiner fra spytt Tykk biofilm: Mange typer bakterier, også anaerobe Karies: Streptococcus sobrinus Streptococcus mutants Figure: 21-05 Caption: Distribution of dental plaque, as revealed by use of a disclosing agent, on brushed (top) and unbrushed (bottom) teeth. The numbers give the total area of dental plaque. The red areas indicate plaque. Note that the plaque builds preferentially near the gum line, first occurring directly adjacent to the mucous membranes of the gingiva.

Figure: 21-08 Caption: The human gastrointestinal tract showing functions and the distribution of nonpathogenic microorganisms usually found in normal (healthy) individuals.

Staphylococcus aureus Streptococcus pneumoniae Nedre luftveier: Ingen Normalflora: Øvre luftveier: Staphylococcus aureus Streptococcus pneumoniae Nedre luftveier: Ingen Urinrør: Escherichia coli Proteus mirabilis (opportunistisk patogene) Skjede: Lactobacillus acidophilus (beskyttende) Figure: 21-10 Caption: The respiratory tract. The upper respiratory tract is populated with a large variety and number of microorganisms, but the lower respiratory tract has relatively few microbial inhabitants, unless there is an ongoing active infection (Figure 26.2).

Figure: 21-12 Caption: Microorganisms and pathogenesis. The presence and even growth of microorganisms on the host does not always lead to disease.

Spesifikke festemekanismer: -Glycocalyx/kapsel/slimlag -Adherens proteiner -Cellevegg komponenter -Fimbrier og pili Invasjon, kolonisering og vekst avhenger av: -evne til å omgå vertens forsvar -tilgang på næring, jern og sporstoffer

Virulens: Evne til å skape sykdom Avhenger av: -invasjonsevne (f.eks Streptococcus pneumoniae) -toksisitet (f.eks. Clostridium tetani) Figure: 21-15 Caption: Comparison of differences in microbial virulence based on the number of cells of Streptococcus pneumoniae or Salmonella typhimurium required to kill mice.

Proteiner (som oftest) som produseres av bakterien Virulensfaktorer: Proteiner (som oftest) som produseres av bakterien og eksporteres for å hjelpe kolonisering of vekst (eks. hyaluronidase som bryter ned et polysakkaridet mellom vertens celler) Exotoxiner (skilles ut av bakterien): -cytolytiske toksiner (forårsaker lysis av vertens celler) AB toksin (to komponenter, B binder til vertscelleoverflaten, A transporteres inn og virker som toksin) Superantigen (stimulerer immunresponsen og forårsaker forsterkede betennelsesreaksjoner) Endotoxin (er en del av bakterien): Forårsaker feber fordi endotoksin stimulerer vertens celler til å frigjøre faktorer som påvirker det temperaturkontrollerende senteret I hjernen. I tillegg: diaré og betennelsesreaksjoner. (eks. Lipopolysakkarid fra gram negative bakteriers yttermembran)

Eksempler på patogene bakterier som produserer AB exotoksiner: Organisme Sykdom Toksin Corynebacterium Difteri Difteritoksin (AB) diphteriae Vibrio cholerae Kolera Enterotoksin (AB) Clostridium botulinum Botulisme Nevrotoksin (AB) Clostridium tetani Stivkrampe Nevrotoksin (AB) Bacillus anthracis Miltbrann Letal faktor (LF), Ødem faktor (EF) og ”protective antigen” (AB)

Vertscellens proteinsyntese avhenger av at elongeringsfaktor 2 henter en t-RNA med aminosyre til ribosomet Figure: 21-18a Caption: The action of diphtheria toxin from Corynebacterium diphtheriae. (a) Elongation factor 2 (EF-2) normally binds to the ribosome and brings an amino acid-charged t-RNA to the ribosome, causing protein elongation.

vertscellens proteinsyntese ved å inaktivere elongeringsfaktor 2 Difteritoksin hemmer vertscellens proteinsyntese ved å inaktivere elongeringsfaktor 2 Kun Corynebacterium diphteriae lysogen med -fag (som bærer tox genet) er patogen Figure: 21-18b Caption: The action of diphtheria toxin from Corynebacterium diphtheriae. (b) Diphtheria toxin binds to the cell membrane, where it is cleaved and the A peptide is internalized. The A peptide catalyzes the ADP-ribosylation of elongation factor 2 . The modified elongation factor no longer aids transfer of amino acids to the growing polypeptide chain, resulting in shutdown of protein synthesis and death of the cell.

Sammentrekning av muskelcelle avhenger av at acetylcholin frigjøres fra nervecelle enden Figure: 21-19a Caption: The action of botulinum toxin from Clostridium botulinum. (a) Upon central nervous stimulation, acetylcholine (A) is normally released from vesicles at the neural side of the motor end plate. Acetylcholine then binds to specific receptors on the muscle, inducing contraction.

Botulinumtoksin hindrer frigjøring av acetylcholin, som resulterer i mangel på sammentrekning i muskelceller Figure: 21-19b Caption: The action of botulinum toxin from Clostridium botulinum. (b) Botulinum toxin acts at the motor end plate to prevent release of acetylcholine (A) from vesicles, resulting in a lack of stimulus to the muscle fibers, irreversible relaxation of the muscles, and flaccid paralysis. (Section 29.5).

Figure: 21-20a Caption: The action of tetanus toxin from Clostridium tetani. (a) Muscle relaxation is normally induced by glycine (G) release from inhibitory interneurons. Glycine acts on the motor neurons to block excitation and release of acetylcholine (A) at the motor end plate.

Figure: 21-20b Caption: The action of tetanus toxin from Clostridium tetani. (b) Tetanus toxin binds to the interneuron to prevent release of glycine from vesicles, resulting in a lack of inhibitory signals to the motor neurons, constant release of acetylcholine to the muscle fibers, irreversible contraction of the muscles, and spastic paralysis. (Section 27.8 and Figure 27.19).

Enterotoxiner: Exotoxiner som virker i tynntarmen. Forårsaker massiv utskillelse av væske. Lages av både patogene i tarmen (eks. Escherichia coli, AB toksin, Vibrio cholerae, AB toksin) og bakterier som forurenser mat (eks. Bacillus cereus , Clostridium perfringens (cytolytisk toksin), Staphylococcus aureus, superantigen).

Figure: 21-21a Caption: Action of cholera enterotoxin. (1) The normal process of ion movement in the intestine and colonization of the epithelium by Vibrio cholerae followed by binding of the enterotoxin by specific interaction with the GM1 ganglioside on host cells. (2) The A-B toxin acts by internalizing the toxic A component and activating adenyl cyclase.

Figure: 21-21b Caption: Action of cholera enterotoxin. (3) leading to disruption of normal sodium influx, (4) loss of into the lumen, and diarrhea. Treatment for cholera is by ion replacement and rehydration therapy. Antibiotic treatment may shorten the course of the disease by limiting V. cholerae growth, but has no effect on toxin that has already been produced.

Vertens forsvarssystemer: Spesifikke (immunrespons) Uspesifikke: inflammasjon og feber Fysiske og kjemiske barrierer Konkurrerende normalflora Figure: 21-23 Caption: Physical, chemical, and anatomical barriers to infection.