Utbrudd av matbåren sykdom i Tana

Presentasjon om: "Utbrudd av matbåren sykdom i Tana"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utbrudd av matbåren sykdom i Tana 5.10.03
Aino Snellman

2 Før det begynte... foreskrift om meldeplikt i juli… utbrudd?
- flere tilfeller enn forventet - to eller flere tilfeller med antatt felles kilde fin ny sameskole med moderne kjøkkenfasiliteter fellesnordisk samisk ungdomsmøte i Tana

3 Legevakt på en rolig søndagmorgen...
Flere blitt magesyk på ungdomsmøtet, ønsker å snakke med vaktlegen Tlf med ledere av organisasjonen Flere syke kom til legevakt (toppen av en isberg...) Rapport fra helsesøstern som hadde informert deltakere om egenbehandling av magesykdom Besøk på sameskolen Andre AMK-alarm...

4 Situasjonen om dagen Ungdomer fra 14 år, de fleste rundt 20, syke barn uten foreldre langt fra hjemmet Symptomer: smerte i magen, diare, kvalme, ikke feber, ikke oppkast, kortvarig sykdomsforløp Spist gryterett, finnbiff, laget på skolekjøkken Brudd på elementære kjøkkenhygieneprinsipper Etterhvert ca 100/ 150 blitt syk Lite toalettkapasitet Lang vei hjem: buss, fly etc

5 Tankegang, spørsmål Mest sannsynlig matbåren sykdom
Oppsporing? Prøver av mat spist Prøver fra pasienter? Behandling? Hvordan organisere dette for 100 personer? Feltlasarett/ hjemreise? Skal møtet avbrytes? Hvem skal varsles? Forhold til media?

6 Tiltak intens søk på internet: matforgiftning, matbåren infeksjon; eget smittevernplan Informasjon om drikking, hygiene, matlaging Kasser av brus Intervju av nøkkelpersoner om mat og sykdomsmønster Møtet fortsatt, deretter raskest mulig hjem Avføringsprøve og CRP av en pasient Utdeling av Imodium til reisen En gutt fik iv veskebehandling før avreise Prøver av mat, begge retter Pressemelding laget, ikke sent Ingen strukturert intervju, men forespørsel om å levere senere deltakerliste med addresser, tlf Valgte å ikke ringe Smittevernvakta Ettertanke: største feil å ikke mobilisere mere helsepersonell, en lege til og sykepleier

7 Meldinger samme kveld Folkehelseinstituttet med skjema ”Varsel om utbrudd av smittsom sykdom” per fax Fax til Næringsmiddeltilsyn, Vadsø Fax til Fylkesmannen/ Fylkeslegen

8 Henvendelser etterpå Masse telefoner, e-post og tekstmeldinger til ansvarlige i ungdomsorganisasjonen Davvi Nuorra om å samarbeide, levere deltakerliste Tlf neste dag fra Fylkeslegen, Næringsmiddeltilsyn, om 2 dager fra Folkehelseinstitutt Media spurte aldrig noe...

9 Samarbeid Næringsmiddeltilynet/ veterinæren kom personlig dagen etter og hentet matprøver, tok over videre utredning og informasjon til skoler og ungdomsorganisasjonen Folkehelseinstituttet tok over skriftlig strukturert intervju av møtedeltakere og videre epidemiologisk utredning av utbruddet

10 Prøvetaking Laboratorieprøver av en pasient: Prøver av mat spist:
Det fantes rester av både gryterett og finnebiff. I tillegg ble det tatt ut prøve av utilberedt finnebiff. Det ble funnet Bacillus cereus i gryteretten og Clostridium perfringens i ferdig finnebiff. Dette er to typer bakterier som har en egen evne til å danne sporer, det vil si at de går i dvale når forholdene blir dårlige (for eksempel under oppvarming). Når forholdene igjen blir bedre livner de til og danner toksiner som gjør mennesker syke. Laboratorieprøver av en pasient: CRP under 10 Avføringsprøve: salmonella neg shigella neg campylobakt neg yersinia neg calicivirus neg I kaosvanskelig å få avføringsprøver

11 Clostridium perfringens
Resultater fra laboratorieundersøkelsene av analysert mat. Resultater per gram kjøtt. Aerobe mikroorg. Bacillus cereus Staphylococcus aureus Clostridium perfringens Blodagar Gryterett – ferdiglaget 2,1 mill > 4 mill 400 40.000 Blandingsflora (overvekst) Finnbiff- ferdiglaget 5500 <100 2 mill 1200 Finnbiff – råstoff -

12 Skriftlig intervju av møtedeltakere/ Folkehelseinstituttet
Davvi Nuorra leverte adresser til 86 av 135 deltakere Standardisert spørreskjema ble sendt ut til disse 86, med påminnelse om ca 2 måneder Svar fra 59 personer (svarandel 69 %) Svarandelen blant menn 57 %, blant kvinner 75 %.

13 Epidemikurve (måltider, innsykningstidspunkt og antall tilfeller)

14 Symptomer ved sykdomstilfeller
Symtpomer N % Diaré 55 93 % Magesmerter 49 86 % Kvalme 48 58 % Feber 40 25 % Andre symptomer 41 24 % Oppkast 44 23 % Smerter ved avføring 22% Ledd/muskelsmerter 20 % Blod i avføring 8 %

15 Konklusjoner Tilberedning av måltider viste kritikkverdige forhold.
Langsom nedkjøling i stor gryte av kjøttet til gryterett og finnbiff gir gode vekstmuligheter. Gryteretten ble oppbevart natten over i romtemperatur. Mye transport av mat mellom forskjellige lokaler. Det kliniske bildet er mest forenlig med en C. Perfringens-forgiftning. Inkubasjonstida til C. Perfringens er forenlig med tidspunkt for eksponering. 96 % av kasusgruppen oppgir å ha spist finnbiff. Dette er den mest sannsynlige smittekilde. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte av tilfellene er forårsaket av B. cereus fra gryteretten. Inkubasjonstida vil også i dette tilfelle være forenlig med tidspunkt for eksponering. Det var ikke feil i råvarer av maten, men maten ble laget, oppbevart og transportert på feil måte som fororsaket epidemien.