Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Kurs om storfesjukdommer Lom 28.01 og 04.02.16 Del 2
2
FORDØYELSESLIDELSER
4
VIKTIGE FAKTORER FOR BEST MULIG VOMFUNKJSON * Tilgang på godt grovfôr hele døgnet * Godt tid til å ete grovfôr * Kraftfôr i små porsjoner mange ganger i døgnet, min. 4 ganger * Mulighet til å ete kraftfôret i ro * Grovfôr av jevnest mulig kvalitet og temperatur, ikke frosset * Jamn fôringStabil vomfloraForebygger: KetoseForfangenhetMatleihetDiaré Reproduksjonsproblem
5
KVAST
6
JURBETENNELSE - MASTITT * Ringmuskel * Spenekanal * Spenesisterne * Jursisterne * Mjølkeblære (alveole) * Blodkar * Muskel rundt mjølkeblærene * Nerver
7
FRISKT JUR Jurets forsvar: = snille bakterier = bakteriehemmende stoffer i mjølka = bakteriehemmende lag i spenekanalen
8
JURBETENNELSE Infeksjon med ”sinte” bakterier, som bryter ned forsvaret Skader på spena, som utvrengt spenekanal eller skader ved spenetråkk, nedsetter forsvaret – lett infeksjon
9
JURBETENNELSE / MASTITT * perakutt* akutt* kronisk 3 typer aktuelle bakterier: Smittsomme mastitt-bakterier Staph. aureusStrept. agalactiaeStrept. dysgalactiae * Har evne til å feste seg på og formere seg på spenehud, i spenekanalen og på veggene inne i juret * Binder seg til kuprotein og fettkulemembraner – spres lett i juret og gjemmer seg for forsvaret * Langvarige infeksjoner * Kraftig forhøyelse av celletallet * Hovedreservoar: Infiserte jur og spener! * Smitteoverføring med mjølkemaskin under mjølking * Invasjon i juret under eller like etter mjølking
10
Miljømastitt-bakterier E.coliStrept. uberisGjærsopp * Har liten evne til å feste seg og formere seg på spenehud * Oftest kortvarige infeksjoner * Kuas forsvar klarer å nedkjempe dem * Hovedreservoar: kuas miljø! Mye i kumøkk!! * Dårlig miljø – stort smittepress hele tida * Invasjon i spenene like etter eller mellom mjølkingene * Lite smitteoverføring ved mjølking
11
KNS – koagulase negative stafylokokker * Noen lever normalt på hudoverflater og slimhinner hos mennesker og dyr – OBS! mjølkerens hender * Er ei samlegruppe for flere beslekta bakterier * Noen har hovedreservoar i miljøet * Kan gi høyt celletall * Mye KNS i jura – dårlig miljø * Skal IKKE behandles med antibiotika – kua kvitter seg med bakterien selv * Ganske mange KNS er penicillinresistente! * Godt miljø og skånsom mjølking – lite KNS
12
Nedgiingsrefleks BØ!
13
BEHANDLING AV MASTITT * Hyppig utmjølking * Massasje og stimulering av blodsirkulasjon med peppermynteolje, grønnsåpe o.lign. * Sjølhelbredelse * Antibiotika – generelt og lokalt * Støtteterapi * Avsining * Slakt SPENEPRØVER!!! ANTIBIOTIKARESISTENS: * Bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika * Multiresistens * Kan overføres fra bakterie til bakterie og kjenner ingen grenser * Bruke minst mulig antibiotika riktigst mulig * Kroniske mastitter (høyt celletall) BARE etter speneprøve!! * Mjølkingsrekkefølge
14
REPRODUKSJON Kjønnslepper Urinrør Skjede Børhals Bør Børhorn Eggstokk Eggleder
15
Endetarm Urinblære Kjønnslepper Børhorn Eggstokk Børhals
16
3 VIKTIGE ORGAN VED BRUNST: * Hjernen og hjernevedhenget * Eggstokker * Børen Budbringere = hormoner ADRENALIN
18
BRUNST Brunstobservasjon er kommunikasjon!!
23
HJELP! HVOR ER BRUNSTEN?? * Stille brunst76,5% * Inaktive eggstokker 9,4 % * Eggstokkcyster 7,0 % * Børbetennelse 6,4 % * Andre sjukdommer * Kalvingsvansker * Mjølkefeber * Fordøyelsessjukdommer * Mastitt
24
VIKTIGE PUNKT FOR GOD REPRODUKSJON * Kjenne dyra dine! Hva er vanlig oppførsel? * Start tidlig med å følge med eventuell brunst * Kviger mens de går ut * Kuer etter kalving * BRUNSTKALENDEREN!! Noter! * Fôre kvigene godt, brunst først ved 275 – 300 kg (150 cm) * Fôre kuene godt – beste fôret fra kalving til de er drektige! * Godt lys i fjøset – over hodet på kuene!! 14-16 timer * Holdet ved kalving – IKKE for feite!! * Mange fjøsrunder utenom fjøsstellet – sein kveldsrunde * Ikke brunst 6 uker etter kalving – få dem undersøkt * Kviger som ikke viser brunst – få dem undersøkt
Liknende presentasjoner
