Byggenæringen – moderne kunnskapsbedrifter? - noen tanker om drivkrefter og endringsbehov Paul Chaffey, Abelia

Tema for dagen: Norsk næringsliv er i rask endring. Hvorfor går så mye bra? Noen eksempler på hvordan teknologi og kunnskap endrer næringslivet og samfunnet Forutsetninger for innovasjon i byggenæringen Drivkreftene som gjør at det kommer til å komme enda mer forandringer framover Hva kan et land eller gjøre for å lykkes bedre med innovasjon og nyskaping?

Norge: Rikt, dyrt og kaldt Verdens beste land å bo i (UNDP) Store utgifter til offentlige tjenester som utdanning, helse og omsorg Høye lønnskostnader, høyt prisnivå og høye skatter Bedriftene må investere i kunnskap og teknologi Lavkostproduksjon og tjenester flyttes ut

To konsekvenser av å være et høykostland: Industrien erstatter arbeidere med teknologi og produserer større verdier med færre ansatte Kunnskapsbaserte tjenesteproduksjon passerer industrien i antall sysselsatte

Fra Statfjord til Snøhvit Statfjord: Tre store plattformer med 620 personer på jobb Har produsert olje og gass for over 1000 mrd kroner Verdensledende teknologi på 70-tallet Snøhvit: Første utbygging uten installasjoner på overflaten Fjernstyring fra landanlegg 140 km unna Verdensledende på tallet

Disruptive innovasjoner endrer alle typer bransjer og bedrifter

Global kunnskapsøkonomi: Norge har et bra utgangspunkt Lang tradisjon for å være gode på kommunikasjons- teknologi Høyt internasjonalt nivå på FoU innen ikt Dyktige bedrifter som vokser raskt utenfor Norge Høy grad av innovasjon i bedriftene Et stort og avansert hjemmemarked for nye produkter og tjenester En sektor som er i rask vekst globalt

Tre varianter av innovasjon: Målgruppene for innovasjon: ”Undershot customers” ”Overshot customers” ”Nonconsumers” Som skaper: Nye og bedre produkter til dagens kunder Nye forretningsmodeller for å betjene low-end kunder Utvikling av spesialister som tar biter av markedet Helt nye markeder skapt av disruptiv innovasjon

Noen tanker om byggenæringens innovasjonsutfordringer Kostnader i ulike ledd – reorganisering av verdikjeder Automatisering av arbeidsprosesser Feil og skader Ledelse og kultur Lærende organisasjoner Åpenhet for impulser fra andre Innovasjonsarenaer Forberedt på disruptive aktører

Globaliseringen gjør verden ”flat” : Berlinmurens fall skaper en verdensøkonomi : Netscape går på børs og vi går inn i en nettverksøkonomi Work flow software, SOA, web- services, business on demand Y2K og dot.com kollapsen skapte outcourcing til India : Kina blir med i WTO – utflagging og prisfall Wall-Mart, Ikea, Dell og UPS lager nye logistikkjeder : Google – en milliard søk om dagen Trådløshet, mobilitet og konvergens

Hvilke steder er mest innovative? - Richard Floridas tre T-er Teknologi: betydningen av å ha en klynge av gode høyteknologibedrifter Talent: betydningen av kunnskapsinstitusjoner Toleranse: betydningen av å ha et mangfoldig og spennende miljø der unge kreative mennesker trives

Tiltak 1: En mer robust kunnskapsinfrastruktur Satsing på spissmiljøer som er ledende internasjonalt Verdensledende infrastruktur for eksperimentell forskning på noen få utvalgte områder Virkemidler som stimulerer til at flere tar realfagsutdanning og at kvaliteten heves Rammevilkår for norske forskningsinstitutter som er minst på linje med andre land. Legge til rette for økt import av arbeidskraft

Tiltak 2: Bedre virkemidler for mer FoU i eksisterende bedrifter Utvidelse av i SkatteFunn slik at store bedrifter får et sterkere insentiv til å forske Større og mer spissede tematiske FoU-satsinger, blant annet ”Trådløs Framtid” Mer brukerstyrt forskning Styrking av kundedrevet FoU (IFU/OFU- kontrakter) Stimulere deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid

Tiltak 3: Bedre virkemidler for FoU-intensive nyetableringer Stimuler privat eierskap Landsdekkende såkornfond Skatteinsentiv for privatpersoner som investerer i FoU-intensive bedrifter Stipendordninger for forskere i virksomheter som er på vei til kommersialisering Stimuler utlendinger til å etablere FoU i Norge

Tiltak 4: Bedre virkemidler for etter- og videreutdanning Vi har to store grupper som kan hjelpe oss fylle kompetansegapet: Voksne som er i jobb Voksne som er utenfor arbeidsmarkedet Både bedriftene, staten og hver enkelt har et ansvar Flytt penger fra trygd og til kompetanseheving De offentlige virkemidlene er sektorisert Bruk de private høyskolene og fagskolene