Informasjonsteknologi-faget og skoleverket: rapport fra gruppe nedsatt av Norsk Informatikkråd (samlingen av informatikkmiljøer ved Universiteter og Høgskoler) Fokus: Videregående skole og informasjonsteknologi som eget fag (hovedfokus) Skoleverket & ”bruk av digitale verktøy” (bifokus)

Medlemmer av gruppa: Terje Rydland, NTNU Dag Langmyhr, UiO Select fornavn, etternavn, ”," , arbeidssted, bilde from medlem order by etternavn desc; Terje Rydland, NTNU Dag Langmyhr, UiO Ola Bø, HiMolde Edgar Bostrøm, HiØ

Rapporten består av 4 deler Bakgrunn – om IT i skoleverket generelt og informasjonsteknologifaget spesielt. Dagens læreplaner mht. digitale verktøy & IT hele grunnskolen & videregående (=grunnopplæringen) Informasjonsteknologi som eget fag Undersøkelse: IT-lærernes kompetanse (vår 2008) og ønsker Anbefalinger til Norsk Informatikkråd. Vårt fokus i denne presentasjonen

Spørsmålene er ikke nye ...

Mange andre land har IT som eget, obliga-torisk fag i grunnskolen og videregående Norge hadde tidligere ”Økonomi og informasjons-behandling”. Dette er tatt bort i Kunnskapsløftet. Kilde: Sigmund Lieberg på IT-konferansen 2005, http://www.it-fag.no/konferanse/2005/referater/IT-FAGET%20I%20ET%20KOMPARATIVT%20PERSPEKTIV.PPT

Grunnskolen (og videregående) Som kjent: ”bruke digitale verktøy” som en av 5 grunnleggende ferdigheter. Men: fare for at det bare blir bruk uten forståelse (instrumentalisme) Fare for at det blir ren innholdskompetanse (”hvordan bruke PCer til å skrive og og lime inn tegninger om 2. verdenskrig”) Burde hatt mer fokus på teknologi-forståelse! (eneste emne som premierer bruk framfor forståelse)??

Om undersøkelsene Fylkeskontakter i ”nesten alle” fylker Undersøkelse på 2 nivåer: enkeltlærere. Undersøkelsen ble sendt videre til aktuelle lærere, 88 svar. fylkesvis, kun 9 svar, og mye som var vanskelig å svare eksakt på. Juni 2008 – forklarer noe av lav svar%. Samtidig er svarprosenten høyere enn det man vanligvis får ved tilsvarende web-baserte undersøkelser.

Spørsmålene dreiet seg om Hvem er IT-lærerne i Norge? Alder Utdannelse Egenvurdering av kompetanse innenfor læreplanmålene Tiltak for kompetanseheving Etterutdanningskurs Grunn/videreutdanning Nasjonalt ”skolelaboratorium for informatikk”?

IT-lærere, alder Sammenligning med tidl. undersøkelse viser ”forgubbing” også i vårt fag Mer samling om 40-49 enn andre fag, færre > 60.

IT-lærere utdanningslengde Studiested Totalt Prosent Høgskole 65 74 Universitet 21 24 Utenlandsk 2 88 100 5: Hoved/master Noen andre fag ingen (< ½) ½ ( < 1) 1 (1-2) 2 (2-3 ) (3-4) hoved/master Informatikk (se over) 5 12 34 38 (ikke målt) 11 Matematikk 2. år 10 52 9 Fysikk 2. år 28 8 2+5 45 Geografi 6 13 17 2 1+4 Historie 19 49 4 + 2 16 Kroppsøving 31 18 10+6 15

Når utdannet? Ajour? Når tok du utdanningen? Grad av ajourhold 5: Helt ajour

Ajour i hva?

Ønske om etterutdanning? videreutdanning? Stort sett ønske om rekke med mindre kurs, evt. med arbeide i mellom, spes. i Multimedieprogrammering, delvis også C# og dynamiske websider. Dog: det har vært en del kurs høst 2008.

Hva slags etterutdanning? 4 fulltidsstudium

Konkrete ønsker …. - JavaFX, Java EE - Tema som er aktuelle i forbindelse med læreplaner på IT1 og IT2 - Kurs rettet direkte mot målene i læreplan for it1 og it2 - Mer objektorienterte applikasjoner - Adobe - pakka - Korte kurs som det ikkje er forlangt å reise til. Kursa bør vere på fylkesnivå - multimedia t.d. video og videoredogering ev flash - Programmering i C# og noe "videregående kurs" i Flash. - Innføring i de verktøy som er nødvendige for å programmere web-baserte databaser+ flash el.l. - De temaer jeg ikke er helt ajour i. - Flash + actionscript - Silverlight - Programmering av lego m c# - Kurs rettet mot IT2. - Multimedieutvikling og hvordan undervise i programmering - Svakest på multimedia. - Ønsker å øke kompetansen innen multimedieutvikling og programmering. - Behov for å ajourholde min kunnskaper i programmering - Programmering i actionscript 3.0, multimedieutvkling i flash. - Programmering(vi får 1 veke hausten 2008, men treng nok meir), webutvikling, database/web, digital samtid (pedagogisk tilrettelegging) - Nettsteder, multimedieutvikling, Digital samtid, markeringsspråk, Dreamweaver, annen base enn Access - Programmering - Programmering og multimedieutvikling - Moderne kurn innen nettpublisering, verktøy i forbindelse med publisering, netthandel, igital samtid, moderne programmering - Programmering, generelt og det som skal brukes på it2. - Alle programmer - Har spesielt behov for etterutdanning innen multimedieutvikling og webdesign - Actionscripting i Flash og Multimedia - Behov for å lære å bruke dagsaktuelle verktøy. - Ønsker kurs i dei verktøya/programmeringsspråk som det skal undervisast i på IT1 og IT2 - Multimedia, bildebehandling, nettsider. - Programmering og Multimedieutvikling - Programmering (AS3/C#) - Utvikling av webapplikasjoner - Databasekoblinger mot webgrensesnitt - Multimediautvikling i Flash/andre verktøy - Digital samtid - Multimedieutvikling - Drift - Multimedia - Nettverk - Oppsett av servere - Jeg ønsker ikke korte kurs uten studiepoeng. Dette er ofte bare innføringer som jeg kan fra før eller kan tilegne meg. Jeg har behov for kompetanse i dybden. - Kurs i dei aktuelle programvarene som er mest aktuelle i IT-1 og IT-2 - Drift, System, Programering, - Treng kurs i programmering (nye programmeringsspråk) og multimedieutvikling - Kurs i Flash, Dreamweaver og Pfotoshop. - Flash - Photoshop, Dreamweaver, Flash, Actionscript - Enkeltkurs i database-web. Mysql eksempelvis - Multimedia. Bilde,film,lyd. - Web sider. Programmering i bl.a. Actionscript. - Jeg ønsker å oppdatere meg på multimediedelen og ikke minst CS3, og da spesielt Flash og actionscript. - opplæring i verktøy. eksempelvis Microsoft sin webdeveloper - på ovennevnte relevante temaer - Action script - Webutvikling - Bildebehandling - Dokumentasjon, IKT kostander, brukerstøtte - Korte intensive kurs - programmering og multimediautvikling.

På fylkesnivå … Få og usikre svar, liten oversikt på fylkesnivå. Viss økning av behovet for lærere Ønskelig med etter- og videreutdanning, men vanskelig å få til økonomisk/praktisk. Spesielt vanskelig å få videreutdanning m/lønn.

Samarbeide Med videregående: Besøk av elever fra videregående til høgskoler og universiteter, og besøk av oss på v.g.s. I høyere utdanning: Samarbeide om fagtilbud og –utvikling. Oppbygging av fagdidaktisk miljø? (finnes svært lite av det i Norge i dag).

Nasjonalt / felles senter? Ønskelig med skolelaboratorium / senter for informatikk-undervisning? Samtidig: I Stortingsmelding 31 om ”Kvalitet i skolen” foreslås et eget ”Nasjonalt senter for IKT i skolen”. Pdes.: noe annet enn ønsket over. Pdas.: bedre enn ingenting for oss? Dessuten burde vi uansett ha synspunkter på dette.

Konkrete anbefalinger til NIR (bakgrunn og begrunnelse finnes i rapporten)

Konklusjon Svært sammenlignbare tall med Christian Holmboes undersøkelse for 10 år siden (”Hvem er IT-lærerne, – ildsjeler, akademikere eller datavaktmestre? ”). De er for en stor del de samme lærerne men: gjennomsnittet er blitt nesten 10 år eldre! Utdannelsesnivå fullt på høyde med andre fag ingen ting å skamme seg over! og det er høyere enn i 1999. Ønske om mer etterutdanning, spesielt i multimedia- og programmeringsverktøy. mindre behov for ”grunnutdannelse” ønsker ”skolelaboratorium” el.l. for informatikk Ny undersøkelse ???? mer nøyaktig – flere lærersvar? hvilke fag tar elevene i tillegg, hva er deres synspunkter etc.

Les selv! Edgar Bostrøm, Ola Bø, Dag Langmyhr & Terje Rydland: Informasjonsteknologifaget og skoleverket - en bakgrunn og handlingsplan for Norsk Informatikkråd. På web: http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_8525/1/hefte7-08.pdf ISBN: 978-82-7825-269-7 På papir: Rapport HiØ nr. 2008:7. ISBN: 978-82-7825-270-3 Kan kjøpes fra biblioteket, Høgskolen i Østfold, 1757 Halden.

Mer å lese … Arnseth ,H.C. et.al. (2007): ITU Monitor 2007. Skolens digitale tilstand 2007. Oslo: Universitetsforlaget. http://www.itu.no/itu_monitor/1170757930.87/view Bostrøm, E. (2001): Informasjonsteknologi i videregående skole - en faglig og didaktisk analyse av læreplanene i faget etter Reform 94. http://brage.bibsys.no/hiof/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_7833 Bostrøm, E. (2004): Felles læreplanutvikling - hurtigsnekring eller kontinuerlig organisasjonsutvikling? Og: Internett som arena for kontinuerlig læreplanutvikling. Hønefoss: HiBu-rapport nr. 53. http://hibu2.imaker.no/data/f/0/30/22/8_2401_0/5305bostrom.pdf Bostrøm, E. (2005):Reviderte læreplaner i faget Informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet. Bakgrunn og kommentarer. Arbeidsrapport, Høgskolen i Østfold. http://fulltekst.bibsys.no/hiof/arbeidsrapport/2005/hefte1-05.pdf Bostrøm, E. (2006): Reviderte læreplaner i faget Informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet. Bakgrunn og kommentarer. Del 2. Arbeidsrapport, Høgskolen i Østfold. http://fulltekst.bibsys.no/hiof/arbeidsrapport/2006/hefte3-06.pdf Bostrøm, E. et.al (2008): Informasjonsteknologifaget og skoleverket - en bakgrunn og handlingsplan for Norsk Informatikkråd. – den omtalte rapporten http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_8525/1/hefte7-08.pdf Erstad, O. (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Fjuk, A. & Karahasanović, A. & Kaasbøll, J. (2006): Comprehensive Object-Oriented Learning: The Learner's Perspective. Warszawa: Informing Science. Kommentar: sluttrapport fra COOL-prosjektet, initiert av Kristen Nygaard. Prosjektet er første felles forskningsprosjekt i Norge om informatikkundervisning. Holmboe, C. (1999): Hvem underviser i IT-fagene – ildsjeler, akademikere eller datavaktmestre? Oslo: Institutt for informatikk, UiO. Turmo, A. & Aamodt P. O. (2007): Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole. Resultater fra en kartleggingsundersøkelse skoleåret 2006-2007. Oslo: NIFU STEP.