Den vanskelige samtalen Den vanskelige samtalen. Det tverrfaglige og det tverretatlige samarbeidet Helgeland Krisesenter 05.10.07 Spes. spl./ Avdelingsleder Gerd Helene Irgens Stiftelsen Bergensklinikkene

Når avhengigheten har slått røtter.. Avhengigheten styrer hverdagen Man veksler mellom ”frisk kropp” og ”syk kropp”. Perspektivet snevres inn til et tunnel syn der målet er å komme seg gjennom dagen i dag.

Opplevelse av manglende kontroll; Samtidig med at atferden gir noe positivt, vil mange gjentagelser kunne føre til en opplevelse av ufrihet, tvang og nedsatt kontroll. Man opplever seg fanget av egen atferd, fanget av avhengighetens makt.

Indre psykologiske spenninger; Å oppleve at atferden gir negative konsekvenser samtidig som man ikke klarer å forandre seg, fører til bekymring, frustrasjon og følelse av hjelpeløshet. Kan tolkes av andre som ”personlig svakhet”.

Konsekvens av langvarig ambivalens Bryter med personlige verdier. Resulterer i skyld og skam. Gjentatte forsøk på selvkontroll uten å lykkes gjør at man resignerer og mister troen på at forandring er mulig.

Forsvaret Problemet er ikke så stort. Jeg har kontroll. Jeg skal bare kutte ut… Jeg endrer meg ikke noe særlig når jeg ruser meg. Ingen andre har noe med min bruk av rusmidler/ legemidler. Jeg ruser meg stort sett bare når ungene er lagt.

Jeg trenger hjelp i forhold til min rusbruk Det vanskelige valget Forestillingene Frykten Benektingen Presset fra de rundt meg. Vissheten om at jeg bør…

Sårbarheten Stigmatiseringen Skammen Skjulte sår Samvittigheten Savnet Tapene Nederlagene Krenkelsene Barnet var håpet..

Om å dele – Hva kan behandling gi? Fellesskap Felles forståelse Å føle seg sett Solidaritet Trygghet Ny læring Vekstmuligheter Godt behandlingsklima

En kjønnet forståelse Menn og kvinner bygger sitt selvbilde og sin identitet på ulik grunn. Morsrollen og farsrollen har ulike forventninger knyttet til seg. Relasjonell – Instrumentell En helhetlig forståelse av den rusavhengige krever en kjønnet og kulturell forståelse.

Den vanskelige samtalen Krever innsikt i både barna og foreldrenes ståsted. Krever oppriktige gode hensikter Krever evne til empati og respektfull kommunikasjon. Krever mot.

Bakgrunn for samtalen; Hva er din bekymring? Atferd hos den voksne? Atferd hos barnet? Målet med samtalen? Planlegg på forhånd. Vær åpen for den andres reaksjoner.

Rammer for avtalen; Rolige omgivelser - ingen forstyrrelse. Sette grenser for tidsbruk og informere om dette. Avklare hva samtalen skal dreie seg om.

Formidling; Fortell hva saken gjelder, vær direkte, tydelig og konkret. Vær åpen for forklaringer. Lytt.

Hva du sier; Jeg kan ikke si hva som er ditt problem, bare hvordan jeg opplever det og hvilke konsekvenser det har for ditt barn”. ”Jeg ser at…”. ”Vi har observert at”…

Formidling; Ikke krev innrømmelser. Ikke tving vedkommende til å lyve. Still ikke diagnose. Påpek, ikke påstå.

Reaksjoner; Psykologisk forsvar som benektning, eksternalisering og bagatellisering. Sinne, tårer, taushet. Fortvilelse eller lettelse. Bryt samtalen hvis den ikke fører frem.

Avslutning av samtalen; Er der felles forståelse? Gjøre rede for konsekvensene dersom situasjonen ikke endrer seg. Si også positive ting. Tenke løsninger i et samarbeid. Hva videre? Nye samtaler? Andre aktuelle samarbeidspartnere?

Huskeregel; Beskytte barna. Hva en gjensidig god relasjon er avhengig av. Konkrete observasjoner. Støttende stil. Formidle tro på endring. Ansvar for bekymringsmelding.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Myter om Barneverntjenesten Bekymringsmelding fører som oftest til endret omsorgssituasjon. Barnevernet tar kun hensyn til barnet og ikke til foreldrene. Barnevernet tar først og fremst foreldrenes perspektiv. Identifisering? Overidentifisering? Foreldrene må skånes? Barnevernets innblanding fører til økte problemer for både foreldre og barn.

Når melder man fra til barneverntjenesten? Når man har en bekymring om at barnet utsettes for foreldrenes rusbruk og foreldrene ikke ønsker å ha en dialog rundt dette. Når man har en bekymring om at barnet utsettes for foreldrenes rusbruk, og omfanget synes så stort at en vurderer at familien trenger hjelp. Når det er kjent at foreldrene har et omfattende rusproblem og det ikke er klarlagt om barna er godt ivaretatt.

Hva er årsaken til at Barneverntjenesten mottar få bekymringsmeldinger i forhold til omfanget? Legfolk og fagfolk kjenner for dårlig til Barneverntjenesten sine tilbud og ideologi? Fagpersoner er bekymret for å miste allianse med foreldrene. Vi kommer i en dobbeltrolle? Offentlige ansatte tenker at de ikke kan melde anonymt. Enkelte er redd for egne konsekvenser av bekymringsmeldingen? (Trusler) Manglende tillit til at Barnevernet kan bidra? Man er redd for at barna skal oppleve / utsettes for lojalitetskonflikt, at barna utsettes for tap, eller frykten for tap av kontakt med foreldrene? Vegring i forhold til at ”vår skole”, ”vår barnehage” har barn / ungdom med denne type problematikk?

Hva virker? Det trengs økt kunnskap om Barnevernets tjenester. Barnevernet må komme tidlig på banen med HJELPETILTAK. Barnevernet må søke foreldres samtykke til at aktørene rundt barnet kan SNAKKE SAMMEN. Nye bekymringer må føre til nye bekymringsmeldinger, selv om barnevernet alt er koblet inn. De som bekymrer seg for barnet må ta kontakt med foreldrene og andre aktuelle aktører som kan avhjelpe familien. Mer ressurser fra statlig hold.

It takes a village… Paul Leasure All children need to be seen, but some children need us to see them more than others.