Frederic Ottesen 23. september 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forsterket levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon Pensjonsseminaret 13. januar 2014 LO i Oslo/Forsvar offentlig pensjon Jan Mønnesland, pensjonsutvalget.
Advertisements

Tjenestepensjon  Solvens II -> Deretter.. Utfordringer og løsningsalternativer Frederic Ottesen 21. oktober 2011.
Overlever ytelsesavtalen?
Grunnfondsseminar Oslo, 21. september Gode og stabile rammebetingelser •Sterk økonomisk vekst •Høy befolkningsvekst –Stavanger-regionen Norges tredje.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Energidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013 Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere?
1 Hvordan sikre finansiering av lønnsomme bedrifter FNHs årskonferanse Oslo, 31. Mars 2009 Leif Teksum Konserndirektør DnB NOR.
Hvordan blir den nye HR-hverdagen?
Utviklingen i markedet sett fra en pensjonsleverandør Jørund Vandvik Nordea Liv.
Regulering av løpende pensjoner i Siemens AS
VILLEDER DAGSREVYEN OM PENSJON? ET FORSØK PÅ Å MINNE OM FAKTA.
Kapittel 6: Gjeldsgrad og risiko
Nyskaping gir vekst Forutsetninger for mer nyskaping: Det må lønne seg å jobbe Enklere å starte egen bedrift Kunnskaper og innsikt Hva gjøres: Lavere skatt.
Den siste bøygen – tilpasning til tjenestepensjonsordningene
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS
Samfunn og økonomi Hvordan vil bankene tilpasse seg lavinflasjon?
Hva er hovedutfordringene for de regionale sparebankene?
Hvordan sikre trygge og attraktive rammevilkår for en økt pensjonssparing? ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet FNHs årskonferanse 2003.
Kostnader i pensjonsordningene Pensjonsforum Jan Otto Risebrobakken.
Tap og gevinst ved overgang fra én pensjonsordning til en annen
Årsaker til omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger
14. november, 2008 Presentasjon på Pensjonsforum, ved Audun Gleinsvik, Econ Pöyry Utforming av tjenestepensjonssystemet i privat sektor.
2 Hvordan forbedre det norske regelverket? FNHs årskonferanse v/Ida Espolin Johnson, Kommunal Landspensjonskasse.
Livsforsikringsselskapene og finanskrisen FNHs årskonferanse 2009 Bjørn Skogstad Aamo, direktør Kredittilsynet.
Press mot offentlig tjenestepensjon – hva nå? Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 8/9 – 2014 Stein Stugu.
Pensjonssystemets oppbygging FOLKETRYGD Alders-, uføre- og etterlattepensjon SUPPLERENDE PENSJONSORDNINGER Fleksibelt uttak før folketrygdens aldersgrense.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Kommentar til statsbudsjettet kommuneopplegget.
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite
ASSS- MAKRO Arne Kiil- Bristol
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008.
Vet du hva du får i samlet pensjon ved 67 år? Base: 2014: N= 818, 2013: N= 850, 2012: N= 862.
Det Norske forsikringsmarkedet
OSLO SOM FINANSHOVEDSTAD Oslo Innovation Week,15. oktober 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO.
Utfordringer og muligheter for livsforsikringsselskapene i Norge
Haavind, Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 8 Beregning av avkastningskrav.
Hva skjer med tjenestepensjonene? Pensjonsseminar 22. mars 2012 Geir Veland Fafo.
SpareBanken Vestfold Orientering om 1. kvartalsregnskap 2004 i Forstanderskapet Tirsdag 27. April 2004 kl K V A R T A L 2004.
Pensjon. Pensjonssystemet i Norge Pensjon er utsatt lønn, og en rettighet! En stor sparegris har mer penger enn en liten!
Vi lever lenger…… Hva betyr det for pensjonsordningene?
Rapport fra Egenkapitalgruppa Drag. Utgangspunktet 2 "For å sikre nødvendig soliditet i selskapet er hovedmålet å levere såpass gode løpende resultater.
Ofres offentlig tjenestepensjon på kommisjonens alter? 12. Januar 2004 Pensjonskonferanse KLP Forsikring og Fagforbundet Jon M. Hippe, Fafo.
ALM for en pensjonskasse
HELGELAND SPAREBANK STATUS PR. 3. KVARTAL 2005 Oslo, oktober 2005
Ny forsikringslov Presentasjon av masteroppgave Prising av avkastningsgarantier i livsforsikring 17. september 2009 Amund Hilstad.
[Firmanavn] Forretningsplan.
TITTELSIDE - Norsk.
Rådmannens budsjettfremlegg
Innskuddspensjon med avkastningsgaranti
[Firmanavn] Forretningsplan.
NYE ASKER KOMMUNE TJENESTEPENSJON FRA
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Det Norske forsikringsmarkedet
Finansnæringen i Norge
Møte med Finanskomiteen og næringskomiteen
Den fremtidige strukturen i finansnæringen
Et bærekraftig pensjonssystem
Hvor står norsk forsikring i dag og hvor går veien videre?
Kostnadsutvikling fosterhjem
Et bærekraftig pensjonssystem
RISØRKONFERANSEN 14.mars 2013
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Lav rente – en gjeldsfelle
Innskuddsovergang 1. juli 2008 Kompensasjonsordningen for de som hadde ytelsespensjon i Aker Solutions.
Presentasjon av forretningsplan
Hvilke pensjonister kan være medlemmer i pensjonskassen?
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Frederic Ottesen 23. september 2011 Lav rente – solid system - nye kapitalkrav – konsekvenser for pensjonsordningene Frederic Ottesen 23. september 2011

Solvens II – Viktigste prinsipielle endringer Kapitalkrav som gjenspeiler reell risikotagning Forsikringsrisiko, markedsrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko Gir samsvar mellom regulatorisk og økonomisk kapitalbinding Bruk av markedsverdiprinsippet på begge sider av balansen - Virkelig verdi også av forsikringsforpliktelser Stringente krav til hva som er god virksomhetsstyring - Økt vekt på styring og kontroll Solvens II-reguleringen er veldig omfattende og det er allerede tusenvis av sider med detaljerte krav på en rekke områder. Jeg syns likevel at de tre punktene jeg har trukket fram på dette bildet fanger de viktigste prinsipielle endringene fra dagens solvens I-regelverk. Den første endringen er at kapitalkravet vil gjenspeile reell risikotagning og favne alle vesentlige risikoer for virksomheten. Vi ser positivt på dette, fordi det gir mye bedre samsvar mellom regulatorisk og økonomisk kapitalbinding. Det andre punktet er bruk av markedsverdiprinsippet på begge sider av balansen. For oss innebærer dette små endringer på eiendelssiden, men for vår norske virksomhet er det en stor endring at det skal beregnes virkelig verdi også av forsikringsforpliktelsene. Dette er også en endring vi hilser velkommen, selv om det vil stille stor krav til oss i forhold til forsikringsdata og beregninger. SPP er allerede underlagt et markedsregime på begge sider av balansen, og det kan gi noe mulighet for erfaringsoverføring mellom selskapene. Mitt tredje hovedpunkt er knyttet til pilar II og at det stilles stringente krav til hva som er god virksomhetsstyring. Man kan si at det generelle kravet løftes opp til det som i dag blir sett på som en ”beste praksis” i bransjen. Også dette er noe vi hilser velkommen og føler vi er godt istand til å møte, men det vil stille krav til oss på en del områder som jeg vil komme tilbake til.

Beregning av kapitalkravet Kapitalkravet (SCR) skal dekke reduksjon i solvenskapital som følge av negative utslag (stress) i 199 av 200 år, samlet for Finansmarkedsrisiko Forsikringsrisiko Motpartsrisiko Operasjonell risiko Basert på samtidig endring i markedsverdi både av eiendeler og forsikringsforpliktelser Kapitalkravet skal beregnes både brutto og netto Brutto: Samlet stress for eier og kunde Netto: Eiers andel av stressen = kapitalkrav (SCR) Tar hensyn til kundebuffere og effekten av fremtidig overskuddsdeling Eiendeler til virkelig verdi Solvenskapital Stress Forsikrings-forpliktelser til virkelig verdi Stress

Lav rente og Solvens II krever endringer i norsk regelverk for livsforsikring Rentenivå nær eller lavere enn avkastningsgarantien Årlig avkastningsgaranti Ikke symmetri mellom mulighet for fortjeneste og risiko for tap Endringer i norsk regelverk for livsforsikring nødvendig for å sikre et robust pensjonssystem NOK 10 år stat Garantert avkastning (snitt) Garanti ved nytegning har vært 3 % siden 1994 og 2,75 prosent siden 2006

Solvens II – fripoliser mest utfordrende Fripoliser utgjør en viktig del av arbeidstakernes pensjonsformue (ca 140 mrd kr i reserver) Fripoliser er et produkt i vekst (jobbskifter, konvertering fra ytelses- til innskuddspensjon) og bidrar sterkt til kapitalkravet under Solvens-II To hovedutfordringer: Håndtere dagens bestand av fripoliser under Solvens-II Håndtere en potensielt massiv overgang til innskuddspensjon med tilhørende utstedelse av fripoliser Innskuddspensjon Godt tilpasset Solvens II Lave kapitalkrav Ytelsespensjon Årlig prising av rentegaranti Isolert sett håndterbart under Solvens II, men økt kostnad for rentegarantien ved fallende rente kan gi konvertering til innskuddspensjon som utløser fripoliser Fripoliser Høy rentefølsomhet (lang durasjon) God risikostyring under Solvens II tilsier høy rentefølsomhet på investeringene – men høy risiko for årets resultat/garanti Høyt kapitalkrav fra renterisiko som ikke har motpost i høyere forventet avkastning

Norsk regelverk og Solvens II ikke forenlig Samlet forsikringsregelverk etter innføring av Solvens II Norsk regelverk Solvens II Hovedmål: Avkastning over årlig garanti Rasjonell tilpasning til regelverket Investere med lav rentefølsomhet Små svingninger i årlig avkastning Relativt lav investeringsrisiko Konsekvens av Solvens II: Høyt kapitalkrav for mismatch av renterisiko* gir økte pensjonskostnader for bedrifter og kommuner Raskt fallende solvenskapital ved fallende rentenivå Hovedmål: Sluttverdi høyere enn garantert ytelse Rasjonell tilpasning til regelverket Investere med rentefølsomhet lik lange forpliktelser Aksepterer svingninger i årlig avkastning Kan ta høyere investeringsrisiko for å øke langsiktig avkastning Konsekvens av norsk regelverk: Uakseptabelt høy risiko for at årets avkastning kommer under garanti Uforenlig * Renterisiko fra durasjonsavvik

Konsekvenser for pensjonsmarkedet Tilpasning til Solvens II under gjeldende regelverk Lavere risikobærende evne – lavere avkastning Lavere pensjon (fripoliser) Høyere pensjonskostnader (ytelsespensjon) Avvikling av ytelsesordninger – stort omfang av nye fripoliser Pensjonsleverandør Redusere risiko i pensjonsporteføljene Lavere avkastning – ikke overskudd utover garanti Arbeidstakere Overtar risiko for avkastning og langt liv i innskuddsordninger Ikke overskudd/ regulering av fripoliser Lavere pensjon Arbeidsgivere Lavere avkastning = økte pensjons-kostnader Konvertering til innskuddspensjon – avvikling

En helhetlig løsning er nødvendig Et helhetlig løsning er nødvendig for å sikre et robust pensjonssystem: Lavere garantinivå på produktene Lenger garantiperiode (5-års garanti/sluttgaranti) Mer bufferbygging og mer fleksibel bruk av kundebuffer Tilgang på lang durasjon for å matche aktiva/passiva