Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006

Finansieringssystemet Innføring av nytt finansieringssystem Finansieringssystemets mål og prinsipper Hovedelementer Utfordringer Videreutvikling

Innføring av nytt finansieringssystem Innført i 2002 for statlige institusjoner Innført i 2003 for private institusjoner Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert Undervisning – ca. 25 pst Forskning – ca. 15 pst

Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren Støtte opp under målene for sektoren Kvalitetsreformen, UH-loven Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger Økt undervisningskvalitet Studentene skal lykkes – flere studiepoeng Økt internasjonalisering Økt forskningskvalitet Gode forskningsresultater gir økt finansiering Økt volum og bedre kvalitet

Noen hovedprinsipper Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver - Få indikatorer - Grovmasket – fanger ikke opp alt - Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent

Myte I Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi.

Basiskomponenten Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid Stabil og langsiktig finansiering

Undervisningskomponenten Åpen ramme Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner Utvekslingsstudenter uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden 60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen

Kostnadskategorier i undervisningskomponenten Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier

Kostnadskategorier i undervisningskomponenten Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60-studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – 2005. Eksempel: Stykkpris for A = kr 109 000 - 2004: 15 60-studiepoengsenheter - 2005: 25 60-studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr 109 000

Myte II Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt.

Forskningskomponenten Strategisk del særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m.m. Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: Fast ramme Fordeles basert på fire vektede indikatorer Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater

Elementene i RBO Fire indikatorer i RBO Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i 2007 - Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent

Indikator, vekt og sats i RBO Satser (i kroner) Doktorgradskandidater 0,3 463 860 pr. doktorgrads-kandidat EU-midler 0,2 1 620 pr. kr. 1 000 i EU-midler NFR-midler 140 pr. kr 1 000 i NFR-midler Publiseringspoeng 40 030 pr. publiseringspoeng

Publiseringspoeng i RBO Vitenskaplige publikasjoner Vekting nivå 1 Vekting nivå 2 Uttelling nivå 1 (i kroner) Uttelling nivå 2 Artikler i vitenskaplige tidsskrift 1 3 40 030 120 090 Artikler i antologier 0,7 28 021 Monografier 5 8 200 150 320 240

Videreutvikling av finansieringssystemet Undervisningskomponenten Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier Formidlingskomponent Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring Kunstnerisk utviklingsarbeid Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet