1 Informasjon om nye kapitaldekningsregler 14. desember 2006

2 Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte i dag ny forskrift om kapitalkrav –Forskriften er i hovedsak i samsvar med Kredittilsynets forslag av 3. mai –Gjelder for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.m. –Institusjonene kan velge å benytte dagens kapitaldekningsregler i Undersøkelse fra Sparebankforeningen viser at de fleste sparebanker vil benytte overgangsordningen i hele eller deler av Forskriften gjennomfører rådsdirektiv 2006/48/EC og 2006/49/EC. Direktivene er basert på den nye Baselakkorden fra juni 2004 (revidert juni 2006).

3 Formål og hovedprinsipper Styrke stabiliteten i det finansielle system Mer risikofølsomme kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet

4 De tre pilarene Pilar 1 - Nye minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 - Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 - Markedsdisiplin - krav til offentliggjøring av informasjon

5 Nye kapitaldekningsregler - oversikt

6 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Kapitalkravet på 8 % beholdes og regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne, endres i liten grad. –Pågående arbeid i EU om å endre reglene for ansvarlig kapital og store engasjementer De store endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i noen grad av forslaget. Nytt kapitalkrav for operasjonell risiko medfører lavere kapitalkrav for kredittrisiko

7 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Proporsjonalitetsprinsipp –Enklere metoder for mindre institusjoner –Avanserte metoder for større institusjoner Insentivstruktur –Insentiv til bedre risikostyring gjennom noe lavere kapitalkrav (i avanserte metoder).

8 Pilar 1-Kredittrisiko Standardmetoden Interne målemetoder (IRB) → Økt anerkjennelse av sikkerheter ved beregning av kapitalkravet

9 Pilar 1-Kredittrisiko Standardmetoden for kredittrisiko –Bygger i stor grad på dagens regelverk med risikovekter for fordringer på ulike debitorer. –Risikovekten for godt sikrede boliglån reduseres fra 50 % til 35 %. –For lån til husholdningene og småbedrifter reduseres risikovekten fra 100 % til 75 % etter nærmere krav.

10 Pilar 1 - Kredittrisiko Interne målemetoder for kredittrisiko (IRB) –Kapitalkravet beregnes på bakgrunn av institusjonens modeller. –Institusjonene må estimere risikoparametere: Sannsynligheten for mislighold (probability of default, PD) Tapsgraden gitt mislighold (loss given default, LGD) Konverteringsfaktor for poster utenom balansen (KF) –Grunnleggende og avansert IRB –Risikoparametrene PD, LGD og KF er variable i myndighetsfastsatte formler for å beregne kapitalkrav.

11 Pilar 1 – Kredittrisiko, IRB forts. Omfattende krav til IRB: –IRB-systemet skal være en integrert del av risikostyringen og kredittprosessen. –Styret og ledelsen skal ha et aktivt forhold til IRB- systemet –Krav til risikorapportering til styret og ledelse –Krav til validering og stresstesting –Krav til internrevisor Krever tillatelse fra Kredittilsynet.

12 Pilar 1 – Kredittrisiko, IRB forts. Søknader til Kredittilsynet: –DnB NOR –Sparebanken Rogaland, Sparebanken Midt-Norge, Sparebanken Nord-Norge –Sparebanken Vest –Bank 1 Oslo Kredittilsynet deltar i søknadsbehandlingen av Nordea

13 Pilar 1 – Operasjonell risiko Definisjon: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Beregningsmetoder: Basismetoden Sjablongmetode Interne målemetoder (AMA-metode)

14 Pilar 1 – Operasjonell risiko, forts. Basismetoden –Kapitalkravet baseres på institusjonens inntekt (etter nærmere definisjon). Sjablongmetode –Institusjonen må tilfredsstille nærmere krav, bl.a. veldokumentert vurderings- og styringssystem for operasjonell risiko. –Samme beregningsprinsipp som i basismetoden, men kapitalkravet beregnes etter forretningsområder. –Kapitalkravet blir summen av de krav som beregnes innenfor hvert enkelt forretningsområde. Interne målemetoder (AMA-metode) –Kapitalkravet kan beregnes ut i fra institusjonens egne systemer og metoder, gitt at de tilfredsstiller en rekke krav. –Forventer ingen søknader i Norge med det første.

15 Virkningen på pilar 1-kravet Lettelser i kapitalkrav for banker både i standardmetoden og IRB –Gjennomsnittlig redusert kapitalkrav i standardmetoden på prosent. Anslag for enkeltbanker antas å ligge i intervallet 5-20 %. –For IRB-bankene kan kapitalkravet reduseres med %. Anslaget beregner ikke virkningen på ansvarlig kapital. Utslagene vil også avhenge av Kredittilsynets endelige behandling av søknadene. Begrenset reduksjon i minimumskravet for IRB-institusjoner i –I 2007 skal nivået på ansvarlig kapital minst utgjøre 95 % av minimumskravet etter gjeldende regler. I 2008 og 2009 er kravet henholdsvis 90 % og 80 %. –Gulvene vil være det faktiske minimumskravet i for IRB- bankene. Reduksjonen i kapitalkravet for banker som benytter standardmetoden antas å være større enn for banker som benytter IRB i I 2008 antas noenlunde lik reduksjon. Faktisk kapitalisering av bankene vil avhenge av pilar 2. –Risiko som ikke fanges opp i pilar 1 –Ratingbyråenes vurdering –Kredittilsynets vurdering

16 Pilar 2 - Hovedprinsipper Direktivkravene bygger på Baselkomiteens hovedprinsipper: 1.Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. 2.Tilsynsmyndigheten skal evaluere institusjonens bedømning av kapitalbehovet og dens interne kapitalvurderingsprosess og treffe tiltak om nødvendig. 3.Tilsynsmyndigheten skal legge til grunn at institusjonene har en kapitaldekningsgrad som ligger over minimumskravet til kapitaldekning. 4.Tilsynsmyndigheten skal gripe inn på et tidlig stadium for å forhindre at kapitalen faller under det minimumsnivå som tilsynsmyndigheten mener kreves for å ivareta institusjonens risikoeksponering, og treffe tiltak dersom nivået på ansvarlig kapital ikke opprettholdes. Direktivene er gjennomført i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og kapitalkravsforskriften

17 Pilar 2 - Retningslinjer fra CEBS (Committee of European Banking Supervisors) De europeiske tilsynsmyndighetene har i fellesskap utarbeidet retningslinjer for Pilar 2 i notat av 25. januar 2006 fra CEBS: ”Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pilar 2” (GL03). Retningslinjene inneholder anbefaling vedrørende: 1. Intern styrings- og kontroll i institusjonene 2. Vurdering av samlet kapitalbehov i institusjonene 3. Tilsynsmyndighetenes oppfølging av institusjonene 4. Tilsynsmyndighetenes system for vurdering av institusjonenes risikoeksponering av styring og kontroll 5. Dialogen med institusjonene 6. Bruk av tilsynsmessige virkemidler Kredittilsynets arbeid vil legges opp i tråd med anbefalingene fra CEBS.

18 Pilar 2 – Rundskriv fra Kredittilsynet Kredittilsynet vil en av de nærmeste dagene sende ut en veiledning når det gjelder Pilar 2. Innhold: 1.Formål og lovgrunnlag 2.Overgangsbestemmelser 3.Dokumentasjon av vurdering og beregning av kapitalbehov – (ICAAP) i Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene 5.Tilsynsmyndighetens virkemiddelbruk 6.Pilar II og konsolidering Vedlegg. 1.CEBS retningslinjer i norsk versjon 2.Eksempel på hvordan en ICAAP kan være

19 Pilar 3 - formål Komplettere minimumskravene i Pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging i Pilar 2. Bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktige når institusjonene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet.

20 Pilar 3 - Informasjonskravene innebærer at institusjonene skal publisere informasjon om: Organisasjonsstruktur Risikostyring Kapitalkrav delt etter risikotype Kapitalnivå og struktur

21 Pilar 3 - Publisering Frekvens - Minimum årlig. Institusjonen skal vurdere hvorvidt oftere enn dette. Medium - Lagt opp til at informasjonen skal være tilgjengelig på Internett i minst fem år.

22 Pilar 3 - Institusjonens ansvar Det er institusjonen som har ansvar for å oppfylle informasjonskravene. Styret i institusjonen må lage rutiner for å oppfylle informasjonskravene og sikre kvaliteten på informasjonen som gis.

23 Pilar 3 - Begrunnelse for kredittvurderinger EU-direktivet krever at institusjonen begrunner sine kredittvurderinger av bedrifter i forbindelse med lånesøknader. Direktivet legger opp til at finansnæringen selv skal komme til en ordning. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har sendt et rundskriv om dette til sine medlemmer.