Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Program og formål Prøve ut ”tenkeskriving”. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende respons Arbeide med å gi respons på en elevtekst

Tenkeskriving og presentasjonsskriving - skrive for å lære Presentasjonsskriving Fagskriving - lære å skrive - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv Uorden For en leser eller lytter Form og rettskriving er viktig Orden   Kan alle mestre Behov for mye støtte

Tenkeskriving- tankens fotspor Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) Umulig å gjøre feil/ alt er lov Hold blyanten i bevegelse Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Dere får 3 minutter Stikkordet er: …….. Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

Hva skriver elevene i mine timer? Tenkeskriving Hva skriver elevene i mine timer?

Tenkeskriving kan brukes i alle fag! Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema For å få til hyppige skriveaktiviteter Som støtte for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst I forbindelse med tekstlesing - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Læringslogg - Hva har jeg lært i dag? - Hva var artig? - Var det noe som var vanskelig? - Er det noe jeg øve mer på? Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Skriveopplæring og ”rettebunker” Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi ”retter oss i hjel”?

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg) 10

Etablere formål Det å bevisstgjøre elevene på skrivetrekanten er å gi dem strategier for å forestille seg teksten. Spørsmål vi kan stille:

1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Må gi elevene mulighet til å revidere teksten – teksten blir bedre – følelse av mestring Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

Sluttrespons eller underveisrespons?

2. Respons må være selektiv All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med Respons som viser vei Balansere positive kommentarer og respons som viser vei

3. Respons må være en dialog Ikke ta kontroll over elevteksten Læreren er en kvalifisert veileder Still spørsmål til teksten ” Hva mener du her?” ” Er det mulig å se saken fra en annen side?” Unngå sjangerløs, ufokusert respons ” Bra flyt!” ” Godt språk” Respons kan gjerne være muntlig Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til… Dette jobbet jeg med å få til….. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på… Spørsmål til læreren….. Å komme elevperspektivet i møte!

4. Respons må motivere for revidering Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive – blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) Læreren som korrekturleser – dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)

Referanser Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=3 O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt forlag Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, 81 – 112. Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F. (1994): ”Lærerrespons” i Norsklæreren 1, s. 20-24. Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske stile. Upublisert speciale, København Universitet. Straub, R. (2000): ”The student, the text, and the classroom context: A case study of teacher response” i Assessing Writing s. 23 – 55.