Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Advertisements

Inkludering i skole og fritid
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
De Utrolige Årene: Lærerprogrammet
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Kjennetegn ved gode skoleprogram Arne Tveit
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
KLASSELEDELSE.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Presentasjon av LP-modellen
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
: Øystein Gravrok NNK – Rus
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring AU 1
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
BARNS TRIVSEL - VOKSNES ANSVAR
Ungdomstrinn i utvikling
Sosial kompetanse i en inkluderende skole
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Forebyggende innsatser i skolen
Forebygging i skolen og felles faglig plattform
Strategier og prinsipper for implementering
Definisjon av alvorlige atferdsproblemer Et barn eller ungdom har alvorlige atferdsproblemer når han/hun over tid viser et antisosialt atferds- mønster.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.
Programfag til valg Et individuelt tilpasset opplegg.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Organisering og arbeidet i kommunene
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
Kampen skole Vår visjon:
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Ellen Berg Svendby Spesialpedagog/idrettspedagog, PhD
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Aggresjon.
Mobbing og atferdsproblemer
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Forebygging og rutiner ved Mobbing
Ragnhild Inderhaug seksjonssjef. Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan ) er ikke bare en plan, men.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si.
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
Tilpasset opplæring Professor Thomas Nordahl Hafjell
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Mål for skoleåret – «indremedisin»
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Profesjonelle læringsfellesskap
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Negative konsekvenser
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere, skoledere og skoleeier i møte med elever som viser alvorlig atferdsproblematikk. n Veiledningene skal på en kortfattet og informativ måte presentere den kunnskap vi i dag har om hvordan alvorlig atferdsproblematikk kan møtes på en hensiktsmessig måte i skoleverket.

Faggruppe  Forsker Thomas Nordahl, Norsk institutt for forskning oppvekst velferd og aldring (leder)  Professor Terje Manger, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen  Forsker Mari-Anne Sørlie, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo  Rådgiver Arne Tveit, Midtnorsk kompetansesenter for atferd.

Omfang Elever i høy risiko (ca. 1-2%) Målgruppe Elever i moderat risiko (ca. 3-5%) (store bykommuner ca. 5-10%)

Differensiering  Innslaget av antisosiale handlinger i barns og unges oppførsel.  Grad av stabilitet (varighet over tid, forekomst over kontekster og situasjoner).  I hvilken grad atferdsproblemene påvirker sosiale fungering og prestasjoner i negativ retning  I hvilke grad atferden påfører andre mennesker (dyr) alvorlig krenkelse, plage eller skade.  Grad av respons på voksenkontrollerte strategier for sosial påvirkning

Tilnærming n Veilederen bygger på en bred teoretisk tilnærming (individ, kontekst, aktør, system) n Lovende pedagogiske tilnærminger –Hva bør innholdsmessig vektlegges i pedagogisk tilnærminger til antisosial atferd? –Hvordan bør skoletilbudet organiseres? –Hvordan bør pedagogiske tiltak implementeres?

Pedagogiske tiltak n Tiltak på skoleomfattende nivå –Handlingsplan for forebygging og mestring av atferdsproblemer –Felles regler og konsistent regelhåndhevelse –Samarbeid med foreldre n Tiltak på klassenivå –Funksjonell problemanalyse –Proaktiv og relasjonsorientert klasseledelse –Sosial kompetanseutvikling –Relasjoner mellom barn og unge

Pedagogiske tiltak n Tiltak på individnivå –Spesialundervisning etter sakkyndig vurdering –Avtaler mellom hjem og skole –Prososial atferd og oppmuntring –Grensesetting og atferdskorrigering –Sinnekontroll

Juridiske avklaringer n Skolen skal både være inkluderende, individuelt tilpasset og gi alle elever en likeverdig opplæring n Skolen skal motvirke marginalisering og utstøting n Ved spesialundervisning er det elevens utbytte av den ordinære opplæringen som skal vurderes, ikke de konsekvensene atferdsproblemene har for medelever eller lærer.

Juridiske avklaringer n Forutsetninger for segregert opplæring –Det må eksistere en klar pedagogisk begrunnelse –Det skal foretas sakkyndig vurdering –Det skal foretas enkeltvedtak n Tvungen skifte av skole –Fagruppen mener at bestemmelsen om å flytte elever til annen skole uten samtykke fra foreldre burde hatt sterkere krav om saksbehandling og ikke minst en sentral registrering og tilsyn.