Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen, 17.01.05

Mandat Behovs- og konsekvensanalyse av helse- og sosialsektoren. Analysen skal vise eventuelle forskjeller mellom behov og bevilgninger og konsekvensene av slike forskjeller. Analysen skal ta for seg pleie og omsorgstjenestene, sosialtjenesten, barneverntjenesten og helsetjenesten, med fokus på pleie- og omsorgssektoren. Oversikt over bemanningen innen sykehjem og omsorgstjenesten i Bergen kommune sammenliknet med andre kommuner.

Del A: Sammenligning av KOSTRA – data på følgende områder: Forskjeller i prioriteringer mellom kommunene -ytelsesnivå i Bergen i forhold til de andre kommunene. Forskjeller i sammensetningen av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, vurdert i forhold til behov (nivåene i omsorgstrappen). Forskjeller i kostnadsnivå mellom kommunene

Del B Sammenligning mellom et utvalgt tjenestesteder, hvor følgende hovedområder har inngått i analysen: Institusjonsomsorgen De ordinære hjemmetjenestene (på bydelsnivå) Forvaltningsenhetenes praksis for tildeling av tjenester

Overordnet –prioritering mellom sektorer

Overordnet – teoretisk innsparingspotensial

Helse Behov på landsgjennomsnittet – varierer noe mellom bydelene Lavest netto utgifter per korrigert innbygger Prioriterer helsestasjoner og skolehelsetjeneste høyest.

Sosial Behov 110% av landsgjennomsnittet. Varierer mellom bydelene Høye netto driftsutgifter pr korrigert innbygger -prioriterer økonomisk sosialhjelp til utvalgte brukergrupper. Høye dekningsgrader og lange stønadsperioder. Tendens til å gi få avslag - få vedtak avsluttes. Ulikheter i sosialkontorenes politikk når det gjelder råd, veiledning og tiltak for å få folk ut av klientrollen bør undersøkes med sikte på å redusere uønskede ulikheter.

Barnevern Behov noe høyere enn gjennomsnittskommunen – 103% Høyere utgiftsnivå enn i de andre kommunene. Store forskjeller i utgiftsnivå mellom bydelene – skyldes utgifter forbundet med tiltak utenfor opprinnelig familie og ulikheter i bemanningen. Innsparingspotensial - reduksjon i andelen tiltak utenfor opprinnelig familie. En slik reduksjon vil måtte innebære en annen innretning på barnevernets tilbud.

Pleie og omsorg - behov

Pleie og omsorg -prioritering

Pleie og omsorg – strukturen i tilbudet

Pleie og omsorg – utgifter ift behov Behov for pleie– og omsorgstjenester i under landsgjennomsnittet, 97%. Høyere andel psykisk utviklingshemmede – får konsekvenser for hjemmetjenesten Bergens utgifter er langt høyere enn det behovet skulle tilsi – sammenheng med dekningsgradene

Pleie og omsorg – dekningsgrader institusjon

Pleie og omsorg – dekningsgrader hjemmetjenesten

Konsekvenser av behov, tjenestetilbudets sammensetning og dekningsgrader Brukere med et behov som er noe større enn minimumsbehovet får ikke tjenester i tilstrekkelig omfang til å styrke deres muligheter til å klare seg lengre på egen hånd. De dårligste brukerne har en opplevelse av at standarden på tjenesten er svært lav, fordi hver enkelt bruker tildeles relativt lite. Brukerne av hjemmetjenester ikke er trygge på at de får den hjelpen de trenger fra hjemmetjenesten – økt press på institusjonsomsorgen. =>Bedre samsvar mellom behov, dekningsgrader, økonomiske rammer, kriterier for tildeling og praksis for tildeling av tjenester. => Samsvar mellom de tjenester som resultatenhetene faktisk yter og den pris som disse enhetene får for å yte tjenestene – altså et spørsmål om utførernes produktivitet.

Produktivitet institusjonsomsorgen Del A: Bergen kommer best ut ved sammenligning av kostnader pr plass i sykehjemmene. Del B: Analysen av de 6 utvalgte sykehjemmene viste høyere kostnader per plass enn Kristiansand. Også høyere pleiefaktor og samlet bemanningsfaktor – større andel administrativt og merkantilt personale Store forskjeller mellom sykehjemmene internt i Bergen – forsøkt redusert gjennom referansekostnad og resultatkrav. Analysen viser at potensialet faktisk er høyere en det Bergen selv har lagt til grunn for sine resultatkrav.

Produktivitet hjemmetjenesten Del A: Bergen omtrent på nivå med gjennomsnittet ved sammenligning av brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker. Del B: Produktivitet som forholdet mellom antall vedtakstimer som enheten skal utføre, og antallet tilgjengelige ressurstimer for å utføre disse vedtakene. Store ulikheter mellom bydelene. Resultatkravene bidrar ikke til å realisere innsparingspotensialet. Større ulikheter mellom sonene enn det som var tilfellet før ordningen ble innført.

Tiltak - jobb nummer én Sammensetningen av tjenestene må være bedre tilpasset befolkningens behov og kommunens økonomiske situasjon. Det vil si færre sykehjemsplasser totalt sett, en større andel korttidsplasser, flere boliger med heldøgns bemanning og en styrking av hjemmetjenestetilbudet til eldre og særlig omsorgstrengende. Behov for å se spesielt på tilbudet til brukere med psykisk utviklingshemming.

Tiltak - jobb nummer to Omfanget av tjenester som tildeles må tilpasses de strukturelle og økonomiske rammene etablert gjennom jobb nummer én. Det vil si utarbeidelse av kriterier for tildeling som er strammere enn i dag Strengere prioritering i praktiseringen av kriteriene mellom hvilke brukere som har behov for tjenester - utøvelse av faglig skjønn innenfor gitte økonomiske rammer ”Pengene følger vedtaket” Forvaltningsenhetene vil være nøkkelen til dette arbeidet.

Tiltak - Jobb nummer tre Prisen på tjenesten må være på riktig nivå i forhold til den tjeneste som ytes. Behov for et sikrere grunnlag for fastsettelse av enhetspriser for institusjonsomsorg og hjemmetjenester Enhetsprisene bør ned til samme nivå som i sammenlignbare kommuner -de beste av byens resultatenheter befinner seg allerede på dette nivået Systematisk prestasjonssammenligning mellom resultatenhetene, prosjekt for læring av ”beste- praksis”.