ASSS og Bergen regnskapsåret 2016

Presentasjon om: "ASSS og Bergen regnskapsåret 2016"— Utskrift av presentasjonen:

1 ASSS og Bergen regnskapsåret 2016
v. Rune Nordtorp Presentasjon for KHS 17 januar 2018 ASSS: Bergen – Bærum – Drammen - Fredrikstad – Kristiansand - Oslo – Sandnes – Stavanger – Tromsø -Trondheim 1

2 Hovedpunkt Rapportene gir analyser på tre hovedområder:
Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hva ønsker vi å få fram? Finne hvilke områder den enkelte kommune skiller seg ut på Kommunen må selv bedømme om eventuelle avvik er i tråd med ønskede politiske prioriteringer

3 Representantene fra Bergen i fagnettverkene
Styringsgruppen Kristin Ulvang Programkomiteen Rune Nordtorp Makrogruppen Gunnhild Giskemo Skole Ole Ekroll (fag) Ny (fag) Lina Gaski (fag) Roald Larsen (økonomi) Barnehage Marianne Boge (fag) Gunnbjørg Aase (fag) Laila Samset (fag) Heidi Apelthun (økonomi) Kommunehelse Tove Bergan (fag) Britt Darlington(fag) Karsten Sylta (fag) Birgitt Gran (fag) Eileen Langedal (fag) Kultur William Hazel (fag og økonomi) Barnevern Sigrun Stokken (fag) Margrete Røkkum Bjarte Norheim (fag) Øystein Gåsemyr (økonomi) Sosial tjenesten Jostein Hestnes (fag) Kent-Jonny Madell (fag) Håkon Tingvatn (økonomi) Pleie og omsorg Kjell Wolff(fag) Ann Kristin Berge Akselberg (fag) Bente Wergeland (fag) Brynjar Skaar (økonomi) Byggesak Petter Wiberg (fag) Sylvi Søvik Wathne (fag) Arne Magne Håvardstun (fag) Leiv Løvik (økonomi) Eiendom Harald Blytt (fag) Geir Bjørsvik (økonomi) - økonomisjef Samferdsel Gard Watnedal (fag) Lise Lunder (fag) Laila Ophus (fag/økonomi) Solveig Midtun (økonomi) Representantene fra Bergen i fagnettverkene

4 Ny nettside: asss.no

5 Barnevern Utgiftsbehov Utgifter Produksjon Effektivitet Tjenesteprofil

6 Barnevern: Beregnet utgiftsbehov pr innb.

7 Barnevern: Delkostnadsnøkkel og Kostrafunksjoner

8 Barnevern: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering
Figuren viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået måles langs y-aksen. Langs diagonalen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Vi kan si at kommuner som ligger over diagonalen har prioritert barnehager og vice versa.

9 Barnevern: Produksjon
Se omfattende dokumentasjon i ASSS-rapporten

10 Barnevern: Produksjonsindeks Sammenlikning med ASSS-snitt

11 Barnevern: Produksjon. Endring fra 2015

12 Barnevern: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016
Figuren viser hvor stor produksjon , hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa

13 Barnevern: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter
Barnevern: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter. Endring fra 2015 Endring produksjon (0,7) - Endret behov (-0,9) = Avvik prod-behov (1,7) Endring produksjon (0,7) – Endret ressursbruk (-1,8) = Effektivitet (2,6)

14 Barnevern: Tjenesteprofil
Særlige trekk ved kommunen Bergen kommune bruker mer på barneverntjenester enn snittet for ASSS-kommunene og kan sies å være høyt prioritet. Kommunen har fokus på forebygging og en relativt lav terskel for tiltak, dette gir en høyere andel barn med tiltak enn snittet i nettverket. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil hvor 62 % av barna som får tjenester får disse i hjemmet. Kommunen har likevel en høy andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere 0-17 år og dette er kostnadsdrivende. Bergen kommune har svært høye enhetskostnader pr barn som ikke er plassert (f 251) blant annet fordi kommune ikke har en god nok utnyttelsesgrad av egne tiltak samtidig som det er behov for å supplere med tiltak som må kjøpes eksternt.

15 Særlige trekk ved kommunen (1)
Bergen kommune bruker mer på barneverntjenester enn snittet for ASSS-kommunene og kan sies å være høyt prioritet. Kommunen har fokus på forebygging og en relativt lav terskel for tiltak, dette gir en høyere andel barn med tiltak enn snittet i nettverket. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil hvor 62 % av barna som får tjenester får disse i hjemmet. Kommunen har likevel en høy andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere 0-17 år og dette er kostnadsdrivende. Bergen kommune har svært høye enhetskostnader pr barn som ikke er plassert (f 251) blant annet fordi kommune ikke har en god nok utnyttelsesgrad av egne tiltak samtidig som det er behov for å supplere med tiltak som må kjøpes eksternt. Prioritering og behov Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 117. Dette betyr at kommunen bruker 17 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 14 % over snittet i nettverket, dette er samme nivå som i 2015. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse er på om lag samme nivå som i 2015, 4,1 % av barn 0-17 år. Dette er rett under snittet for ASSS-kommunene. 41 % av undersøkelsene ender med at barnet får et barneverntiltak. Andel barn som får tiltak har blitt svakt redusert i den siste treårsperioden, men Bergen har fremdeles en høyere andel barn med tiltak fra barnevernet enn snittet for ASSS-kommunene. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 62 % av barna som får tiltak ikke er plassert. Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 10 % over ASSS-snitt. En høy andel plasserte barn kan ha sammenheng med tjenestens fokus på endringstiltak som kan bidra til å avdekke mer omfattende problemer som har gitt en økning i andel plasserte barn. 17 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger på ASSS-snittet på denne indikatoren.

16 Særlige trekk ved kommunen (2)
Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommunes enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), har økt med 9 % fra 2015, men kommunen har fremdeles lavere enhetskostnader på denne funksjonen enn snittet i nettverket. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 19 % over snitt. Samlet sett hadde kommunen lavere driftsutgifter til tiltak for barn som ikke er plassert i 2016 enn i 2015, men lavere dekningsgrader gir enhetskostnad på samme nivå som tidligere. De høye driftsutgiftene skyldes i stor grad av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, et eksempel på dette er familieveiledningssentrene som står for nær halvparten av driftsutgiftene på funksjon 251. Kombinert med en for lav utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne tjenester gir dette høye enhetskostnader pr barn som får tiltak i hjemmet. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 8 % over ASSS-snitt og dette er samme nivå som i Kommunen har prosjekter for å øke kvalitet i tjenesten, men som også skal bidra til å få ned antall barn i institusjon og akuttplasseringer. På sikt vil dette kunne redusere kostnadene på denne funksjonen. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 10 % over snitt og høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har en høy gjennomstrømming av saker er krevende. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder økte i 2016 og ligger nå på 88 %. Dette er på snittet i nettverket. Bergen har et sykefravær på 10,8 % i barneverntjenesten. Dette er 5 % under snittet i nettverket.

17 Pleie og omsorg Utgiftsbehov Utgifter Produksjon Effektivitet
Tjenesteprofil

18 Pleie og omsorg: Beregnet utgiftsbehov pr innb.

19 Pleie og omsorg: Delkostnadsnøkkel og Kostrafunksjoner

20 Pleie og omsorg: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering
Figuren viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået måles langs y-aksen. Langs diagonalen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Vi kan si at kommuner som ligger over diagonalen har prioritert barnehager og vice versa.

21 Pleie og omsorg: Produksjon
Se omfattende dokumentasjon i ASSS-rapporten

22 Plei- og omsorg: Produksjonsindeks Sammenlikning med ASSS-snitt

23 Pleie- og omsorg: Produksjon. Endring fra 2015

24 Pleie og omsorg: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016
Figuren viser hvor stor produksjon , hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa

25 Pleie og omsorg: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter
Pleie og omsorg: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter. Endring fra 2015 Endring produksjon (0,0) - Endret behov (1,1) = Avvik prod-behov (-1,1) Endring produksjon (0,0) – Endret ressursbruk (1,2) = Effektivitet (-1,2)

26 Pleie- og omsorg: Tjenesteprofil 0- 66 år
Særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bergen har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som ASSS-gjennomsnitt. Bergen ligger på snitt ASSS på flere av indikatorene. Unntaket er f.eks. de valgte indikatorer for tjenester til utviklingshemmede, hvor indikatorene varierer rundt snittet i større grad. Kommunen ligger høyere enn snitt ASSS på utgifter pr hjemmetjenestemottaker pr. innbygger under 67 år. Tjenesteprofilen viser videre at institusjonsplassene i Bergen har blant de laveste driftskostnadene i nettverket blant ASSS-kommunene.

27 Pleie- og omsorg: Tjenesteprofil 67 år +

28 Særlige trekk ved kommunen 0-66 år
Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2016 hadde netto driftsutgifter som snittet for hjemmetjenester til denne aldersgruppa. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er også omtrent som snittet blant ASSS-kommunene. Et særtrekk ved tjenesteprofilen er at Bergen har høyere utgifter til hjemmetjenester pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» ligger Bergen 13 % over gjennomsnittet. Dette ser en også i tildelingstallene pr. bruker: I 2016 ble det i gjennomsnitt tildelt 4 timer mer enn gjennomsnitt for nettverket pr uke for hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år (19,6 versus 15,7 timer). For tjenestemottakere år tildelte Bergen i underkant av 1 time mer pr uke pr bruker (12,7 versus 11,8 timer) (Se figurer som viser timefordeling i ASSS Hovedrapport). Tall for dekningsgrader viser at Bergen ligger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS: 1,5 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester eller institusjonstjenester, mot 1,8 % i gjennomsnitt ASSS. Andelen yngre beboere i institusjon har gått ned fra 12,4 % i 2015 til 10,6 % i Dette er noe lavere enn snittet i ASSS på 12,6 %. Bergen har en noe lavere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er derimot i 2016 omtrent likt som ASSS-snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bergen kommune i 2016 brukte noe i overkant av gjennomsnitt ASSS (4 % over).

29 Særlige trekk ved kommunen 67 år +
For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene også i år ligger nær gjennomsnitt ASSS. Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2016 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester som var 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker ligger Bergen omtrent på ASSS-snittet. Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til samme andel innbyggere som ASSS-snittet. Andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er også omtrent som snitt ASSS. Ser vi nærmere på denne, ser vi at Bergen ligger noe høyere enn ASSS-snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 96 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe lavere. Denne ulikheten synes i liten grad å påvirke utgift pr bruker, der vi ser at Bergen ligger omtrent på snitt ASSS. Kommunen tildeler noe mer hjemmetjeneste pr. uke pr. bruker enn snittet i ASSS for brukere i alderen år (6,2 versus 5,8 timer). For de andre aldersgruppene (80-89 og 90+) tildeler Bergen omtrent det samme som snittet i ASSS. I kommuner med god institusjonsdekning er det ikke urimelig at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere – de sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Samtidig viser indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov» at Bergen ligger på 98 % av gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 90 % av gjennomsnitt ASSS. Bergen drifter plassene blant de rimeligste ASSS-kommunene. Kvalitet Kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten, men også innen tjenester til utviklingshemmede. Bergen har i flere år hatt legetilgang i sykehjem som er bedre enn ASSS gjennomsnitt, så også i KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Tjenesteprofilen viser at sykefraværet i Bergen er omtrent på gjennomsnitt for ASSS. PAI-registeret viser at Bergen i 2016 hadde et fravær på 11,6 % i PLO, mot 12,1 % i 2014.

30 Sosiale tjenester Utgiftsbehov Utgifter Produksjon Effektivitet
Tjenesteprofil

31 Sosiale tjenester: Beregnet utgiftsbehov pr innb.

32 Sosiale tjenester: Delkostnadsnøkkel og Kostrafunksjoner

33 Sosiale tjenester: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering
Figuren viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået måles langs y-aksen. Langs diagonalen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Vi kan si at kommuner som ligger over diagonalen har prioritert barnehager og vice versa.

34 Sosiale tjenester: Produksjon
Se omfattende dokumentasjon i ASSS-rapporten

35 Sosiale tjenester: Produksjonsindeks Sammenlikning med ASSS-snitt

36 Sosiale tjenester: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016
Figuren viser hvor stor produksjon , hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa

37 Sosiale tjenester: Tjenesteprofil
Særlige trekk ved kommunen Kommunen kjennetegnes av et stabilt antall brukere og forholdvis, stabile stønadslengder samt en lav andel ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. Kommunen scorer høyets i ASSS nettverket på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, men går vi bak tallene og ser på de utdypende indikatorene ser vi at antallet mottakere er lavt og består av en relativt høy andel personer med supplerende sosialhjelp som hovedinntekt som følge av lave trygdeytelser. Utbetaling av sosialhjelp øker, men betydelig mindre enn i mange av de sammenlignbare ASSS kommunene. Sykefraværet stiger fra forrige rapporteringsår og ligger nå over ASSS-snittet

38 Særlige trekk ved kommunen (1)
Kommunen kjennetegnes av et stabilt antall brukere og forholdvis, stabile stønadslengder samt en lav andel ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. Kommunen scorer høyets i ASSS nettverket på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, men går vi bak tallene og ser på de utdypende indikatorene ser vi at antallet mottakere er lavt og består av en relativt høy andel personer med supplerende sosialhjelp som hovedinntekt som følge av lave trygdeytelser. Utbetaling av sosialhjelp øker, men betydelig mindre enn i mange av de sammenlignbare ASSS kommunene. Sykefraværet stiger fra forrige rapporteringsår og ligger nå over ASSS-snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Bergen bruker 8 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bergen kommune har de siste årene økt ressursbruken på rus området med bl.a. nye MO sentre samt styrket bo-oppfølgingstjeneste. Kommunen bruker 32 % mer på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer enn gjennomsnittet for ASSS. Dette i tillegg til at kommunen drifter 8 NAV kontor forklarer at Bergen ligger høyt på ressursbruksindikatoren. Bergen ligger like under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år og bruker 12 % mindre enn ASSS snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, nivået er forholdsvis stabilt, men har økt litt til kr pr innbygger år i 2016, mot kr pr innbygger år i 2015. Dekningsgrad Bergen har stabile dekningsgrader som ligger på eller like under snittet for ASSS kommunene. Kommunen kjennetegnes ikke av den samme økningen i mottakere som vi ser i flere av de andre ASSS kommunene. I 2016 mottar 3,8 % av innbyggerne i alderen år økonomisk sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er 5,2 %. Andelen mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er 3,3 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er også stabilt og ligger i 2016 på 3,4 (samme resultat som i 2015). Bergen ligger et godt stykke under snittet for ASSS, og viser til at det er lange ventelister til KVP som følge av at kapasiteten ikke har vært god nok. Kommunen arbeider i 2017 med å få ned ventelister og etablere nye tiltak

39 Særlige trekk ved kommunen (2)
Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger like under snittet i nettverket, og er på kr pr mottaker, dvs. at enhetskostnaden i Bergen har økt med kun kr 160 pr mottaker siden forrige rapporteringsår. En høy andel mottakere med trygd og andre inntekter som hovedinntekt, og en lav andel med sosialhjelp som hovedinntekt, i kombinasjon med en ytterst marginal økning i antallet brukere over tid forklarer hvorfor enhetskostnadene til sosialhjelp pr mottaker ikke øker i særlig grad. Kvalitet Stønadslengdene er blant de lengste i nettverket, og skyldes at andelen mottakere av stønad i kommunen er lav. I tillegg har en relativt høy andel av langtidsmottakerne i Bergen lave trygdeytelser eller deltidsarbeid med sosialhjelp som hovedinntekt. Dette er gode resultater som kommer av at det arbeides med treffsikre tiltak under relativt god bemanning. Bergen jobber med å få ned stønadslengdene i alle aldersgrupper og etablerer i den forbindelse nye aktivitetstiltak. Lave statlige trygdeytelser medfører imidlertid at Bergen vil fortsette å score høyt på stønadslengder. I 2016 er den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år 5,1 mnd. Stønadslengden for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått litt ned og er i 2016 på 7,6 mnd. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP øker og i rapporteringsåret 2016 er resultatet 60,1 %. Kommunen oppgir at en grundig arbeidsevnevurdering i forkant, er en bidragende årsak til at en så pass stor andel blir selvhjulpne etter fullført program, i tillegg til differensierte individuelle tiltak i programmet. Etter flere års stabile tall, ser vi i 2016 en økning i sykefraværet i Bergen, fraværet ligger på 12,1 %, og dermed over snittet for ASSS kommunene (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275).

40 Kommunehelse Utgiftsbehov Utgifter Produksjon Effektivitet
Tjenesteprofil

41 Kommunehelse: Beregnet utgiftsbehov pr innb.

42 Kommunehelse: Delkostnadsnøkkel og Kostrafunksjoner

43 Kommunehelse: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering
Figuren viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået måles langs y-aksen. Langs diagonalen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Vi kan si at kommuner som ligger over diagonalen har prioritert barnehager og vice versa.

44 Kommunehelse: Produksjon
Se omfattende dokumentasjon i ASSS-rapporten

45 Helsetjenester: Produksjonsindeks Sammenlikning med ASSS-snitt

46 Kommunehelse: Produksjon. Endring fra 2015
Edring produksjon (1,9) - Endret behov (0,9) = Avvik prod-behov(0,9) Endring produksjon (1,9) – Endret ressursbruk (1,0) = Effektivitet (0,8)

47 Kommunehelse: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016
Figuren viser hvor stor produksjon , hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa

48 Kommunehelse: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter
Kommunehelse: Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter. Endring fra 2015 Endring produksjon (1,9) - Endret behov (0,9) = Avvik prod-behov (0,9) Endring produksjon (1,9) – Endret ressursbruk 1,0) = Effektivitet (0,8)

49 Kommunehelse: Tjenesteprofil (1)

50 Kommunehelse: Tjenesteprofil (2)
Særlige trekk ved kommunen

51 Særlige trekk ved kommunen (1)
Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 0,838, og det betyr at Bergen bruker 16 % mindre enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester, når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 14 % lavere enn snittet og har blitt 1 % lavere enn fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Bergen på 3,7 % er lavere enn for snittet av ASSS-kommunene som var på 6,0 %. Bruttoutgifter pr. innbygger er om lag som snittet, og denne indikatoren nyanserer bildet fra de tre indikatorene for netto driftsutgifter som er omtalt i avsnittet ovenfor. Bergen kommune har også i 2016 hatt betydelige inntekter knyttet til drift av spesialisthelsefunksjoner ved Bergen legevakt iht. avtale med Helse Bergen HF. Kommunen opplyser at disse inntektene i kombinasjon med effektiv drift av de samme funksjonene, bidrar til at forskjellen mellom netto og brutto driftsutgifter er stor. I tillegg fikk kommunen i 2016 betydelige merinntekter på F233 gjennom vertskommunetilskuddet for et midlertidig asylmottak. Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Bergen har økt årsverksinnsatsen innen forebygging og helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og ligger over snitt ASSS årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Bergen opplyser at de også har økt sine kommunale fysioterapiressurser i 2016, men det ser ikke ut til å ha slått ut på statistikken. Kommunen ligger under snittet for ASSS kommunene både for kommunalt tilsatte fysioterapeuter og ergoterapeuter.

52 Særlige trekk ved kommunen (2)
Produktivitet, enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har økt noe fra 8,4 % i 2015 til 8,7 %, og ligger 5 % over snitt ASSS som er på 8,4 % Bergen kommune har i flere år hatt som mål å styrke det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge. I 2016 ble budsjettet styrket med 14,3 mill., hvorav 10 mill. allokert til flere stillinger i skolehelse-tjenesten i grunnskolen (F232). Kommunens strategi er å arbeide mer helhetlig og tverrfaglig. De resterende 4,3 mill. ble derfor fordelt til øvrige deler av de kommunale tjenestene rettet mot samme målgruppe, f.eks. psykologstillinger for familieveiledning og fysioterapeutstillinger for habilitering. Resultater av denne styrkingen fanges ikke opp av noen av resultatindikatorene som brukes i ASSS Kommunehelse. Indikatorene som viser årsverk per innbygger bekrefter imidlertid at det har skjedd en skjedd en økning fra 2015 til 2016. Planen Bergens barn – Byens fremtid ble vedtatt i slutten av 2016, og for tiden arbeides det med implementeringen. Planen omfatter barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp til barn og unge. Planen forutsetter at den samlede innsatsen til barn og unge skal bli mer helhetlig, bedre koordinert, og ikke minst at tidlig innsats skal prioriteres høyere for å forebygge senere og tyngre hjelpetiltak. De viktigste satsingsområdene i Bergen kommune innenfor rehabilitering og mestring de siste to-tre årene, har vært oppbygging av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi- og responssentertjenester. Hovedmålsettingen med hverdagsrehabilitering er at hjemmeboende skal gjenvinne tapt funksjon slik at de kan være selvstendige lengst mulig i hverdagen. Velferdsteknologi er velegnet til å understøtte eller erstatte tapt funksjon slik at den enkelte likevel kan være helt eller delvis selvhjulpen i eget hjem. Hverdagsrehabilitering er nå en tjeneste i full drift i Bergen med 22,5 årsverk. I tillegg er det 4-5 personer som jobber heltid med implementering av velferdsteknologi. Resultater av denne satsingen forventes først og fremst å vise seg på indikatorer innenfor ASSS Pleie og omsorg, og da i form av reduserte dekningsgrader for heldøgns omsorg og hjemmetjenester. Handlingsplan for den øvrige virksomheten innenfor habilitering/rehabilitering skal legges frem til politisk behandling i løpet av 2017. Et annet viktig satsingsområde for Bergen kommune har vært oppretting og videre styrking av Senter for migrasjonshelse (føres på F233). Senter for migrasjonshelse består av lege, helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og annet helsepersonell. I 2016 ble budsjettet styrket med 5,3 mill. finansiert av det ekstraordinære vertskommunetilskuddet for midlertidig asylmottak. Satsingen videreføres i 2017 med kommunale midler fra andre kilder.

53 Ny web-visning av årets ASSS-rapport
asss.no Framsikt