Dynamikk i norsk høyere utdanning sett i et internasjonalt perspektiv Peter Maassen NOKUT-Konferansen 2008 Hamar, 29 April 2008

1. Internasjonal HU dynamikk 2. Dynamikk in norsk HU 3. Utfordringer for norsk HU

Internasjonal kontekst HU politikk: Europa: Felles politiske arenaer viktigere og viktigere Fokus først og fremst på autonomi, ledelse, kvalitet, finansiering Økende politiske interesse i innovasjon, diversitet/mangfold, internasjonalisering, personal politikk, konsentrasjon av de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer

Internasjonal kontekst HU politikk:Konsekvenser Europeiske integrasjon av HU strukturer (Bologna) og HU politikk (Lisboa 2000) Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7; ERC; EIT) Arbeidsdeling, konsentrasjon og samarbeid (nettverker, føderasjoner, fusjoneringer) Utvikling av elite/ toppuniversiteter Økende internasjonal konkurranse om talentene

Internasjonal kontekst Politisk: HU viktigere men mindre spesielt

Internasjonal kontekst Eksempler: Europa Fellesstrukturer: European Higher Education Area Felles politikk: Open Method of Coordination (OMC); European Research Area European Research Council (ERC, part of FP7) European Institute for Innovation and Technology (EIT) European Qualification Framework (EQF)

Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonal Nederland: 80-tallet reformer og nye styringsmodell (HOAK) Sveits: diversitet i styring og finansiering på systemnivå Sverige: 90-tallet reformer (Excellence og Frihet); high level of public research funding Tyskland: Exzellenzinitiative Finland: ’frivillige’ fusjoner og samarbeid Danmark: globaliseringsstrategi Portugal: Amerikanske universiteter som veileder

Tyskland Exzellenzinitiativ

Internasjonal kontekst Hvilken HU systemer eller universiteter gjør det best i Europa?

Internasjonal kontekst Hva vet vi? ’Rankings’ 1.Institusjon som helhet (f. eks. Shanghai, THS) 2.Fagområder (f. eks. CHE)

Internasjonal kontekst Hva vet vi? Konkurranse om forskningsfinansiering 1.European Research Council (første runde/2007) PhD produksjon

Internasjonal kontekst Rankings: Institusjon fokus kritisert Fagområde fokus: ”CHE Excellence Ranking of European Graduate Programmes in Natural Sciences”

Rankings Academic Programme (research) quality  Ranking of Excellent European Graduate Programmes (2007: Natural Sciences and Mathematics)  Indentification of excellent and top programmes at European HEIs  Classification based on 4 indicators; student judgements; staff composition  ExcellenceRanking&getLang=de ExcellenceRanking&getLang=de

Rankings Academic Programme (research) quality Result: Only 4 universities excellent in all 4 areas (University of Cambridge; Imperial College London; ETHZ; University of Utrecht), and 4 excellent in 3 areas (University of Copenhagen; University of Leiden; TU Munchen; University of Oxford) 16 universities excellent in 2 areas 42 universities excellent in 1 area

Europeisk forskningsfinansiering ERC, første runde 9100 søknader Max. 300 grants Relativ best: Sveits, Nederland, Finland, Sverige, Belgia Relativ dårligst: Norge, Portugal, Bulgaria, Czechia

Hvilke land gjør det relativt best? Sveits Nederland Sverige Hvilke universiteter gjør det relativt best? Utrecht; Leiden; ETHZ; Uppsala, Lund; København; TU Muenchen

Nåværende systemdynamikk i Norge 1. Ingen nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning 2. Norge eneste OECD-land med en “teknisk” definisjon av ”universitet”. 3. Binært system beveger seg mot integrasjon 4. Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner 5. Dynamikk knyttet til universitetsstatus 6. Spørsmål ved kvalitet på profesjonsutdanning på bachelor-nivå 7. Fragmentert master- og doktorgradsutdanning 8. Lavt gjennomsnittlig lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå 9. Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

Nåværende systemdynamikk i Norge 9. Demografisk utvikling 10. Ungdom som flytter til storbyer 11. Bekymring om ”toppforskning”: finansiering, rekruttering og kvalitet 12. Ingen effektive institusjonelle eller nasjonale støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (ERC) 13. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke ”gjennomsiktig” og for stor; kontroversiell resultatbasert del 14. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 15. Offentlig overser betydning av den internasjonale dimensjonen (for eks. FP7; ERC; EIT; EQF; EM II).

Konsekvensene? 1. Systemhensyn spiller marginal rolle i endringsdynamikken 2. Binærstruktur gått ut på dato: økende intra-sektor mangfold, universitetstittellen med uklart meningsinnhold, voksende press på gjenværende høgskoler om å bli universitet. 3. Finansiering av doktor- og mastergradutdanning spres for tynt utover: vedvarende bekymring om kvalitet og effektivitet 4. Mange små og ikke konkurransedyktige læresteder og studiesteder 5. Svekket evne til å konkurrere internasjonalt? (ERC første runde en tilfeldighet?) 6. Norske institusjoner mindre og mindre tiltrekkende for utenlandske vitenskapelig personale og studenter? 7. Vansker med å tilby kvalitet i utdanning i store deler av landet?

Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv 1. Utvikling av nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning 2. Ny universitetsdefinisjon 3. Profilering av institusjoner og mangfold I systemet 4. Fornyelse av finansieringsmodellen 5. Langsiktige avtaler mellom institusjoner og Departement som del av en ny “pakt”

Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv 6. Konsentrasjon av basis-bevilgning til grunnforskning 7. Utvikling av forskjellige forskningsprofiler ved siden av grunnforskning 8. Organisasjon og finansiering av forskerutdanning 9. Lønn for akademisk ansatte 10. Nye styrings- og ledelsemodeller

The end