Fagskoleutdanning i helse og sosialfag Nasjonale retningslinjer –Opptak –Planer –Vurdering –Dokumentasjon Læreplanarbeidet –Status og utvikling

Fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag Litt historikk –Fagskoleloven kom i 2003 –Alle tilbydere kunne søke NOKUT om å få godkjente fagskoleutdanninger –Ingen krav til planer, alle kunne tilby det de ville –Fylkesutdanningssjefene ble enige om at offentlige tilbydere måtte struktureres –NUTF ble etablert i 2004 –FFU i samarbeid med Helsedir etablerte NUFHS i 2006

NUFHS har følgende representanter: Skoleeier, representert ved FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) Arbeidsgiverorganisasjoner –NHO –Spekter –KS –HSH Arbeidstakerorganisasjoner –Fagforbundet –Delta –Norsk Sykepleierforbund –Utdanningsforbundet –Skolenes landsforbund Privat tilbyder, representert ved NFF (Norsk forbund for fjernundervisning) Offentlig tilbyder, representert ved RFF (Rådet for fylkeskommunale fagskoler) Studentrepresentant fra privat tilbyder Studentrepresentant fra offentlig tilbyder Helsedirektoratet Observatørstatus (Helse og omsorgsdep., Kunnskapsdep., Utdanningsdir., NUTF)

NUFHS mandat: NUFHS er en frivillig sammenslutning av sentrale aktører innen helse- og sosialfagene Et organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å utvikle, beholde og synliggjøre en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Den nasjonale standard skal være retningsgivende for søknader til NOKUT om godkjenning av fagskoletilbud. Samtidig skal den gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpasning av opplæringen.

Forts. NUFHS mandat: Sikre utvikling, videreutvikling og anbefaling av nasjonale planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Være en samarbeidspartner for NOKUT, utdanningsmyndighetene og andre aktuelle fagskolemiljøer. Arbeide for å utvikle et felles nettsted for all fagskoleutdanning. Uttale seg om andre forhold av nasjonal interesse (finansieringsordninger, opptakskriterier, dimensjonering, lokalisering, fremtidig behov for kompetanse oa.)

Hvorfor nasjonal standard, og nasjonale føringer ? Gode kvalitative tilbud Gjenkjennbare for arbeidsgivere og søkere Likebehandling av studenter –Opptak –Innhold –Gjennomføring –Vurdering –Dokumentasjon

Dokumentasjon, fagskolepoeng og kodeverk: Nasjonal og gjenkjennbar dokumentasjon for alle med slik fagskoleutdanning. Inndeling i moduler, som i utgangspunktet har et ukeomfang. Dette er omregnet til fagskolepoeng. Skal si noe om en belastning i forhold til et årsverk. Kodeverk, for gjenkjennbarhet både i forhold til opptak, dokumentasjon og rapportering til andre instanser.

Koder og kodeverk for fagskolen To kodesystemer –Kurskoder - Brukes ved søkning og opptak samt rapportering til Lånekassen, SSB, KD etc. –Modulkoder - Brukes under studiet som referanser til læreplanverk og skoleadministrative systemer, i forbindelse med vurdering og sluttdokumentasjon men også til rapportering av resultater.

Retningslinjer for vurdering: Hensikten med vurdering: Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene, og med felles retningslinjer for vurdering sikres en nasjonal standard som gir studentene likeverdig og god behandling i vurderingsprosessen. Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids- og læringsformer. Vurderingen foretas på en slik måte at utdanningstilbyder på et sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kompetanse (kunnskap, ferdigheter og holdninger) som er skissert i målene for utdanningen. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg i løpet av studiet og derved erfare at kompetanse i én modul kan suppleres av kompetanse i en annen modul. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats og framgang i modulene og gjennom det oppnå en mer helhetlig forståelse.

Hvordan gjennomføres vurderingsprosessen: Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering, som skal være både muntlig og skriftlig, samt være dokumentert. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens kompetanse etter endt opplæring.

Dagens nasjonale planer: Utarbeidet av helse og sosialdirektoratet –Eldreomsorg (november 2002) –Psykisk helsearbeid (november 2002) –Rehabilitering (juli 2004) –Barsel og barnepleie (juli 2004) –Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) –Veiledning (januar 2005) –Helseadministrasjon (oktober 2006) –Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) –Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) –Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) –Miljøarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse (oktober 2008) Disse inneholder deler som nå er revidert av NUFHS Revideringen av planene fra NUFHS vil gi planene en annen struktur

Læreplanarbeidet: NUFHS – definert Helsedir. Sine anbefalte planer som de nasjonale Deler av disse er endret, men ikke revidert. –Endringene ligger på Det er utarbeidet en nasjonal plan, generell del. Denne er sendt ut på høring i utvalget.

Forts. Læreplanarbeidet: Planen for eldreomsorg og psykisk helsearbeid er de eldste. Det er valgt å revidere eldreomsorgsplanen. Denne er nå revidert og sendt ut på høring til alle tilbydere. Det er igangsatt utarbeidelse av en ny plan som skal bli en fagskoleutdanning som ivaretar Samhandlingsreformen. Til høsten skal det vurderes om en ny plan skal revideres.

Utfordringer innen helsetilbud: Nokut godkjenninger uten nasjonale standarder Flere tilbud med samme navn, men ulikt innhold Ulike vurderinger Ulik praksisgjennomføring Ulik dokumentasjon Dette skaper ikke troverdighet overfor arbeidsgivere

Nasjonalt fagskolenettsted