Endokrine sykdommer i relasjon til gynekologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Advertisements

Utviklingshemmede hos fastlegen
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Psykiske utfordringer ved MS
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Rastløse bein – en folkesykdom
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Infeksjoner, rus og psykiatri
Helse og sykdomsbegrepet
Meningitt – pleocytose
kasuistikk Dame født på begynnelsen av 90-tallet
Ovennevnte gir ikke svar, gå til diagnose
- en nyttig test i demensutredningen?
Foreløpig program Mandag 11.november
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Anna, 50 år Henvises av fastlege til gynekolog for rikelig blødning.
Sølve Sesseng Radiologsik avdeling Diakonhjemmets sykehus
Medisinsk diagnostikk.
Inkontinens hos kvinner
KOLS i livets sluttfase Diagnostikk og behandling i et legeperspektiv
Pituitær apopleksi.
ABO immunisering  hyperbilirubinemi
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
Informasjonsbehov i en klinisk hverdag Kreftpasienter Akutte hendelser
Tuberkulosebehandling ved nyresvikt og dialyse. En kasuistikk.
Forebyggende kardiologi – et seminar
Diagnose, behandling og kontroll
Depresjon i allmennpraksis
Sykehistorie 41 år gammel kvinne. Abdominalsmerter over lengre tid. Operert for ileumstenose, appendix fjernet samtidig. Mottatt 7 cm langt tynntarmsresektat.
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Emnekurs i generell gynekologi
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Overvektsbehandling i kommunene
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene
Utredning og behandling av hyperparathyroidisme
Kasuistikk Dame født på 50-tallet Tidligere stort sett frisk
Skjoldkjertel og tyroksin Hvordan påvirker de vår helse
Paracetamol / kodein-forgiftning
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Bildediagnostisk utredning
Hepatitt C i MSIS Preben Aavitsland Smitteverndagene 2008 Oslo, 5. juni 2008.
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Hypo- og hyperthyreose hos eldre Seksjonsoverlege Geir Rørbakken Sørlandet sykehus Arendal GERIT 14. juni 2016.
Hormonelle forstyrrelser og depresjon hos eldre V/Avdelingsoverlege Ole K Gr ø nli Avdeling for Alderspsykiatri UNN- Troms ø.
Fastlegens rolle Linn Skogholt Frosta Legekontor.
NEGATIV FEEDBACK REGULERING Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Latent hypothyreose –Med vektlegging på eldre pasienter Up To Date 2001 Merck Manual of Geriatrics 1995 Kurs i endokrinologi Haukeland sykehus 2001.
4.september 2001 Thyreoideasykdommer hos eldre av Ken A. Klaussen, Namdal Sykehus Thyroideasykdommer hos eldre. Internundervisning på Geriatrisk intranett.
Thyreoideasykdom-Vanskeligere når du er 70? Gerit 29 april 2014 Ann-Kristin Hysjulien Overlege, Medisinsk avdeling Diakonhjemmet Sykehus.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
Østrogen, hukommelse og eldre kvinner Ved overlege Arnhild Valen-Sendstad Rosenborgsenteret / Klinikk for medisin Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Preventing overdiagnosis: how to stop harming the healthy BMJ, 2. juni 2012 Ray Moynihan, Jenny Doust og David Henry.
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Om å finne gull blant gråstein en 76 år gammel kvinne med asteni og svimmelhet Magnus Moksnes LiS, Medisinsk klinikk Sykehuset i Vestfold HF.
Multippel sklerose (MS). Demyeliniserende autoimmun kronisk inflammatorisk sykdom Myelintap fører til ”ledningsforstyrrelser” Symptomer avhenger av Hvor.
Per Medbøe Thorsby Seksjonsoverlege, PhD Hormonlaboratoriet, Oslo
Kreft i tykk-og endetarm (colorectal cancer)
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT
NYTT OM MYOSITT Helena Andersson, overlege/stipendiat, Revma avd, OUS.
Klassifisering, diagnostikk og behandling Eystein S. Husebye
Kreft i gastro-intestinal tractus
Akutt Cerebrovaskulær sykdom?
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Hypofysesvikt.
Utskrift av presentasjonen:

Endokrine sykdommer i relasjon til gynekologi Kristian Løvås Medisinsk avdeling Institutt for Indremedisin

Endokrine sykdommer i relasjon til gynekologi Hypofysesykdommer hyperprolaktinemi Tyroideasykdommer Diabetes mellitus Binyresykdommer Kalsiumstoffskiftet Kjønnshormoner Metabolske sykdommer

Symptomer på hyperprolaktinemi Kvinner oligomenore, sekundær amenore symptomer på østrogenmangel osteoporose hirsutisme Menn tap av libido impotens gynekomasti og galaktore (sjelden) 199 aa peptid produseres i laktotroper i hypofysen, men også i hjerne, bryst og T celler Stimulerer brystutvikling under graviditet Regulerer laktasjon Hemmer gonadefunksjon

Årsaker til hyperprolaktinemi Fysiologiske graviditet (inntil 10000 mE/L) amming/stimulering av brystvorte stress (inntil 2000 mE/L) makroprolaktin Farmakologiske (inntil 5000 mE/L) Patologiske prolaktinom mikroprolaktinom (1000 – 5000 mE/L) makroprolaktinom (> 5000, ofte > 10 000 mE/L) kompresjon av hypofysestilken (1000-3000 mE/L) hypotyreose lever og nyresvikt Prolaktin bundet til autoantistoff Biologisk inaktivt Makroprolaktinom Måles i varierende grad i immunassay Prevalens ~ 10% av hyperprolaktinemi

Farmakologiske årsaker Hormoner østrogen (p-piller) Dopaminantagonister nevroleptika antiemetika Andre verapamil (ikke andre Ca-blokkere) H2-blokkere opiater Hemmet dopamin syntese reserpine TRH (hypotyreose) Hemmet dopamin lagring alfa-metyldopa

Prolaktinomer Mikroprolaktinom <10 mm Makroprolaktinom >10 mm Hyperprolaktinemi Lokal ekspansjon synsbaner Hypofysefunksjon Indikasjon for behandling Lokal ekspansjon Hypogonadotrop hypogonadisme

Mikroprolaktinom Majoriteten (ca 95%) progredierer ikke Behandles med dopaminagonist bromokriptine (2,5-5 mg som regel tilstrekkelig) cabergoline (0,25-1 mg per uke) Kan seponeres etter noen år/menopause

Makroprolaktinom Majoriteten progredierer Operasjon aktuelt ved truet syn Behandles med dopaminagonist bromokriptine (2,5-7,5 mg som regel tilstrekkelig) cabergoline (0,5-1,5 mg per uke) Livslang behandling Verhelst et al, JCEM 1999 ormalisering av prolaktin mikroprolaktinom 93% makroprolaktinom 77% Bromokriptineresistente adenomer respons hos 70%

‘Varig’ normalisering etter cabergoline-behandling 200 pasienter Beh. 3-4 år med cabergoline Seponering ved normalisering av prolaktin og > 50% tumorreduksjon

Bivirkninger Kvalme Ortostatisk hypotensjon Nesetetthet start lav dose til mat om kvelden Ortostatisk hypotensjon informasjon Nesetetthet info, nesedråper Alkoholintoleranse Depresjon Cerbrospinalvæskelekkasje (makroadenom)

Pasient 1 Kvinne født 1962 MS, behandles på nevrologen 1997, sekundær amenore hyperprolaktinemi ca 2500 mIE/L, CT viste adenom Parlodel i 6 måneder, deretter seponert

Pasient 1 Prolaktin 2487 (juni 2004) Dostinex 0,5 mg per uke, menstrasjon tilbake Prolaktin 472 (september 2005) MR viste tumorreduksjon

Oppsummering hyperprolaktinemi Hyperprolaktinemi er hyppig forekommende Gir hypogonadisme Lett/moderat økning mikroadenom, stilkkompresjon, medikamenter, makroprolaktin Kraftig økning makroprolaktinom Prolaktinomer behandles medikamentelt normalisering av prolaktin tumor reduksjon

Vanskelig å oppdage Enkel å behandle Enkel å diagnostisere akuttbinyrebarksviktakutt binyrebarksviktakuttbinyrebarksvikt

Autoimmun tyroideasykdom Bjøro et al. 2000

Hypofyse-tyroideaaksen

Biokjemisk undersøkelse tyroideafunksjonsprøver TSH  FT4  TSH  FT4 normal TSH  FT4  TSH  FT4 normal tyroideaantistoffer antiTPO, antiTG, antiTSH-reseptor (TRAS)

Radiologiske undersøkelser Ultralyd Scintigrafi

Struma Patologisk forstørrelse av tyroidea Toksisk struma Struma med hypotyreose Atoksisk struma

Hypotyreose Primær hypotyreose Sekundær og tertiær hypotyreose destruksjon av tyroideavev svikt i hormonsyntese forbigående hypotyreose (post-partum) Sekundær og tertiær hypotyreose (Resistens mot tyroideahormoner) Destruksjon autoimmun tyreoiditt kirurgi og stråling infiltrasjon Svikt i hormonsyntese jodmangel og intoksikasjon medikamenter Forbigående hypotyreose subakutt infeksiøs tyreoiditt subakutt lymfocytær tyreoiditt

Hypotyreose symptomer og funn trøtthet og kuldefølelse vektoppgang heshet og myksødem uregelmessig menstruasjon bradykardi og diastolisk hypertensjon obstipasjon og malabsorbsjon psykiske symptomer

Hypotyreose Diagnostikk og behandling Diagnose Thyroideafunksjon TSH↑ Thyroideaantistoffer anti-thyroperoksydase (anti-TPO) (anti-thyroglobulin, TSH-reseptor antistoff) Behandling Tyroxin-Na (Levaxin ®) 50 – 200 µg daglig Trijodtyronin (ikke dokumentert nytte)

Thyroxine treatment in patients with symptoms of hypothyroidism but thyroid function tests within the reference range Tyroxin er ikke bedre enn placebo til å bedre livskvalitet hos pasienter med “klinisk hypotyreose” og normale funksjonsprøver Tyroxin bedrer ikke livskvalitet hos friske kontroller Pollock et al, BMJ, 20 okt. 2001

”Latent”, ”insipient”, ”subklinisk” hypotyreose TSH 5-15, FT4 normal ”asymptomatisk” pasient Behandlingsforsøk hvis TSH > 10 mIE/L hvis anti-TPO positiv og TSH > 5 mIE/L Vente TPO negativ TSH 5-10 mIE/L

Hypertyreose Graves sykdom 60 - 80% Toksisk knutestruma 10 - 15% Toksisk adenom 5 - 10% Tyreoiditt 10 - 20% Overdosering (factitia) sjelden TSH-produserende tumor sjelden

Graves symptomer og funn Hypertyreose FT4↑ og TSH↓ tackykardi, hjertebank, tremor vekttap til tross for god appetitt svetting og varmeintoleranse myopati irritabilitet, nervøsitet, psykisk labilitet diffust struma TSH-reseptor- og anti-TPO antistoffer

Hypertyreose behandling Tyrostatika karbimazol propylthiouracil Operativ behandling Radiojodbehandling ß-blokkere for symptomlindring

Kronisk autoimmun tyroiditt Subakutt tyroiditt Tyroiditter Akutt tyroiditt Subakutt tyroiditt (de Quervain) Kronisk autoimmun tyroiditt (Hashimoto) Graves’ sykdom Kronisk autoimmun tyroiditt

”Euthyroid sick syndrome” ”Non-thyroidal illness syndrome” Forandringer i thyreoideafunksjon ved generell sykdom Ikke-thyreoidea sykdom-syndrom ”Euthyroid sick syndrome” ”Non-thyroidal illness syndrome” Reduksjon i nivåene av tyreoideahormoner ved annen sykdom

Oppsummering tyroideasykdom Hypotyreose uspesifikk symptomatologi, enkel diagnose og behandling i allmennpraksis Hypertyreose typisk symptomatologi, flere behandlingsalternativer (med., kir, radiojod) - spesialistvurdering Tyroiditt behandling avhenger av funksjonsforstyrrelse Struma og eutyreot pasient - cancer?