Utvalget for språkpolitikk ved UiO Presentasjon av hovedpunkter “Snart to hundre. Universitetet i Oslo og språket i internasjonaliseringens tidsalder”

Bruksområder Formidling Administrasjon og informasjon Undervisning og pensum Forskning og publisering

Problemstilling: UiOs forpliktelse som kulturinstitusjon til å bidra til å utvikle norsk som fagspråk UiOs ambisjon om å være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet og lærested

Hovedprinsipper Norsk er hovedspråk Parallellspråklighet

Formidlingsspråk, administrasjons- og informasjonsspråk Primært norsk Fremmedspråk (engelsk) i tillegg til norsk ved behov. Evt. utelukkende bruk av engelsk, for eksempel i muntlig sammenheng ”Nødt-til-å-vite”-prinsipp

Undervisning ¼ av alle emner ved UiO gis på engelsk eller ”engelsk ved behov” 34 av 120 studieprogrammer ved UiO er engelskspråklige

Undervisning Undervisning på begynnernivå i hovedsak på norsk På høyere nivå undervisningstilbud som kan bidra til internasjonalisering av studiene og sosialisering av studentene inn i internasjonale forskningsfelleskap

Forskning

Forskningsspråket avgjøres i det enkelte fagmiljø, publiseringsspråket av den enkelte ansatte Valget er basert på forskningshensyn

Forskning UiO må gjøre sine forskere (og studenter) godt skikket til å kommunisere på fagområdets forskningsspråk, ved å: - Legge til rette for kompetanse i engelsk - Stimulere til grunnleggende kompetanse i minst ett annet fremmedspråk i tillegg

Fagterminologi alle fagområder må bidra til at norsk fagterminologi dannes og at norsk brukes i faglige tekstkulturer i takt med utviklingen innen fagområdet

Publiseringsspråket ved UiO er hovedsakelig engelsk Norsk er det internasjonale forskningsspråk innenfor flere fagfelt der materialet er norsk

Finansieringssystemet Finansieringssystemet og insentivordninger må likestille publisering på norsk og engelsk/fremmedspråk (Spørreundersøkelsen: 60% enige; 25% uenige)

”Utvalget konstaterer derfor at det har solid grunnlag for å tilrå UiOs ledelse å kreve overfor myndighetene at valg av forskningsspråk ikke reguleres gjennom finansieringssystemet.” ”Systemet skal fortsatt differensiere etter kvalitet (nivå 1 og 2).” (s. 16)

Finansieringssystemet må bli mer språklig nøytralt Språkbruk er i seg selv intet kvalitetskriterium for forskning Kvalitet sikres ved fagfellevurdering og andre vitenskapelig anerkjente former for kvalitetssikring Finansielle insentiver viser seg å være lite viktige når forskere velger publiseringsspråk (spørreundersøkelsen)

”finansieringssystemet og andre insentivordninger må likestille publisering på norsk og engelsk/fremmedspråk; kvaliteten på forskningen sikres ved solid fagfellevurdering og tilsvarende midler til kvalitetssikring som forskningsinstitusjonene og fagmiljøene selv utvikler i samsvar med myndighetenes generelle krav” (s. 21)

Finansieringssystemets retningslinjer presiseres slik at det verken eksplisitt eller implisitt favoriserer bestemte valg av publiseringsspråk Publiseringskanaler på norsk må sikres på begge nivåer i systemets klassifisering og for både vitenskapelige artikler og monografier i fag der dette er rimelig

Det fins i dag ingen mulighet til å publisere monografier på noe nordisk språk på nivå 2

Kvalitetssikring Internasjonalisering Formidling Utvikling av norsk fagspråk (”domenetap”) ”Selvkolonisering” Registrering Finansiering

Tiltak Kompetansesenter for språk: ”Språksenter” under utredning Terminologilister og ’ordbanker’ Brosjyre om språk for alle ansatte og studenter