Behovet for fremmedspråk i næringslivet og offentlig sektor

Presentasjon om: "Behovet for fremmedspråk i næringslivet og offentlig sektor"— Utskrift av presentasjonen:

1 Behovet for fremmedspråk i næringslivet og offentlig sektor
Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

2 Hvilke kunnskaper i fremmedspråk trenger vi yrkessammenheng?
Holder det med engelsk? Trenger vi fremmedspråk, og i så fall hvilke? Hvor godt bør vi snakke språkene, og hvilke språksituasjoner bør man kunne mestre? Bør forskere, næringslivstopper, statsråder –statsministeren – snakke skikkelig engelsk uten stotring og tydelig norsk aksent? Hvilket ansvar har arbeidsgivere, skolen og høyre utdanning?

3 Oversikt Hvorfor behovsanalyser De to norske undersøkelsene
Hovedfunnene Hva betyr det? Implikasjoner for arbeidsgivere skoleverket og høyere utdanning

4 Behovet for behovsanalyser
Vi trenger empirisk grunnlag for beslutninger om hvilke fremmedspråk, hvilke språkferdigheter og hvilke oppgaver man bør mestre I ulike domener/bruksområder – privat, offentlig, utdanning og næringslivet

5 To behovsanalyser fra to ulike domener

6 Mer om undersøkelsene 302 eksportører
Fremmedspråk i norsk næringsliv - engelsk er ikke nok! Språkmakt og avmakt: Bruken av og behovet for fremmed-språk i statsforvaltningen 1032 (64%) av 1600 respondenter svarte på elektronisk survey Mellom- og toppledere i bedrifter 302 eksportører 362 importører Elektronisk spørreskjema sendt til 1551 respondenter, hvorav 846 (ca. 54%) svarte Ansatte på saksbehandler og ledernivået 95% hadde høgskole eller universitetsutdanning

7 Et historisk tilbakeblikk--
302 eksportbedrifter, 2005 NHH undersøkelse fra 1973, 777 respondenter Språk brukt Eksportbedrifter -302 Antall svar I prosent Engelsk 286 95 Tysk 52 17 Norsk/svensk/dansk 50 16 Fransk 23 8 Spansk 12 4 Russisk 3 Andre språk 20 7 Engelsk er mer brukt Tysk falt fra 48% i 1973 til 17% Fransk falt fra 20% i 1973 til 8% Spansk stabil Stort overforbruk av engelsk Årsak?

8 Fremmedspråk i statsforvaltningen
1551 respondenter, 846 (55%) svarrate 94 bruker kun norsk 744 bruker engelsk 214 av de 744 bruker også et fremmedspråk

9 Hvilke fremmedspråk? Språk brukt N=216 Antall svar I prosent Fransk
109 50 Tysk 53 24 Spansk 18 8 Russisk 6 3 Kinesisk 2 1 Arabisk Andre språk 28 13

10 Respondentenes språkbakgrunn
Kvam & Schewe (1984) -- bedriftene etterspør først og fremst ansatte med en profesjonsutdannelse - som ingeniør, økonom, markedsfører. Språkkunnskaper tas som oftest for gitt - og det betyr i praksis kunnskaper fra den videregående skolen.

11 Fagspråk og fagkommunikasjon
I yrkessammenheng trenges det mer enn generelle språkferdigheter, for eksempel dagligengelsk eller kafe-engelsk. Man må kunne mestre krevende kommunikasjonssituasjoner som forhandlinger, presentasjoner, møter og pressekonferanser Det trenges også relevante kunnskaper innen fagspråk

12 E n g e l s k

13 F r e m m e d s p r å k

14 Bruken av engelsk i statsforvaltningen

15 Problemer med engelsk i statsforvaltningen

16 Noen engelske hjertesukk
Jeg synes generelt det er et lavt engelsknivå hos mange ansatte, også på høyt nivå. Mange tror de behersker engelsk/andre språk men skjønner ikke at vanlig dagligtale er langt fra nok ved kompliserte forhandlinger osv. Dette gjør at vi rett og slett tabber oss ut i internasjonale fora. Bedre engelskkunnskaper ville bedret kvaliteten på arbeidet som utføres. Et generelt problem i Norge (har opplevd det ved ansettelser) er at "alle" i Norge tror de er mer eller mindre flytende i engelsk. Det er de ikke. Det er viktig å skille mellom engelskkunnskaper innen administrasjon, fagspråk og ulike muntlige situasjoner som konversasjon (nettverksbygging), presentasjon og i ulike medier.

17 Hvor ofte bruker du engelsk/fremmedspråk muntlig eller skriftlig i følgende situasjoner og arbeidsoppgaver? Engelsk n = 744 Fremmedspråk n = 216 , Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri I enkel muntlig kommunikasjon, som f. eks. telefoner, forespørsler, samtaler 17% (7%) 21% (12%) 38% (43%) 22% (26%) 2% (11%) I krevende muntlig kommunikasjon, som f. eks. presentasjoner, forhandlinger, pressekonferanser 7% (1%) 14% (2%) 32% (19%) 25% (28%) 21% (45%) I enkel skriftlig kommunikasjon, som f. eks. e-post, brev, notater 16% (4%) 23% (5%) 41% (34%) 19% (37%) 1% (18%) I krevende skriftlig kommunikasjon , som f. eks. rapporter, utredninger, artikler 6% 9% 30% (10%) 26% (19%) 27% (63%) I lesing av jobbrelevante engelske tekster 32% (8%) 31% (14%) 28% (42%) 7% (25%) 1% (9%)

18 Kommentarer om fremmedspråk
Det er lite fokus på språkkompetanse i departementene jeg har arbeidet i. Jeg har drevet med internasjonalt arbeid i [mange] år. Selv om engelskkunnskapene er blitt langt bedre i Frankrike og Tyskland, er det fortsatt mange på fagnivå som kommuniserer svakt på engelsk. Inn mot EU er det i praksis nødvendig å være i stand til å anvende fransk som arbeidsspråk. I samarbeid med viktige europeiske land som Frankrike, Spania og Italia er det ofte nødvendig å kunne språket for å få denne rette kontakt og formidle/motta synspunkter.

19 Hva betyr dette? Stort sett samme funn i to ulike domener som er avhengig av høyt utdannet arbeidskraft - næringslivet og statsforvaltningen Underforbruk av fremmedspråk Problemer med krevende språksituasjoner på engelsk og fremmedspråk Ansatte som er avhengig av sine kunnskaper fra Vgs.

20 Intet nytt under solen? Ulf Lie og Sissel Skjoldmos (1982)
Behovet for fremmedspråk-kompetanse i næringslivet ”språk i seg selv har lav status i næringslivet Det later til at bedriftene ansetter etter andre kriterier enn språkkompetanse. Derfor blir mangelen på slik kompetanse et problem i bedriftene” (Lie & Skjoldmo 1982: 28).

21 Hva bør gjøres? Hva mener dere bør gjøres i: Skolen Høyere utdanning
Arbeidsgivere

22 Arbeidsgivere bør Se på gode kunnskaper i engelsk og fremmedspråk som et konkurransefortrinn for organisasjonen eller bedriften Klarere kommunisere behovet for fremmedspråkkunnskaper (og god engelsk) Verdsette og ansette kandidater med relevante utdannelser fra utlandet eller med språkfag som del av utdannelsen

23 Skolen bør Ta vare på den positive utviklingen i valg av fremmedspråk
Kreve et fremmedspråk ved opptak til studiespesialiserende studieretning? Styrke engelskundervisningen kvalitativt Gjøre Internasjonal engelsk (VG2) til minstekravet på studiespesialiserende studieretning? Systematisk bruk av CLIL

24 Høyere utdanning bør Gjøre det tydelig i studieplaner og for studentene at for mange vil fremtidig yrkesutøvelse foregå på engelsk i tillegg til norsk Sørge for at studenter får i opplæring i relevant engelsk fagterminologi og fagspesifikke muntlige og skriftlige sjangere, evt. ved bruk av engelskspråklig undervisning i ulike fag Fremmedspråk?

25 Vi bør Ta språk alvorlig Slutte å tro at det er nok med engelsk
Slutte å tro at vi er så flinke i engelsk Forlange at: at forskere, næringslivstopper, statsråder –statsministeren – snakker skikkelig engelsk uten stotring og tydelig norsk aksent? At fremmedspråk brukes når det er viktig for norske interesser?