Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten ICF Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten Molde sjukehus, HNR HF Stjørdal 17.november 2004 Ellen Munthe-Kaas
VHT sin visjon: "Hjelp til selvhelp" Vi vil medvirke til økt livskvalitet, deltakelse og god helse for mennesker med funksjonshemming.
Hjelp til selvhjelp Vi ønsker å bidra til at den enkelte med funksjonshemming, og personene i dennes nettverk, skal settes bedre i stand til å løse de utfordringer som livet med funksjonshemming byr på. Brukerens egne ønsker og mål vil stå sentralt og være styrende for dette arbeidet.
Hjelp til selvhjelp Vi vil arbeide for å øke kompetansen i kommunene og tjenesteapparat forøvrig, slik at det ytes gode og tilpassede tjenester til mennesker med funksjonshemming.
Definisjon på habilitering Habilitering er planmessig arbeid og tiltak for å støtte og utvikle funksjonsevnen. En tar sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser hos mennesker med medfødte eller tidlig ervervet funksjonshemming. Handler også om kompetanse på alle nivå. sørge for trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning, sørge for intensiv trening som inngår i individuell habiliterings-/rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling, sørge for tilrettelagt opplæring for brukere som trenger det, og tilrettelegge rammebetingelser som kan bidra til økt mestring. Habilitering er en livslang prosess som krever individuell tilpasning.
Definisjon på habilitering Habilitering omfatter tilrettelegging av tiltak både på individ- og systemnivå, og må foregå i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
Målgrupper Hovedmålgruppen er mennesker over 18 år med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming / langvarig sykdom og kognitiv svikt som har behov for tverrfaglig habiliteringstjeneste på spesialistnivå. Eksempel på målgrupper kan være mennesker med psykisk utviklingshemming, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser, cerebral parese, forskjellige syndrom… Sammensatt problematikk krever tverrfaglighet og tverretatligsamarbeid. ICF et glimrende redskap og som ”disposisjon” for arbeidet. Tilleggsvansker kan være problemstillinger knyttet til: · somatiske/medisinske forhold · motoriske / sansemessige forhold · psykiske/ adferdsmessige forhold · språk / kommunikasjon · psykososiale forhold · seksualitet og samliv · familie og nettverk · brukermedvirkning og selvbestemmelse · omsorgsbehov og krav til tjenestetilbudet · tilrettelegging av fysisk og sosialt miljø · kompetansemangler i miljøet · hjelpemiddel · Sosialtjenestelovens kapittel 4A (bruk av tvang)
Arbeidsform ved VHT Molde sjukehus Ambulant, der folk bor Innleggelse – (av kommunen) Poliklinikk Læring- og mestringsarbeid Ambulant virksomhet -> økt kjennskap til personens rammebetingelser, Kontekstuelle faktorer. Innleggelse: Bedre utredning – innkalle eksperter observasjon av samhandling personalet og bruker, tiltaksutvikling Poliklinikk: Spesialisert tilbud: såkalt effektivt Lege, sitteklinikk, Læring og mestring: Både person og kommune Vårt motto: er hjelp til selvhjelp
Ambulant tjeneste
Våre arbeidsområder er: utredning og behandling av enkeltklienter utredning av miljøbetingelser og tjenestetilbud tiltaksutvikling i kommunene opplæring, veiledning og kompetanseheving for klienter, familie og fagpersoner i hjelpeapparatet
Arbeidsmodell for VHT (forenklet) Individuell Målsettinger og iverksetting av tiltak: etter tverrfaglige, tverretatlige drøftinger - og beslutninger tatt undervegs i prosessen. Diagnostisering/ Kartlegging: Individ Ulike funksjoner Miljø Sosialt, fysisk, materielt, kompetanse, med mer. plan INDIVID Medisinsk diagnose (årsak til funksjonshemming, hoved og bidiagnoser) somatisk status Tverrfaglig kartlegging på ulike områder: Funksjonsområder: kommunikasjon, språk, motorisk, sanser, emosjonell fungering, sosial fungering, kognitiv fungering, selvhjelpsfunksjoner Arenaer: i egen bolig, skole, arbeid, dagsenter, fritid, sammen med kjente og ukjente. MILJØ Tverrfaglig kartlegging på ulike områder Materielt miljø, for eksempel fysisk tilrettelegging på ulike arenaer. Antall personer i nettverk, tilgang på hjelpemiddel, rammevilkår i tilbudene. Sosialt miljø, for eksempel nærpersoner sine kunnskaper, holdninger, kultur, følelsesmessig lima i samhandling, kommunikasjon, tilrettelegging, hvor forutsigbare og påvirkelige situasjoner og handlinger er, variasjon i aktivitet, kvalitet i sosialt nettverk, osv. Oppfølging av medisinsk diagnose, f.eks. videre utredning, behandling, andre tiltak som direkte følge av diagnose, forebygging av følgetilstander osv Tverrfaglig utvikling og iverksetting av trening og opplæringsprogram, behandlingstiltak Mestrings og deltakelsesfokuserte tiltak MILJØ Oppfølging av medisinsk diagnose, f.eks. veiledning til nærpersoner, helsetjeneste, lokalt ifht etiologi, nødvendig oppfølging og prognose. Tverrfaglig utvikling og iverksetting av miljøendrende tiltak, f.eks. endringer i materielt miljø (Antall arenaer, turnus, fysisk tilrettelegging, hjelpemiddel, aktiviserings og stimuleringstiltak, med mer) Endring i sosialt miljø f.eks. kompetansehevende tiltak, kulturendrende tiltak, påvirke sosial og kommunikativ samhandling, strukturelle tiltak for bedre påvirkning, normaliseringstiltak, osv.
Generell habiliteringskompetanse: kompetanse som er nødvendig for å definere, igangsette og gjennomføre tiltak og tjenester for alle, eller de fleste, av klientene med behov for et habiliteringstilbud. Kunnskap og praktisk erfaring knyttet til igangsetting og gjennomføring av organisatoriske rammetiltak. innbefatter kunnskaper på · teoretisk nivå · administrativt nivå · organisatorisk nivå · praktisk på individnivå · og å inneha ulike ferdigheter Generell habiliteringskompetanse: kompetanse som er nødvendig for å definere, igangsette og gjennomføre tiltak og tjenester for alle, eller de fleste, av klientene med behov for et habiliteringstilbud. Kunnskap og praktisk erfaring knyttet til igangsetting og gjennomføring av organisatoriske rammetiltak. Domenespesifikk habiliteringskompetanse: kompetanse knyttet til teori og klinisk virksomhet på spesifikke fagområder som inngår i tiltak for ulike grupper av klienter med habiliteringsbehov. Eks. språk/kommunikasjon - funksjonell motorisk atferd - sosiale ferdigheter etc. Gruppespesifikk habiliteringskompetanse: kompetanse som gjelder for bestemte undergrupper av populasjonen basert på praktis erfaring over tid – og teori. (lorekunskap) Eks. mennesker med autisme, utfordrende atferd, cerebral parese, muskelsvinn, døvblinde, syndrom, etc. Individspesifikk kompetanse: kompetanse som omfatter kunnskaper og erfaringer med spesielle særtrekk ved den enkelte klient og klientens miljø som det må taes hensyn til når totaltilbudet blir bestemt og de spesifikke tiltakene iverksatt. Denne kompetansen innbefatter også de ferdigheter som gjør det mulig å omsette disse erfaringene og kunnskapene i praksis, når de enkelte tiltakene blir gjennoført. Denne kompetansen bygger på nærpersoninformasjon.
Spesialisert habiliteringsarbeid Innbefatter kunnskap på Teoretisk nivå - både fagspesifikt og administrativt/organisatorisk, å inneha bred faglig kompetanse Praktisk på individnivå, å inneha ulike ferdigheter innbefatter kunnskaper på · teoretisk nivå · administrativt nivå · organisatorisk nivå · praktisk på individnivå · og å inneha ulike ferdigheter Generell habiliteringskompetanse: kompetanse som er nødvendig for å definere, igangsette og gjennomføre tiltak og tjenester for alle, eller de fleste, av klientene med behov for et habiliteringstilbud. Kunnskap og praktisk erfaring knyttet til igangsetting og gjennomføring av organisatoriske rammetiltak. Domenespesifikk habiliteringskompetanse: kompetanse knyttet til teori og klinisk virksomhet på spesifikke fagområder som inngår i tiltak for ulike grupper av klienter med habiliteringsbehov. Eks. språk/kommunikasjon - funksjonell motorisk atferd - sosiale ferdigheter etc. Gruppespesifikk habiliteringskompetanse: kompetanse som gjelder for bestemte undergrupper av populasjonen basert på praktis erfaring over tid – og teori. (lorekunskap) Eks. mennesker med autisme, utfordrende atferd, cerebral parese, muskelsvinn, døvblinde, syndrom, etc. Individspesifikk kompetanse: kompetanse som omfatter kunnskaper og erfaringer med spesielle særtrekk ved den enkelte klient og klientens miljø som det må taes hensyn til når totaltilbudet blir bestemt og de spesifikke tiltakene iverksatt. Denne kompetansen innbefatter også de ferdigheter som gjør det mulig å omsette disse erfaringene og kunnskapene i praksis, når de enkelte tiltakene blir gjennoført. Denne kompetansen bygger på nærpersoninformasjon.
Et rikt livskart ICF som bakteppe: tegne inn alle områder og arenaer som er aktuelle å fokusere på og arbeidet med hos den enkelte. Grad og art av funksjonshemmingen i relasjon til: resursene i familien og nærmiljøet, lokalsamfunnet og kulturen. Broferbrenners økologiske modell Mini, loaka, total Eller micro, meso, macro
Et rikt livskart En spesifikk funksjonshemming eller diagnose som i utgangspunktet er lik, vil framstå som ulike, avhengig av de resurser, muligheter og begrensninger som finnes lokalt og i nærmiljøet. Individualitet IP Ingen tiltak uten å kartlegge miljøbetingelser
Funksjonshemmingsbegrepet Ivar Lie og gap-modellen ”summen av de aktivitetsproblemer som oppstår som resultat av et misforhold (gap) mellom forutsetninger og krav på områder der personen er interessert i å delta”
Brobyggermodellen
Brobyggermodellen Medisinsk modell Behandling og trening av funksjonstap. (i individet). Her var fokus på funksjonssvikt og aktivitet/ aktivitets begrensninger Sosialpedagogisk modell Problem ut i fra synspunkt om integrasjon av mennesker med funksjons- hemminger i samfunnet. Funksjonshemming er ikke en personlig egenskap, men en kompleks samling av forhold som er skapt av de sosiale omgivelsene.
Brobyggermodellen Det er ikke et enten eller, men et både og. Det bør være et dialektisk forhold mellom de to modellene. ICF har til hensikt å skape en syntese av de forskjellige dimensjonene av helse på biologisk, individuelt og sosialt nivå. Det er slik habiliteringstjenesten arbeider i dag. Tidligere aktivitet, trening, mestring av ferdigheter uten å tenke diagoese eller konsekvenser, ei heller deltakelse. hab tenkte mest somatisk, trene og reparere
Konsolidering, evaluering
Annen praktisk nytte av ICF Individuell plan ”arbeidsseminar” eller ”Per-dag” med person, pårørende, personalet og VHT Ex.: Hvem er Per? og hva er det gode liv for Per? Ved kurs ex. ”syndromkurs” Dokumentasjon av behov for kompetanse i habiliteringstjenesten – tverrfaglighet/arbeidsform Kartleggingsskjema (eget)