Demokratisk dialog
Dialog som ledd i utvikling av arbeids- og organisasjonsforhold
Utveksling av synsmåter, ideer, argumenter, dvs. noe som beveger seg fram og tilbake mellom deltakerne.
Alle som er berørt av et spørsmål eller en sak, må ha muligheter for å delta.
Mulighet for å delta er ikke tilstrekelig
Alle skal fortrinnsvis også være aktive. Der er derfor hver enkelt deltakers plikt også å bidra til aktiviseringen av de andre deltakerne.
Man skal mao ikke bare passe på å få fram egne poeng, man skal også bidra til at andre får fram sine.
Alle deltakerne er likestilt. Det oppstår lett ubalanse og asymmetri fordi noen vet mer enn andre, har mer makt enn andre osv. Viktig at dialogen legges opp slik at den best mulig kompenserer for ulikheter snarere enn framhever dem.
For å oppnå symmetri mellom deltakerne skal arbeidserfaring være deltakelsesgrunnlaget i starten.
Når en dialog er vel etablert, kan man gå videre til temaer som ikke dekkes av alles gitte erfaring.
I det minste noe av den erfaring den enkelte har når dialogen starter, må være relevant.
Alle deltakerne skal kunne vinne såpass innsikt i sakens hovedaspekter at det er mulig å ha rimelig begrunnede meninger.
Alle argumenter som gjelder de spørsmål som er under diskusjon, er legitime - intet argument skal avvises før det er gransket.
Alle argumenter, ideer og poenger som skal gå inn i dialogen, skal være representert av minst en tilstedeværende aktør.
En diskusjonsorientert form kan bare etableres gjennom muntlig kommunikasjon – i hvert fall som utgangspunkt.
Enhver deltaker må akseptere at andre deltakere kan ha argumenter som er bedre enn ens egne.
Blant de temaer som kan diskuteres i dialoger inngår også slik ting som deltakernes arbeidsroller. I så fall er ingen rolle unndratt debatt. En leder kan f.eks. ikke kreve at vedk. rolle ikke skal kunne diskuteres.
Dialogen skal kunne tolerere en økende grad av uenighet.
Dialogen må hele tiden produsere overenskomster - delavtaler - som kan danne grunnlag for praktiske tiltak.