F1-08-06 Vindenergi og biogass.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vår elektriske verden kap 5
Advertisements

Alger, fiskefór og biodrivstoff
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Erfaringer fra 8 års (2004 – 2011 ) Krabbefiske
Hva skjer med BA-avfallet etter at det har forlatt byggeplassen?
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Biogass Ørland Presentasjon på Biogass 09 Fosen, 11
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Energisituasjonen i Norge idag
Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad
Bioenergi i Norge – kommentarer fra Avfall Norge
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Velkommen til Newtondag!
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Biogass 11 Ørlandet 8.mars 2011 Enovas støtteprogram for produksjon av biogass Jens Musum Enova SF.
Bærekraftig utvikling
Biogasskonferanse Mulighetsanalyse for biogassutbygging Indre Østfold, Rakkekstad og Halden 23. mai 2013 Re Bioconsult – Ivar Sørby.
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av varmeforum
Et selskap i TK - Konsernet
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Varmepumpe.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Behandlingsanlegg for:
Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Innledning til pilot-elevene 13/
Velkommen 7. klasse til Newtondag!
Legg merke til import av strøm på vinterstid.
Fysikk 1: Elektrisitet og energitransport
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Ressursoptimalisering eller problemløsning
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Øyvind Halvorsen Bellona
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
NTNU 19/ Egil Olsen, Naturfagsenteret
Besøk fra Russland Ålesund den 9. 4
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Klimaregnskap for Fjernvarme Jon Tveiten Norsk Energi Årsmøte 2014 Lillehammer.
Page1 Borregaards strategi for å fornye sin varmeenergiforsyning Østfoldkonferansen 26. januar 2006 Tuva Barnholt Direktør, innkjøp og forsyning.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
ENERGI FOR FRAMTIDA - på veg mot ein fornybar kvardag.
Hva skjer i Østfold? Tommy Fredriksen Direktør - Strategi og utvikling Østfold Energi AS Pågående satsninger Gassrørledning og gasskraftverk på Slagentangen.
Energi- og klimaplan i Rendalen kommune. Vedtatt i slutten av 2010 Mål: – Å redusere utslipp med i over 10 % i forhold til 1990 nivå – Dette betyr en.
BIR - historikk 2 Kommunene som leverte avfall i Rådalen gikk – da deponiene var fulle - sammen og etablerte ny og fremtidig avfallsbehandling for regionen.
Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 1 Bårlidalen RA – fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg.
til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Produksjon av elektrisk energi
Elektrisk energi Kapittel 12.
Busser på biogass i Trondheim
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Næringslivet har miljøansvar
Hvordan gjøre beregninger på muligheten for solenergi på gården
Utskrift av presentasjonen:

F1-08-06 Vindenergi og biogass

F1-08-06 Vindenergi og biogass

Plassering av vindmøller Vindenergi Plassering av vindmøller F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vind Energi Terreng Le-Virkninger F1-08-06 Vindenergi og biogass

Grenland Meterologisk institutt Vind i Grenland Vind i Europa F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindkart over Europa F1-08-06 Vindenergi og biogass

Hvor mye energi kan produseres? Vindenergi Hvor mye energi kan produseres? F1-08-06 Vindenergi og biogass

Som vi vet… Energi = Tid * Effekt (Power) I et vindkraftverk er det turbinens effekt som er viktig, og den er proporsjonal med vindens effekt. F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindeffekt Pvind = 0,5*ρ*A*v³ Hvor: ρ = lufts massetetthet i kg/m³. Bruk 1,225 kg/m³ hvis temperaturen er 15˚C og lufttrykk 1013,3 hPa (Standard). A = Arealet som er eksponert for vinden (tilsvarer πr², r er distansen fra sentrum av propellen til ytterst på et blad) v³ = vindhastighet i tredje F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindens effekt (Viktigste formelen) P(W) = 0.5*ρ*A*v³*Kp*η Hvor: Kp er en koeffisient av effekt (maks verdi verifisert er 16/27 ≈ 0.59). η = effektivitet til generatoren (50% +) og girkasse (opptil 95%) F1-08-06 Vindenergi og biogass

Produsert elektrisitet. Vi vet at i et vindkraftverk er energien produsert avhengig av vind og turbinens effektivitet. I et 30MW vindkraftverk med gjennomsnittytelse på 22% over ett år. Produsert Elektrisitet = 30*0,22*8760 = 57.8GW/t eller 57.8 millioner kilowatt i timen. F1-08-06 Vindenergi og biogass

Hvor mye energi kan én vindturbin produsere? Det varierer rundt turbinens størrelse, og vindens hastighet gjennom rotoren. Nyere produserte vind turbiner kan produsere fra 250 (W) til litt over 3 (MW). En 1.8-MW turbin kan produsere over 5.2 millioner kWh på et år, dette er nok til over 500 hus. Vind med hastighet på 5 m/s inneholder åtte ganger så mye energi som vind med hastighet på 2 m/s. F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindenergi Vindenergi og miljø F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindenergi og miljø Jomfruland Landskap Naturmiljø F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindenergi og miljø Forurensing Landbruk Friluftsliv og turisme Økonomi og samfunn F1-08-06 Vindenergi og biogass

Vindenergi og miljø Vindmøller i havet F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass Dagens situasjon F1-08-06 Vindenergi og biogass

Renovasjon i Grenland Kommuner: Samlet årlig avfallsmengde: 24000 tonn Siljan Skien Porsgrunn Bamble Samlet årlig avfallsmengde: 24000 tonn 7000 tonn organisk avfall F1-08-06 Vindenergi og biogass

Deponigass Anaerob og aerob forråtnelse Anaerob forråtnelse metangass Gassen samles opp Forbrennes i gassmotorer tilkoblet generator hvor elektrisk strøm produseres F1-08-06 Vindenergi og biogass

Organisk avfall Organisk avfall matavfall Skal sorteres Ikke bestemt hvordan matavfallet skal behandles Råtnerest smittefri gjødsel F1-08-06 Vindenergi og biogass

Grenland i dag Samarbeider om sortering Siljan Skien Bamble Opp til den enkelte aktør hvilke metode som vil bli realitet F1-08-06 Vindenergi og biogass

Fra avfall til strøm Hvordan utnytte biogass fra avfall? Avfallsdeponi Biogassanlegg F1-08-06 Vindenergi og biogass

Avfallsdeponi Metangass utviklet i deponiene Uttak av metangass Vindenergi og biogass

Avfallsdeponi F1-08-06 Vindenergi og biogass

Avfallsdeponi Metangass utviklet i deponiene Uttak av metangass Elektrisitet fra metangass Blir produsert i Skien og Porsgrunn F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogassanlegg Flere prinsipper Råtnetanker Effektiv prosess Råtnerest Farlig avfall Gjødsel Store investeringer F1-08-06 Vindenergi og biogass

Gassmotor Foretrukket løsning Under 5MW Rimelig God virkningsgrad Elvirkningsgrad fra 35 til 40% F1-08-06 Vindenergi og biogass

Mikrogassturbin Under utvikling 2- 20 MW Elvirkningsgrad 30% Rimeligere i drift Mindre utslipp av NOx-gasser F1-08-06 Vindenergi og biogass

I Grenland og lønnsomhet Biogass I Grenland og lønnsomhet F1-08-06 Vindenergi og biogass

Pasadalen Ligger i Porsgrunn Gassmotor Kastes 2000 tonn i året Satt i drift i 2003 Produserer strøm Kastes 2000 tonn i året F1-08-06 Vindenergi og biogass

Bjorstaddalen Eies av Skien Kommune Gassmotor Kastes ca 5000 tonn Eies og driftes av Energikilden AS Satt i drift januar 2005 Produserer 550kW strøm Kastes ca 5000 tonn F1-08-06 Vindenergi og biogass

Lønnsomhet Dyr investering Kastes ca 7-8000 tonn våtorganisk avfall i året Konklusjon: Det vil ikke være lønnsomt å investere og drifte et biogasskraftverk i Grenland F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass Biogass og miljø F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass og miljø Generell miljøpåvirkning Klimagassutslipp / drivhuseffekt Metan – 21 ganger sterkere enn CO2 Lystgass – 320 ganger sterkere enn CO2 F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass og miljø Generell miljøpåvirkning Forbrenning av biogass Oppstår ikke partikler eller sot Dannes CO2 CO2 tilsvarer mengden som tas opp Klimanøytral F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass og miljø Generell miljøpåvirkning Påvirkninger fra håndtering avfall F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass og miljø Påvirkning i nærmiljøet Nærmiljøulemper avfalls anlegg Lukt Støy Skjemmende inntrykk Forsøpling av nærområder F1-08-06 Vindenergi og biogass

Biogass og miljø Påvirkning i nærmiljøet Påvikninger på nærmiljø skjematisk: F1-08-06 Vindenergi og biogass

Konklusjon Begrenset lønnsomhet Nok vindmøller og vind gir mye elektrisitet Jomfruland mest egnede sted. Miljømessig og arealmessig uaktuelt. Biogass kraftverk krever store investeringer Kreves 10000 tonn våtorganisk avfall i årlig Grenland er derfor ikke være egnet. F1-08-06 Vindenergi og biogass