Digitale ferdigheter: Hva? Hvordan? Hvorfor? Innlegg på partnerskoledagen Jon Magne Vestøl ILS

Digitale ferdigheter I. Utdanningsdirektoratets beskrivelse Digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Digitale medier er en viktig del av barn og unges hverdag og skal inngå som en naturlig del i læringsarbeidet. Bruk av digitale ferdigheter i det pedagogiske arbeidet i og på tvers av fag, vil gi elever fortrolighet og tillit til teknologien og dens muligheter. En bevissthet rundt sikker bruk av digitale medier må også være sentralt i det pedagogiske arbeidet.. Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Juridiske og etiske utfordringer knyttet til internettbruk er et sentralt element av digitale ferdigheter. Kulturferdighet Yrkesferdighet Kulturferdighet Teknisk ferdighet Teknisk ferdighet Kritisk ferdighet Teknisk ferdighet Redaksj. ferdighet Kommunik. ferd. Kritisk ferdighet Digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Digitale medier er en viktig del av barn og unges hverdag og skal inngå som en naturlig del i læringsarbeidet. Bruk av digitale ferdigheter i det pedagogiske arbeidet i og på tvers av fag, vil gi elever fortrolighet og tillit til teknologien og dens muligheter. En bevissthet rundt sikker bruk av digitale medier må også være sentralt i det pedagogiske arbeidet.. Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Juridiske og etiske utfordringer knyttet til internettbruk er et sentralt element av digitale ferdigheter.

Digitale ferdigheter II. Utdanningsdirektoratets beskrivelse Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del i læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer og bidra til å motvirke at det skapes forskjeller på bakgrunn av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Bruk av digitale medier i fagene skal bidra til variasjon i bruk av læringsstrategier og -arenaer, samt bidra til motivasjon, kreativitet, utvikling av egen kunnskap og understøtte nye vurderingsformer. Elevene skal settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. Elevene skal produsere egen kunnskap og delta aktivt i eget læringsarbeid. Elevene skal innen det enkelte fag kunne kommunisere og samhandle med andre på tvers av tid og sted. Utvikling av elevenes grunnleggende digitale ferdigheter må skje som en kontinuerlig progresjonsprosess gjennom hele opplæringsløpet, både som grunnleggende ferdighet og i tilknytning til det enkelte fag. Gjennom læreplanenes mål for kompetanse på ulike trinn og i ulike fag, skal de digitale ferdighetene utvikles innenfor fagenes rammer. Elevene skal kunne utvikle digital kompetanse gjennom daglig bruk i læringsarbeidet. Læringsferdighet Kulturferdighet Læringsferdighet Kritisk ferdighet Læringsferdighet Kommunik.ferd. Læringsferdighet Læringsferdighet

Ferdighetsområder/kompetanser Tekniske ferdigheter: fortrolighet med og tillit til teknologi, sikker bruk, søke og lokalisere informasjon Kommunikative ferdigheter: presentere informasjon, kommunisere og samhandle Yrkesferdigheter: arbeids- og samfunnsliv Kritiske ferdigheter: velge og vurdere informasjon, evaluere informasjon, håndtere juridiske og etiske utfordringer Redaksjonelle ferdigheter: bruke informasjon, produsere informasjon, gjenbruke informasjon Læringsferdigheter: integrert del av læringsarbeidet, variasjon i læringsstrategier og – arenaer, produsere egen kunnskap, progresjonsprosess Kulturelle ferdigheter: digitalisert hverdag, barns og unges hverdag, motvirke forskjeller mellom elevgrupper

Eksemplifisert i fagplanene i grunnskolen: kritiske ferdigheter Norsk: evne til kritisk vurdering og bruk av kilder Matematikk: forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater KRL: forene kreativitet med kildekritisk bevissthet Naturfag: Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon Engelsk, fremmedspråk: Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder Samfunnsfag: utøve kildekritikk og nettvett Kunst og håndverk: holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett Musikk: kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk Mat og helse: vurdering av næringsinnhold Kroppsøving: ?

Eksemplifisert i fagene i grunnskolen: lærings- og kulturferdigheter Norsk: nye læringsarenaer Matematikk: ? KRL: nye muligheter for kommunikasjon og dialog Naturfag: ? Engelsk, fremmedspråk: åpner for flere læringsarenaer, bidrar til å utvide læringsarenaen Samfunnsfag: ? Kunst og håndverk: ? Musikk: ? Mat og helse: ? Kroppsøving: ?

Aktører: spenn og samvirke Elevferdighet Lærerferdighet Tekniske ferdigheter Redaksjonelle ferdigheter Kommunikative ferdigheter Kritiske ferdigheter Yrkesferdigheter Læringsferdigheter Kulturelle ferdigheter Stillasbygging: Design av undervisning Kunnskaps- produksjon

Elevferdighet: fortrolighet, sikker bruk, søk + forståelse? Lærer: elevferdighet, forståelse Design: søk som aspekt i rapportering, framlegging, evaluering og vurdering Tekniske ferdigheter En fornemmelse av kaos?

Kommunikative ferdigheter Elevferdighet: presentere informasjon, kommunisere og samhandle + håndtere sjangrer og språkformer Lærerferdighet: elevferdighet, forståelse Design: få elever til å håndtere mediemessige og språklige virkemidler på en bevisst måte Medium for diskret direkthet?

Yrkes- og samfunnsferdigheter Elevferdighet: kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, sett i et livslangt læringsperspektiv Lærerferdighet: elevferdigheter, forståelse Design: få elever til å håndtere IKT som redskap i relevante brukssituasjoner som jobbsøk, søk etter offentlig informasjon og lignende Virtuelt yrkes- og samfunnsliv?

Kritiske ferdigheter Elevferdighet: velge, vurdere og evaluere informasjon, håndtere juridiske og etiske utfordringer Lærerferdighet: elevferdighet, forståelse. Design: få elever til håndtere nettadresser og nettsteder kritisk, bli fortrolig med kildekritiske grep og få kjennskap til jus (opphavsrett) og etikk (relasjonell gjensidighet). Den forenklede virkelighet: det gode kontra det forkastelige ?

Jus & etikk

Relasjonell nettetikk Ser du det skjulte ansiktet? Hører du den tause stemmen?

Redaksjonelle ferdigheter Elevferdighet: bruke produsere og gjenbruke informasjon + forstå forholdet mellom informasjon og kunnskap - jfr læringskompetanse) Lærerferdighet: elevferdighet, forståelse Design: elevers håndtering av kilder som aktører (stemmer) i en samtale hvor eleven er deltaker; elevers bruk av optimale mer enn maksimale kilder

Maksimale og optimale kilder Maksimale kilder: –komplett beskrivelse, intet å legge til –presentasjon som reproduksjon Optimale kilder: –delvis og til dels mangelfull beskrivelse –kilder kan supplere hverandre –eleven kan kritisere/vurdere (hørbar stemme) –maksimal kilde som eventuelt bekreftende sluttpunkt

Læringsferdigheter Elevferdighet: digitale verktøy som integrert del av læringsarbeidet, variasjon i strategier og arenaer for læring, produsere egen kunnskap, kontinuerlig progresjonsprosess Lærerferdighet: elevferdigheter, forståelse. Design: få elever til å beherske læring i brytning mellom ulike praksisfelt, få dem til å anvende konstruktive grep for kunnskapsproduksjon Digital basisferdighet?

Varierende læringsarenaer: kryssende praksisfelt A B C

Grep for kunnskapsproduksjon: Mercer og Wegeriff (etter Larsen og Ludvigsen 2000) –Diskuterende samtaler: deltakerne er uenige og tar individuelle beslutninger –Kumulative samtaler: deltakerne bygger positivt (men ukritisk) på hverandres synspunkter –Eksplorerende samtaler: deltakerne engasjerer seg kritisk, men konstruktivt i hverandres ideer og synspunkter; lansering og forkasting av ulike hypoteser; resonnering synliggjøres Designutfordring: å skape problemstillinger som trigger eksplorerende faglige samtaler mellom elever, eksempelvis spørsmål om hvilke kilder som gir ”best” informasjon, mest ”sentral” framstilling av tema. Tvinger elever til å søke referansepunkter (eks. lærebok leksika) for å vurdere nettkilder

Eksempler Religion og etikk –Religioners/kirkers nettsteder –Spørsmål: hvilke nettsteder gir en mest mulig dekkende, riktig, engasjerende beskrivelse? –Eventuelt begrepsdefinisjon som utgangspunkt: trosinnhold, emosjoner, sosiale aspekter, handlinger. Hvilke kilder er mest sentrale? –Krever referansepunkt: lærebok, leksikon Naturfag: –Nettsider om et faglig fenomen: vurdere informasjonsverdi og formidlingsverdi Fransk: –Nettsider om reisemål i Frankrike: vurdere informasjonsverdi og formidlingsverdi.

Problemorientert undervisning Faktaorientert undervisning Ingen problemstilling Lærebok som faktakilde Lærer som retningsgivende formidler Problemorientert undervisning Gitt problemstilling Lærebok som referanse Lærer som retningsgivende veileder og oppsummerer Problembasert læring (PBL) Elevutviklet problemstilling Lærebok som referanse Lærer som veileder

Kulturelle ferdigheter Elevferdighet: håndtere digitalisert hverdag, håndtere og motvirke forskjeller mellom elevgrupper + håndtere forholdet mellom vertikal og horisontal kunnskapsforståelse? Lærerferdighet: elevferdighet, forståelse Design: få elever til å håndtere forholdet mellom horisontal elevkultur og vertikal skolekultur i undervisningen

Læring som vertikal og horisontal størrelse Prinsipiell kunnskap Universell gyldighet I klasserom Konkret kunnskap Partikulær gyldighet På datalaben I skolegården Hjemme Ulike praksisfelt, ulik gyldighet for kunnskap Formler, prinsipper, grammatiske fenomener Øyemål, emosjoner, SMS-språk Vertikal Status/utvikling Horisontal: likestilte arenaer

Eksempler Engelsk: nye språkformer fra chat, SMS Etikk: ulike normer og vurderinger Matematikk: ulike tallforståelser og tallanvendelser innenfor ulike praksisarenaer Norsk: ulike tekstforståelser – multimedial og hyperlineær tekst Samfunnsfag: kryssende kulturformer og kulturforståelser, subkulturer

Den didaktiske utfordring Rendyrke, skjerme skolen som læringsarena? Legge seg flatt for et økende mangfold av impulser? Øve opp bevissthet om ulike arenaer og gyldigheten av ulike kulturelle redskapsformer og kunnskapsformer?

Noen råd Tydelig fokus (problemstilling) –Gradvis oppøving fra problemorientert undervisning til problembasert læring (PBL). Utvidet kildeforståelse –Kilder som ulike stemmer i en samtale, som arbeidsredskap. –Optimale kilder og ikke maksimale (komplette). Klare arbeidskontrakter –Klar veiledningskontrakt: frekvens og sjekkpunkter. Klare krav til presentasjon og dokumentasjon. –Alle faser: søk, utvalg av informasjon, vurdering av synspunkter og begrunnet konklusjon.

Digitale verktøy - oppsummering Hva: 7 ferdighetsområder fra tekniske grep til kulturforståelse Hvordan: lærerens design - stillasbygging, –Arbeidskontrakter –Eksplorerende samtaler –Optimale kilder –Aktualisering av ulike praksisarenaer Hvorfor: kulturaspektet –Nærværet av digitale verktøy –Økende kompleksitet i form av overlappende praksisfelt.

Litteratur Larsen, A. og S. R. Ludvigsen (2000). Bruk av IKT i prosjektarbeid - et utgangspunkt for produktive læringsprosesser? Ny teknologi - nye praksisformer. S. R. Ludvigsen and S. Østerud. Oslo, Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Unipub forlag. 8: ferdigheter.pdfhttp://kunnskapsloeftet.no/filer/grunnleggende ferdigheter.pdf evidert.pdfhttp://kunnskapsloeftet.no/filer/lereplaner260805r evidert.pdf