Presentasjon av hovedfunn Sluttkonferanse for deltakere i forsøket Hotel Royal Christiania 29. november 2013.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Unge & Rus.
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Kapittel 9: Utdanning i Norge
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Læring, kunnskap, formidling Prosjekt moderne kunsthistorie Fagerlia videregående skole KUNSTHISTORIE.COM Prosjekt moderne kunsthistorie Fagwiki som læringsarena.
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Vi forandrer Norge! Motivasjon - Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 ( ) KD ah.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Landsorganisasjonen i Norge
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
” Når jeg hører vidregående skole, tneker jeg på at jeg gleder meg SYNSYKT til å holde på med noe som intriserer meg, å være sammen med folk som også liker.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Vurdering. Nemd Vurdering Det eleven skal lære, fastsettes som mål for kompetanse. Det er kompetansemålene som skal prøves til eksamen. Kompetanse er.
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Eksamen i Kunnskapsløftet
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Gjennomføring av prosjektet Unge & Rus ved Skjervøy ungdomsskole
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Didaktiske analysekategorier
Randi Irene Tone Olav Duun videregående skole
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Borre ungdomsskole
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Brukerundersøkelse av Trivselsprogrammet Høst 2013 (utdrag)
VERDENSROMMET VI HAR NÅ JOBBET MED VERDENSROMMET I HELE NOVEMBER, OG DET HAR VÆRT KJEMPE VELLYKKET. DET HELE BEGYNTE MED AT TO GUTTER HADDE FUNNET BØKER.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
FADDERBEDRIFT EN ORDNING SOM GJØR AT ELEVER BLIR KJENT MED EN BEDRIFT OG EN FADDER GJENNOM LÆRINGSOPPDRAG.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Monika S. Luktvasslimo 12. desember 2013
ARBEIDSLIVSFAGET Hensyn til variasjon mellom elevene Bedre motivasjon til flere 5 kommuner 2009/10 –Imponerende evne og vilje til å bidra i nybrottsarbeid.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Gutter som lekeressurser HOSLE BARNEHAGE
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Erfaringer pr april 2013 Alta ungdomsskole.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Slåtthaug ungdomsskole
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Om forsøk med praksisbrevet - et toårig tilbud for «skolesvake» ved seniorrådgiver Gunnar Pedersen
Hva er viktig for elevers læring?
MOT v/Sandnessjøen videregående skole. Dette er MOT: MOT er en ideell organisasjon som har livet til ungdom i sentrum MOT bevisstgjør ungdom til å ta.
SMESTAD UNGDOMSSKOLE Foreldremøte 7.trinns foreldre, vår 2016 Rektor Merete Eskelund.
Arbeidslivsfag -utprøving av nytt praktisk fag på ungdomsskolen.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik Siri Myhren Petersen
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utskrift av presentasjonen:

Presentasjon av hovedfunn Sluttkonferanse for deltakere i forsøket Hotel Royal Christiania 29. november 2013

Målet med evalueringen Hvordan har faget blitt gjennomført? Hva lærere og elever mener om faget? Har faget gjort elevene mer motivert for skolen?

Hovedfunn Elever og lærere er svært tilfreds med hvordan faget har fungert. –alternativ læringsarena som gir mestringsopplevelser for flere Arbeidslivsfaget har blitt gjennomført som et praktisk fag – i tråd med hensikten Har faget bidratt til å styrke elevenes skolemotivasjon?

Noen bakgrunnsdata 115 av 118 skoler har hatt faget gjennom hele forsøksperioden – 109 skolene tilbyr arbeidslivsfag til nye elevkull Stor variasjon mellom skoler i antallet elever på faget Forsøksskolene har en nokså «gjennomsnittlig elevmasse» Forsøksskolene har generelt flere elever enn gjennomsnittet – Oslo-skolen klart underrepresentert

Arbeidslivsfag - et alternativ til fordypningsfagene Arbeidslivsfaget har i stor grad rekruttert elever som ellers ville ha tatt fordypningsfag Andelen elever på fordypning ble halvert da forsøket ble innført – Noen forsøksskoler har ikke lenger fordypningsalternativ

Hvor mange går på arbeidslivsfag?

Kjennetegn ved elevene på arbeidslivsfag Svakere skoleresultater To av tre er gutter Foreldrene har lavere utdanning og lavere inntekt Færre bor sammen med begge foreldrene sine Ungdom med innvandrerbakgrunn er underrepresentert Flere elever har høyt skulkenivå Som gruppe mange likhetstrekk med de som står i fare for å falle fra i videregående opplæring

Hva elevene synes om arbeidslivsfag Kilde: Elevsurvey N= 1394 (8. trinn), N=950 (10. trinn)

Arbeidsmetodene – at det er praktisk Et annerledes fag i skolen For mange fungerer arbeidslivsfag som et alternativt pusterom fra det elevene oppfatter som en teoritung skolehverdag Har bidratt til å gjøre skolehverdagen mer variert Hva som gjør faget så bra

Skulle heller tatt fremmedspråk Ble bare plassert der Forventninger som ikke ble innfridd Har ikke lært noe Kjedelig For få utfordringer En av fem angrer på at de tok arbeidslivsfag

Hva lærerne synes om arbeidslivsfag Kilde: Lærersurvey N= 75 (10. trinn)

Faget har gitt teorisvake elever mestringsopplevelser Kilde: Lærersurvey N= 75 (10. trinn)

Faget har bidratt til at jeg har fått god kontakt med elever det ikke er så lett å få god kontakt med Kilde: Lærersurvey N= 75 (10. trinn)

Lærerne stort sett fornøyde med Muligheten for å kjøpe inn materiell Lærertetthet og gruppestørrelse Gjennomføring og planlegging Egen kompetanse Mer kritisk til Kvaliteten på og tilgang til lokaler Elevsammensetningen Hvordan ulike sider ved faget har fungert

Et praktisk fag … gjennomført på skolen … med stor grad av lokal variasjon Hvordan har arbeidslivsfaget vært gjennomført i praksis?

Utdanningsprogrammer fra yrkesfag – bygg- og anleggsfag – restaurant- og matfag – design og håndverk – helse og oppvekstfag Produksjon av varer og tjenester – 50 prosent har hatt elevbedrift – 63 prosent har solgt varer Et praktisk fag – hva innebærer det?

50 prosent av elevene sier at de har «jobbet praktisk mesteparten av tiden» «Vi får drive med andre ting enn å bare sitte ved en pult å stirre på tavla. Det er mye lettere å lære da man gjør praktiske ting som vi gjør i Arbeidslivsfag.» «Det er kjempe kjedelig! Vi gjør ingen ting. Det eneste vi gjør er å sitte på PC. I 8. klasse var det gøy men nå er det bare utrolig kjedelig.» Et praktisk fag – hva innebærer det?

50 prosent av elevene sier at de «helt klart» har blitt flinkere til å jobbe med praktiske ting «Har blitt flinkare til og håndtere tred, sløyd, lodding, maling og lært mykje og fått mykje tips om korleis man kan få lage ting og om det kan sitte godt fast. Arbeidslivsfag har lært meg ekstremt mykje som eg ikkje kunne lært i dei hine faga.» Hva har elevene lært?

«Eg har lært at det er viktig med rutiner i ei bedrift, og at ingen skal sluntre unna i timane, fordi då blir bedrifta ikkje like effektiv.» Hva har elevene lært?

«(…) det jeg har blitt flinkere til når det gjelder praktiske ting igjennom arbeidslivfaget er å stole på seg selv. Og lage mat, man finner også ut ting som man trudde selv man ikke kunne fra før.» Hva har elevene lært?

Et fåtall av timene utenfor skolen Lite samarbeid med videregående Noe mer samarbeid med bedrifter og offentlige etater Utfordringer: Timeplan, transport, interesse Kritisk faktor når faget gjennomføres på skolen: Tilgang til spesialrom Et fag gjennomført på skolen

Besøk på seks caseskoler: Skole 1: «Alle får prøve alt» og lokalsamfunnet inn i skolen Skole 2: Spesialisering, mestring og praksis i lokalmiljø Skole 3: Praksis og arbeidsfellesskap Et fag med lokal variasjon

Nyttig veiledning Lokalt læreplanarbeid – få har kommet langt Positiv til karakterer – få har kommet langt Eksempler fra muntlig eksamen Læreplan og vurdering

Lærerne om veiledningen til læreplanen Kilde: Lærersurvey N= 75 (10. trinn)

Hvor langt har dere kommet i arbeidet med å utarbeid en lokal læreplan i arbeidslivsfaget? Kilde: Lærersurvey N= 76 (10. trinn)

«Utarbeidinga av ALF faget har blitt overlatt til dei to lærarane som har faget i år, utan noko veileding. Er så vidt komen i gang med organiseringa, strukturen og utviklinga av faget. Rammene er ikkje på plass. Mykje prøving og feiling» «Arbeidskrevende å ”utvikle et nytt fag” uten noen ekstra ressurser»

Hva lærerne synes om at det er karakterer og eksamen i arbeidslivsfag Kilde: Lærersurvey N= 75 (10. trinn)

Hva elevene synes om at de får karakter i arbeidslivsfag Kilde: Elevsurvey N= 952 (10. trinn)

Karakterfordeling

Skal være muntlig med praktisk innslag Skal være lokalt gitt Karakter fastsettes på individuelt grunnlag og… …gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer fram på eksamen Kompetansemålene skal gi grunnlag for vurdering Eleven skal prøves i et bredt spekter av kompetansemålene Eksamen på arbeidslivsfaget

Praktisk eksamen med muntlig innslag Lokalt gitte eksamensoppgaver Gjennomført individuelt eller i grupper Karakter gis individuelt, men… Gjennomføring av muntlig eksamen

Sensor: Kanskje ikke disse tre skal få samme karakter. Den ene skilte seg ut på framføring, men synes ikke det på det praktiske. Lærer: [navn1] hadde ikke printa ut manuset og begynte å flette håret etter at eksamen var begynt. Sånt skal være på plass Sensor: [navn2] er en sekser Lærer: Enig – det var veldig bra. Men eleven har ikke fått sekser før på grunn av gruppa. Veldig bra. Sensor: Helt uten tvil for en sekser. Men usikker på de andre. Lærer: Flott presentasjon på visse ting Sensor: [navn1] først: hva er minus dersom vi tar utgangspunkt i sekser?

Fordi elevene kan faget godt og jobber mye? Fordi lærerne ikke setter høye nok faglige krav? 1) usikkerhet ved vurderingskriterier? 2) tilpasning av nivået i elevgruppen? Hvorfor så gode karakterer?

Noen mulige mekanismer Elever ser nytten av de andre fagene gjennom det de opplever og lærer i arbeidslivsfaget Trivsel og mestringsopplevelser i arbeidslivsfaget gjør skolehverdagen lettere å håndtere På lengre sikt: mer gjennomtenkte valg i videregående Har elevene blitt mer motivert for skolen?

«Det er annerledes fra andre fag, så det blir på en måte en avslapning i hverdagen og det gjør meg mer positiv til skole, og i stedet for å grue meg til skolen hele søndagen og helgen, så gleder jeg meg til en ny skoleuke fordi den starter med arbeidslivsfag» «Jeg liker at det er praktisk og ikke så mye teori, så vi slipper å stresse med lekser osv. Så det blir på en måte lettere å konsentrere seg også på de andre fagene vi har på skolen» Noen elever har blitt mer motivert

Lærerne mener at flertallet av elevene har blitt mer skolemotivert Elevene er mer usikre Få mener at de har fått klart mer lyst til å lære mer i andre fag Vi finner ingen effekter på elevenes skoleresultater Hva sier «de store tallene»?

Avsluttende kommentar Arbeidslivsfaget langt på vei utformet i tråd med intensjonen – Et praktisk fag der elevene lærer seg praktiske ferdigheter – Der elever opplever å få mestringsopplevelser – Bidrar til å skape variasjon på ungdomstrinnet – Elevene er motivert for arbeidslivsfaget - og forhåpentligvis kan faget gjøre det lettere for en del ungdommer å fullføre yrkesfag i videregående opplæring