Pårørendekveld Nidaros DPS 151112 Spiseforstyrrelser Pårørendekveld Nidaros DPS 151112

Tema Hva er spiseforstyrrelser? Hvorfor spiseforstyrrelser? Anoreksi Bulimi Overspisningslidelse Hvorfor spiseforstyrrelser? Nytter behandling? Pårørenderollen

”Gullkorn” Man må forstå for å kunne hjelpe Man må vite for å kunne forstå

”Kroppen er ditt sted å være i din tilmålte tid, og hvis du ikke liker den, er du hjemløs.”

Psyke og soma Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser med mange somatiske/kroppslige symptomer og komplikasjoner  en virkelig psykosomatisk lidelse

Anorexia nervosa

Hovedsymptomer Lav vekt (Under BMI 17,5) Intens frykt for vektøkning/bli fet på tross av undervekt Forstyrret kroppsoppfatning Menstruasjonsforstyrrelser S. Bjørnelv 051010

BMI S. Bjørnelv 051010

BMI (forts) S. Bjørnelv 051010

Bulimi

Bulimi Overspising av stor mengde mat med opplevelse av kontrolltap Oppkast, trening, fasting el.l for å unngå vektøkning Normalvektig (+/-) Selvfølelsen knyttet til vekt og utseende

Bulimi De alle fleste er normalvektig  Den ”usynlige” spiseforstyrrelsen

Overspisningslidelse Overspising av store mengder mat uten vektkompenserende adferde  overvekt, fedme Opptil 30 % av de som søkes til fedmekirurgi har en overspisningslidelse

Forekomst Anoreksi: 0,2-0,4 % (høyest i ungdomsårene) Bulimi: 1 -2 % Overspisningslidelse: 2.5 % Jenter vs gutter: 10 - 1

Forekomst - mørketall Anoreksi: 370/100 000/år Bulimi: 1000/100 000/år 160 i primærhelsetjenesten 127 i spesialisthelsetjenesten 83 ikke i helsevesenent Bulimi: 1000/100 000/år 150 i primærhelsetjenesten 75 i spesialisthelsetjenesten 775 ikke i helsevesenet

Endring over tid Ingen økning i anoreksi, men økning i aldersgruppa 15-19 år Reduksjon i forekomsten av bulimi de siste 20 åra Overspisningslidelser: usikre tall, men sannsynligvis økning

Hvorfor spiseforstyrrelser Bakenforliggende årsaker Utløsende årsaker Opprettholdende årsaker

Bakenforliggende årsaker Biologi/genetikk Psykologiske faktorer Traumer Familiære faktorer

Utløsende faktorer Traumer Sosiokulturelle faktorer Fokus på kropp,vekt Idrett Vekttap av ulik årsak

Opprettholdende fakotrer Psykososiale faktorer Biologiske faktorer Tilleggslidelser

Nytter behandling

Hva er det å være frisk?

Mat Spise normal mat Spise det en har lyst på (i passe mengder) Hva er normalt? (lavkarbo? fettfattig?)

Måltid Mål: 3 -4 faste + mellommåltider Spise når en er sulten, ikke spise etter klokka Hva er normalt? Mange spiser uregelmessig

Vekt Normalvekt BMI mellom 20 og 25 (eller 27/28?) Hva er normalt? Stadig flere fyller kriteriene for overvekt og fedme

Vektreduserende metoder Ikke oppkast Ikke slanking Ikke bruk av avføringsmidler Ikke bruk av overtrening Trening skal være lystbetont, ikke for å redusere vekt eller forbrenne kalorier

Om det å bli frisk

Mange ulike veier Færre spiseforstyrrede symptomer Normalisering av vekt Ingen spiseforstyrrelsesadferd Tanker om kropp/mat/vekt reduseres  påvirker ikke sosial/yrkesmessig og kognitiv funksjon

Å bli frisk Tar tid ( 5- 15 år) Spiseforstyrret adferd reduseres  pasienten føler seg minst like syk Ved påkjenninger lett å ty til ”gammelt tankegods”

Forskning Bedring etter 1 år, fortsatt bedring etter 5 år Etter 18 år: 50 -70 % er friske 10 % nesten friske 15 % sliter fortsatt 4-5 % dør tidligere enn de som ikke har att spiseforstyrrelser

Konklusjon Behandling nytter  de fleste blir frisk(e)re. Vekta må normaliseres Det tar tid Selv uten spiseforstyrret atferd, men normal vekt og normal/god funksjon sliter mange med selvfølelsen knyttet til kropp/mat/vekt

Dødelighet Påstand: Den psykiatriske lidelsen med høyest dødelighet nest etter rusmisbruk SM (standardisert mortalitetsratio) 5-8% Størst dødelighet ved anorexia nervosa Lik dødelighet ved bulimi og overspisningslidelse

Hva kan pårørende gjøre

Individuelle forskjeller……… ” Alle er unike”

Begynn med å gjøre det som er nødvendig Deretter det som er mulig Og plutselig greier du det umulige Frans av Assissi

” Sommerfuglene teller ikke måneder, men øyeblikk- og allikevel har de tid nok ” Ting tar tid, store forventninger skaper store nederlag

Måltidet - hold avtaler rundt type mat/ tidspunkt/ måltidsituasjon - samtaletema, hyggelig fellestid Forutsigbarhet…… Dialog!

KOMMUNIKASJON MED ”SPISEFORSTYRRELSEN” ER IKKE HELDIG. SNAKK TIL MEG!!!

USANNHETER/LØGN kan handle om: - utsette ubehageligheter – ønske om å skåne - utsette ubehageligheter - hva tåler dere å høre - umulig å være ærlig, ”hva er hva”, vi vet ikke alltid selv - ”timing”- ikke rett før måltid/leggetid el.

Rydd rom for fellesskapet gjøre positive ting sammen Pårørende trenger også positive tilbakemeldinger – gir vekst og selvtillit Kunnskap= redskap for å hjelpe

Det er mange trinn til målet