Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Ny lov om folkehelsearbeid
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Spesialisert rehabilitering
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Videreutvikling og ny organisering
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Samhandlingsreformen
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Samhandling og ideell virksomhet
Samhandling for Trygghet – bedre behandling og pleie.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Folkehelsearbeidet Det arbeidet som gjøres i samfunnet for å sikre at folkehelsen blir så god som mulig Overordnet mål: Så mange som mulig skal få så god.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Lokalt og regionalt folkehelsearbeid
Kompetanseutvikling - Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen? 02.01.2012 Reidar Hole, leder Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus-Midt)

Lovverket er nå gjeldene …også rusfaglig!

Agenda Hva innebærer reformen? Hvilke konsekvenser har dette rusfaglig? Hva gjør vi i Midt-Norge?

Hva er Gi helsetjenesten ny retning Bedre for brukere/pasienter Tidlig innsats framfor sen innsats Flytte tjenester nærmere der folk bor Samle spesialiserte fagmiljøer Bedre samhandling Utnytte ressursene bedre

Hva betyr det for folk flest? Mer fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i nærmiljøet Kosthold, aktivitet, rusmiddelvaner, trivsel, andre sentrale områder Lettere å få hjelp lokalt, men også bedre spesialisert hjelp Mer bistand til koordinering av behandling og oppfølging Bedre oppfølging av personer med kroniske lidelser (herunder vedvarende avhengighet)

Lovmessige virkemidler Ny folkehelselov Ny helse- og omsorgstjenestelov Endringer i en rekke andre lover

Økonomi (2012) Over 5 milliarder kroner foreslås flyttet fra staten til kommunene Over 4 av disse skal brukes av kommunene for å betale sin del av sykehusregningen Ca 0,5 skal brukes til utskrivningsklare pasienter Ca 0,3 til akutte døgntilbud (innfasing til 2015)

Folkehelseloven - formålet ”…Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.” Hovedgrep: Folkehelse løftes inn i kommunenes midte

Folkehelseloven - aktørene Kommune Fylkeskommune Nasjonale helsemyndigheter Fylkesmannen Helsedirektoratet Kompetansesentrene Rus (rusfaglig) Folkehelseinstituttet

§ 24 annet ledd ”… Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet.”

Essensen (også rusfaglig) ”…Den nye folkehelseloven innebærer at kommunene skal identifisere sine folkehelse-utfordringer, fastsette mål og strategier og – ikke minst - iverksette nødvendige tiltak.” Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Rusfag nr 2-2011

Erstatter Sosialtjeneste-loven Kommunehelse-tjenesteloven

Kommunen har ”sørge for” ansvar for alle med hjelpebehov ”… Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Samarbeidsavtaler mellom kommune og spesialisthelsetj. (kap. 6) Samarbeidsavtaler lovreguleres - også på rusområdet - 31.01.2012 (overordnede avtaler) - 01.07.2012 (tjenesteavtaler)

Innhold i avtalene, bl.a.: Innleggelse, utskrivning, koordinering, ø-hjelp Kunnskapsoverføring, informasjons-utveksling, faglige nettverk, hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Samarbeid om forebygging

Status i Midt-Norge 84 kommuner samler seg i 15 kommuneregioner Helse Midt-Norge har intensjonsavtale med KS-Midt Helseforetakene og KS utarbeider avtalene i disse dager Også Rusbehandling Midt-Norge.

Individuell plan (kap. 7) ”…Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres.”

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige (kap. 10) Tidligere bestemmelser (§§ 6-2, 6-2a, 6-3 i LOST) videreføres i dette kapitlet (§§ 10-2, 10-3, 10-4).

Vår invitasjon til pasientene (fortsatt…) Utforske rusfrihet (og normalisering) gjennom et forpliktende samarbeid med sikte på å mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Tro fra Behandlere (1. og 2. linja) Pasient som vil (ambivalens er normalt) Tilbud som kan muliggjøre dette (1. linja og 2. linjas tilbud til sammen)

Avslutning Samhandlingsreformen innebærer betydelig endringer! Også rusfaglig! Stort behov for god rusfaglig implementering og kompetansebygging framover! Hva gjør vi i Midt-Norge? Vi prøver å være proaktive, og videreutvikle i tråd med reformen.

Midt-Norge Ca 675 000 innbyggere Ca 14 % av Norges befolkning 84 kommuner, 3 fylker = TSB tilbud = KoRus-Midt Ca 2500-3000 pasienter løpende, under 10 % i døgn Viktig å skille mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og behandling f.eks i somatiske avdelinger av personer med ruslidelser som bidiagnose. Dobbeldiagnosepasienter rus-psykiatri skal behandles i PH. Somatiske følgeskader skal behandles i somatikken LMS Rus Forskning og Utvikling Opplæring

Takk for oppmerksomheten! www.rus-midt/korus