Barnespor i spesialisthelsetjenesten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnas Stasjon – et nettverkstiltak
Advertisements

Foreldrenes betydning
Inkluderingsarbeid i idrettslaget. INKLUDERINGSKONFERANSE januar – 2011 Svein Femtehjell.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Den rusmiddelavhengiges innvirking på familien og litt om tiltak
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Habiliteringsteamet for barn og voksne
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Om barn og unges mulighet for medvirkning
De gjemte og glemte barna Hvorfor denne tittelen?.
Forandringsfabrikken
Barne- og familieperspektivet i behandling
Fra prosjekt til tiltak •Prosjekt - Felles ansvar –Snu unge lovbrytere i tide –Salten politidistrikt •Tiltak –Felles ansvar i Salten –Salten.
Velkommen til kursserien ”TA-TAK”
Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
De vi ikke ser... Fastlegen og barn av psykisk syke og rusmisbrukere
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Buskerudregionens incestsenter
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
1 Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Trondheim, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver,
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Pårørendes rettigheter og muligheter Møte med pårørende i klinisk arbeid. Molde 16. mars 2010.
Kompetansesenter rus Midt-Norge. KoRus Midt-Norge
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Barn utsatt for seksuelle overgrep
HVA NÅ? VEIEN TIL GODE OG FORSVARLIGE TJENESTER. Disposisjon Systemfeil –Barn –Kvinner –Rammebetingelser Rus som spesialisthelsetjeneste –Intensjon med.
BRUKERENES ERFARINGER
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Barn som pårørende.
Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent
Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent
RLE UKE 6 I gode og onde dager.
Barn og unge Barn og unge er en sentral målgruppe i forhold til arbeidet med sosial og økonomisk inkludering, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. formålsparagrafen.
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Barn som pårørende –lovendring
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Barnevernets målsetting og oppgaver
Informasjons- og dialogmøte Helse Midt-Norge 26.august 2009
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
Dansk/svensk konferanse i Malmø
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
Tusenvis er pårørende til alvorlig syke foreldre
Ungdata-undersøkelsen i Hareid 2013 Svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 – 43 Klassetrinn: 8. – 10. klasse Antall: 176 Svarprosent:
BarnsBeste Brukerutvalget Siri Gjesdahl leder. Strategi/ satsingsområder: 2007: Oppstart regjeringens satsing på barn som pårørende Modellkommuneforsøket.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Krisesenteret i Telemark
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Utskrift av presentasjonen:

Barnespor i spesialisthelsetjenesten Molde, 16.mars ”Pårørendes rettigheter og muligheter” Prosjektleder for BIRUS Mette Grytten, Kompetansesenter rus – Midt-Norge

Hvordan er situasjonen for barna i familier med rusvansker Flere har helseproblem av både fysisk og psykisk karakter, flere har adferdsvansker, flere har skoleproblem, utsatt for flere ulykker, flere blir mobbet Flere får rusproblemer, blir kriminelle, har tilpasningsvansker Høy forekomst av psykiske overgrep, fysiske overgrep, seksuelle overgrep Ofte kaotiske familieforhold Mange lever i familier som ofte er preget av materiell og kulturell fattigdom, ensomme, marginaliserte og uten nettverk Enkelte lever skjult bak krystallysekroner og champagneglass Stress-situasjon selv når symptom er fraværende Har mange spørsmål og få svar Hvorfor kan ikke pappa bare slutte å drikke..? (jente 12 år)

Barn er pårørende – uansett alder! 150 000 barn i Norge lever med en voksen som misbruker alkohol Adferdsendringen ved rusbruk er skadelig for barna Barna opplever skyld, skam, redsel og tar mye ansvar Barna bærer ofte på tyngende hemmeligheter Den voksne kan bruke flere år på sin behandling, men barndommen er NÅ! (Frid Hansen, Borgestadklinikken) Antall: trolig store mørketall, BIRUS både rus og psykiatri: i januar hadde 3 enheter fra M & R registrert 20 foreldre og 34 barn. Vestmo ikke med her. Psyk.pol i Kr.sund i febr. 29 foreldre og 49 barn.

Forankring av barneperspektivet Lov om pasientrettigheter. § 3-3. Lov om sosiale tenester § 6-1 Lov om barneverntenester § 6-4 Opptrappingsplanen for rusfeltet, 2008 Oppdragsbrev frå hdir for 2009 Regionalt rusprogram, handlingsplan fram til 2010 Rundskriv IS-5/2006 frå Sosial- og helsedirektoratet: Oppfølging av barn til psykisk syke/og eller rusavhengige foreldre Helsepersonelloven (ny) § 10 a, § 25-3., (ny) § 3-7a (endringer gjeldende fra 01.01.2010)

Barn har egne rettigheter Helsepersonelloven fra 01.01.2010: Barn har krav på informasjon og nødvendig oppfølging Enhetene skal ha barneansvarlig personell Skje med samtykke og i samarbeid med foreldrene, evt informasjon på generelt grunnlag, Koordinatorer, behandlerne har ansvar for å spørre pasientene, få oversikt over barnets situasjon og handle, bidra til at barn får info og hjelpetiltak

BIRUS 2009 – 2011 Barn som pårørende i familier med rus og/eller psykiske vankser Visjon: Barnespor i spesialisthelsetjenesten Barn (0-23 år) av psykisk syke og rusmisbrukere som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge, skal få nødvendig informasjon og oppfølging. Forprosjekt i 2006/2007, IW-rapport, midler fra Helsedir til 3årig satsing 20 enheter i Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag

Hva ønsker vi å oppnå i BiRus? Behandlingsenhetene skal få kunnskap og rutiner for å ivareta barnas behov Foreldrene får økt innsikt og kunnskap om hvordan de kan Barna skal få informasjon og nødvendig oppfølging Utvikle BARNESPOR Konkrete eksempel skaper forståelse, rutiner og forankring Foreldre mener de skjermer barna, b fått med seg stressfakt/krangler om kvelden, antall øl i kjøleskapet, vindunk bak vaksemaskinen Info, styrke foreldrerollen/relasjon slik at de kan snakke med barna selv, henvise til, evt tilby samtale på enheten. Viktig med partners info om b. Foreldre ofte behov for å bearbeide egen oppvekst. Hvor gamle bør barna være? Når merker b om mor er lei/glad/sint? Endringer skremmer! Tilpass info, bruk hjelpemidler – jesperboka, 3mnd speiler mammas depresjon. Vise barnesporene

Gi enkle råd til foreldrene Snakke med barna, unngå hemmelighold Unngå å gi barna for mye ansvar Unngå å la barna ta del i voksnes konflikter Hjelp barnet med venner og interesser utenfor hjemmet Gjøre hyggelige ting sammen med barna Enkle råd til foreldrene: Ta utg.pkt i konkret hendelse (…) bekrefte b. opplevelser. Snakk også om brutte løfter, eks nå skal vi flytte ut.. B klarer ikke bedømme dette selv, aldersbetinget, ikke gå ut over fritid og kontakt m venner. Lag rutiner og fordel oppgavene – forutsigbart. Skal ikke trøste, megle, hindre skader o.l. Tror b skjermes når krangel skjer etter leggetid, men b merker spenningen, hører stemmene, later som de sover, vokter Viktig faktor for mestring av livet, støtte i vennskap, utvikler sosiale ferdigheter.

Kommunale tilbud Spør i egen kommune om tilgjengelige tilbud! BAPP – samtalegrupper for barn og ungdommer ICDP – program for foreldreveiledning VIT – veiledningstilgbud for familier med barn i alderen 8 – 16 år Spør i egen kommune om tilgjengelige tilbud! - Ellers rustelefoner, hjemmesider, selvhjelpsgrupper for voksne, pårør.org.