Pensjonsprodukter og avkastningspotensiale, Innskuddspensjon Øistein Medlien Grieg Investor 12. November 2008 NHO, Forsikringskonferansen 2008 Sundvolden Hotel

Flere av disse skal visstnok ha hoppet ut fra børsbygningen … I 2008 gjør de det ikke lenger av seg selv …

Oslo Børs (pr 28. okt 2008) - 56 % - 52 % - 39 % - 52 % - 41 % - 57 % Kom det som et sjokk at aksjemarkedet kunne falle mye og fort ? Har det skjedd noe som gjør at det er grunn til å retenke mht aktiva allokering, forventet avkastning osv ?

Høy volatilitet i spådommer også … Det finnes alltid spåmenn som er negative samtidig som andre spåmenn er positive… Viktig å huske på at det antagelig heller ikke denne gang er verdens undergang vi står overfor …

Farvel til ytelsesordningene i 2015? (antall medlemmer i ordningene) Gitt at Fafo får rett, vil midler under forvaltning i disse innskuddsordningene bli svært høye tall etter hvert 5

Forvaltning av innskuddspensjonsmidler Når det blir slik at flesteparten eller alle i Norge om noen år vil få sine tilleggspensjoner (NB: dette er kun et tillegg til Folketrygden, som fortsatt er ”ytelsesbasert”) fra innskuddsordninger, hvor det igjen er slik at oppnådd avkastning er viktig for størrelsen på pensjonen, vil forvaltningen av innskuddsmidlene bli svært viktig De viktigste forklaringsfaktorene bak oppnådd avkastning på en portefølje er; Aktiva allokeringen (investeringsprofilen eller aksjeandelen) Kostnadene knyttet til forvaltningen Forvalterens dyktighet (evt meravkastning utover markedet) 1%-poeng høyere avkastning over en 30 års periode gir ca 36 % høyere pensjon Kostnader har samme effekt, men med motsatt fortegn, gitt at en høyere kostnad ikke gir noen meravkastning

Innskuddspensjon og media Tror man faktisk at man kan tape ”alt” i aksjemarkedet? Hvis så skjer, hvem skal da betale for pensjonsordninger (enten det er innskudd eller ytelse) og hva er det som skal generere en avkastning? Statsobligasjoner ? Og hvordan skal staten få penger ? Utdrag fra NA24 07.11.08

Siktemålet med all form for pensjonssparing De avsatte midlene skal gå til fremtidig forbruk i pensjonsalderen Som et tillegg til Folketrygden Høy avkastning reduserer kostnadene for bedriften i en ytelsesordning, mens det øker pensjonen til den ansatte i en innskuddsordning For å unngå for stor risiko for tap av levestandard/høye kostnader, er det viktig at midlenes kjøpekraft opprettholdes Avkastningen må ses i forhold til: inflasjon lønnsvekst velstandsvekst/BNP-vekst Dette er den langsiktige risikoen Den kortsiktige risikoen er relatert til svingninger i (aksje-) markedene Valg av riktig investeringsmiks med en gang er ekstremt viktig!! Vanskelig å se for seg at OTP med minimumsinnskudd skal kunne gi en ok pensjon, selv med "riktig" aktiva allokering Når i tillegg arbeidsgiver har insentiver til å velge lav aksjeandel for de ansatte blir dette antagelig ikke bra…..

”Optimal” forvaltning Finnes det en ”optimal” aktiva allokering / investeringsmiks ? Hvilke aktiva bør det investeres i ? Hvilke aktiva finnes ? Hva er karakteristika ved disse ? Hvordan skal midlene fordeles på ulike aktiva og ulike regioner og markeder ? Svaret på spørsmålet over avhenger av hva man skal spare til, dvs hva skal pengene brukes til og hvor? Hvor vil jeg bo og forbruke som pensjonist ?’ Hva vil jeg forbruke ? Antagelig rasjonelt å redusere risikoen (aksjeandelen) når man nærmer seg pensjonsalderen

Langsiktig forvaltningsrisiko Vekst i forpliktelser avhengig av inflasjon reallønnsvekst  økonomisk vekst Betydelig del i realinvesteringer (aksjer / eiendom / PE) dekker langsiktig inflasjon- og vekstrisiko men skaper kortsiktig verdirisiko Trenger is i magen og dype lommer ! skifte strategi kun ved langsiktige endringer i forpliktelser eller markedsmuligheter ellers ‘langsiktig vinning opp i kortsiktig spinning’ Prof. Thore Johnsen, NHH

Kapitalmarkedene …. Har det nå igjen blitt slik at vi ikke lenger tror at aksjer gir en meravkastning ? … dette skjer hver gang aksjemarkedene faller / ”krakker” Jeg tror ikke verden har blitt dramatisk annerledes heller denne gangen Hva vil / bør den jevne innskuddskunde etterspørre ? Aksjer Norske og globale Rentebærende instrumenter Pengemarked Obligasjoner Obligasjoner kan være problematisk i forhold til inflasjon ! Ref Thore Johnsen

Konklusjoner om fond og kostnader Det er en sterk negativ samvariasjon mellom avkastning og kostnader i fond  jo høyere kostnader, jo lavere forventet avkastning Vi fant ingen sammenheng mellom størrelsen på kostnadene og hvor aktive fondene er (overraskende …?) Dette gjelder samtlige fond i analysen / universet Vi vet at det er fond som gjør det bedre enn markedet også etter (høye) kostnader Hvordan finne disse ? Etter 50 år ville en investor som investerte til 2% kostnader ha nesten 60% mindre enn en som investerte til 0.1%!! Forutsetter her at fondene oppnår samme avkastning over tid, før kostnader

Pilkastmetoden fungerer dårlig ! Forvalternes dyktighet; Meravkastning (aksjefond) – 6 år (etter kostnader) 2006 (5 år) Antall fond i peer group Antall fond med meravkastning (>0) Antall fond med meravkastning (%) Snitt diff. Avkastning Snitt IR Norway 60 19 32 % -0.81 % -0.29 Nordic 56 40 71 % 2.16 % 0.17 Europe 482 112 23 % -1.36 % -0.38 North America 426 62 15 % -1.96 % -0.48 Japan 301 61 20 % -1.60 % -0.36 Asia ex Japan 178 44 25 % -1.34 % Global Emerging Markets 73 15 21 % -1.75 % -0.39 Global 931 375 40 % -0.30 % -0.15 Totalt 2507 728 29 % -0.72 % -0.21 Pilkastmetoden fungerer dårlig !

Typisk ”norske” innskuddsporteføljer Hypoteser / observasjoner Lav andel aksjer Lav andel norske aksjer Billige produkter => indeksfond (pga at bedriften må dekke kostnadene) Kanskje ikke så dumt, ettersom det er vanskelig å finne gode forvaltere? Etter krakket i år vil det vel igjen være ”riktig” å ha en lav aksjeandel…?

Investeringsprofiler Typiske alternativer Andelen norske aksjer er relativt lav !

Skagen Vekst har 50% norske aksjer

Valgfrihet Valgfrihet for bedrifter og enkeltansatte - et gode eller en "motesak” ? Valgfrihet er viktig, men da ifht risikoprofil/aktiva allokering, ikke av typen ”velg mellom disse 458 fondene…” Viktige avveininger er aktive fond vs indeksforvaltning Valgene har litt preg av ”en gang for alle” Slik burde det også være Det er svært få eller ingen av oss gitt å kunne spå om markedene Gjør et valg (allokering/profil) og hold fast ved det Viktig at default-løsningene ikke har for lav aksjeandel De fleste av tilbyderne har automatisk nedtrapping Denne starter kanskje litt vel tidlig

Internasjonale erfaringer/eksempler Sverige: den valgfrie delen av ”folketrygden” Privatpersoner får en liste med 500 + fond å velge mellom Svært få gjør faktiske valg, noe som sikkert henger i hop med at antallet fond/valgmulighetene blir for store (ca 30 % velger en default-løsning) USA: 401K for universitetsansatte Investeringsvalget er sterkt påvirket av antallet fond som tilbys ! Harry Markowitch hadde valget mellom to fond (ett aksjefond og et obligasjonsfond) og valgte en 50/50 fordeling (Nobelprisvinner i økonomi/finans) De som hadde valget mellom 3 fond valgte å plassere 1/3 i hvert fond osv Mange fond gjør det vanskelig å velge, og folk unnlater å gjøre noe valg Få fond medfører ”enkle” valg, også av presumptivt profesjonelle

Risiko for feil valg Risikoen for feil valg og konsekvenser på kort og lang sikt Alt for mye fokus på kortsiktig risiko Media: pressen kom under fund med at deler av norske arbeidstakeres pensjoner er plassert i aksjer, og dermed slik at når aksjemarkedet faller vil (beregnet) pensjon falle (tenk det !) Fokus på kortsiktig risiko gir en høy risiko (høy sannsynlighet) for at man gjør feil langsiktige valg => får for lav pensjon i fht levestandard på pensjoneringstidspunktet Den langsiktige risikoen er fall i levestandard ved overgang til pensjonsalder Dette som følge av for lav avkastning på pensjonsmidlene ifht lønsvekst / økonomisk vekst Hvem har ansvaret om de ansatte gjør feil valg ? Bedriften har et moralsk ansvar ? Bør vektlegges når det velges leverandør ! Er de gode til å gi råd om langsiktig forvaltning ?

Innskuddsmarkedet i Norge Konkurransesituasjonen i det norske markedet Ekstrem priskonkurranse De tradisjonelle store pensjonsaktørene blir store også i innskuddsmarkedet

Regneeksempel, pensjonsoppsparing Aon Griegs modell Person født 1949, ansatt som 25 åring (1974) med lønn 6G, pensjonist 2016 Lønnsutvikling lik gjennomsnitt i Norge i perioden 1974 – 2008 Faktisk G Avkastning på Oslo Børs, verdensindeks aksjer i NOK samt norsk pengemarked (50/50 fordeling Norge og utland for aksjer) 30%, 60% og 90% i aksjer sammenliknet med en 66% ytelsesordning Hvor mye er oppspart fra 1974 tom 2008? Tall frem til utgangen av sept 2008 for kapitalmarkedene Nedtrapping av aksjeandel er ikke påbegynt

30% i aksjer 1.670 1.608 847

60% i aksjer 2.250 1.907 847

90% i aksjer 2.813 2.379 847

Tilsvarende utvikling saldo innskudd (90 % Skagen Vekst) vs premiereserve ytelse (kun tom 2006) Skagen vekst er 50/50 Norge/utland Avkastningen med Skagen Vekst er redusert med 1,5%-poeng pga kostnader