Enova og industrien Sarpsborg 24. oktober 2013

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Enova SF Virkemidler og støtteordninger for boliger Sverre I. Heimdal Enova SF Oktober 2012.
Advertisements

Del 2: Personlig økonomi.
Norconsult A/S i samabeid med Miljøanalyse
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
PLANLEGGING SMÅKRAFTVERK AV EN STØRRE GRUNNEIER
Enova SF Muligheter innen industri, anlegg og ny teknologi. Finansieringsmuligheter rettet mot norsk industri.
Årets beste forbedringsgruppe
Om Alcoa Lista Start 1971 Elkem/Alcoa - 100% Alcoa i 2010
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Gauldalskonferansen 2. november 2011 Lars E. Onsøyen.
1 Hva kan konsulentmiljøene støtte opp med? Enova kundesamling i Stavanger Den 10. Juni 2014.
Energikonferansen Sør 2010 Arild Olsbu Egbert Bak
KLIMANETTVERK HORDALAND 18.sept 2012
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
«Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk»
Vi leverer framtidens energiløsninger
EPC Energisparekontrakter i Leksvik kommune. EPC/Eurocontract –Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak.
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Anleggsbransjen Frokostmøte 5. desember 2013 Fakta og analyse Stein Gunnes, sjeføkonom Tore A. Larsen, næringspolitisk rådgiver Håvard Almås, næringspolitisk.
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Innovasjon Norge Presentasjon Etablererkurs Fosen
Del 2: Personlig økonomi.
VI ER I OMSTILLING – HVA NÅ?
Biogass 11 Ørlandet 8.mars 2011 Enovas støtteprogram for produksjon av biogass Jens Musum Enova SF.
Hvorfor utvikle økonomifunksjonen?
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Energiaktiviteten ” Sjekk skolens energibruk” Energinettverket 25. august 2005.
Lønnsomhetsanalyser Mål: Resultatmaksimering på lang sikt
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Erfaringer med Energiledelse
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
Konverteringsprogrammet 2009, fra el til vannbåren varme Fjernvarmedagene i Oslo 29. september 2010 Trond Bratsberg.
Kompensasjonsordninger for merverdiavgift Seilflyseksjonens ledermøte 10. april 2010 Arne Mathisen.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2011
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Øyvind Halvorsen Bellona
Kritiske faktorer for biogass basert på avfall – Kurerer klimakuren?
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Grønn fordelsavtale Cort Adelers gate 30 Oslo. Med grønn fordelsavtale vil vi sammen med deg redusere energi- forbruket og miljøbelastningene, samtidig.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forpliktende samarbeid for å redusere klimagassutslipp Klima Østfold.
2004 NAO-prosjektet Ny AnskaffelsesOrganisering
…når resultater betyr noe
Møte med NTNU 6. november Søknadsinformasjon.
Hvor kan vi søke midler? Hvordan sette opp en søknad?
1 Analyser totaløkonomi LP-forum 8. mai Litt om bakgrunnen En egen arbeidsgruppe med controllere fra fakultet og sentralt ser nærmere på Bidrags-
Teknologi for et bedre samfunn 1 Trondheimsregionens andel av BNP skal tilsvare befolkningsandelen innen 2020: DET BETYR AT DEN SKAL ØKE MED 17MRD!! Trondheimsregionen.no.
Enova sin støtteordning for oppgradering av bolig Even Bjørnstad Enova SF 1 COHERENO Business Collaboration Event Trondheim,
Enova – bygg & bolig Knutepunkt Edinburgh oktober 2014 Nils Kristian Nakstad Adm. Direktør, Enova.
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
NÆRINGS OG KULTURUTVALGET -ARENA FOR INVOLVERING OG MEDVIRKNING TIL NÆRINGSUTVIKLING I NORDREISA. VELKOMMEN Bedriftsworkshop 22. november 2012.
Tilskudd til kulturarenaer. Mål: Skape gode kulturelle møteplasser som gir rom for variert kulturell virksomhet i lokalmiljøet og i regionen Hvorfor denne.
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Rogaland Januar 2015 HMS en – her og nå – paal Ove.
Medlemsnett enklere og smartere hverdag for lag og foreninger
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
Lansering av nytt tilbud! Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Kundeseminar 28. januar 2015 Håvard Solem, Programansvarlig.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Velkommen til informasjonsmøte om Eikeli VGS’ tilrettelegging for Fossums langrennsløpere og skiskyttere !
Møte med NTNU 6. november Søknadsinformasjon.
Møte med statsråd Monica Mæland Nærings- og fiskeridepartementet 20. oktober 2015.
Årsmøte i Tørkeklubben 2013 ECOINFLOW - Et europeisk samarbeidsprosjekt med Treteknisk som koordinator Comfort Hotel Ringerike, Hønefoss, 13. februar 2013.
Forenkle, forkorte og forbedre
Støtte til innføring av energiledelse
Grønne tiltak i blå næring – Enova hjelper deg til lønnsomhet
Utskrift av presentasjonen:

Enova og industrien Sarpsborg 24. oktober 2013 Marit Sandbakk, seniorrådgiver Enova SF

20 mrd I årlige energikostnader i norske industribedrifter Energikostnadene i norsk industri utgjør i følge SSBs statistikk 20 milliarder årlig. (2012 tall) Energikostnadene er en av få faktorer du selv kan kontrollere. Kostnaden er produktet av hvor mye som brukes og prisen per enhet. Mens prisen ofte er utenfor det bedriften selv kan gjøre noe med (annet enn å gjøre bevisste valg på energibærere) er mengden i høyeste grad påvirkbar av den enkelte

Industrien kan frigjøre 30 % av energibruken sin De første 10 % handler mest om adferd, kompetanse og bevissthet De neste 10 % er gjerne lønnsomme investeringer og enkle tiltak De siste 10 % er større inngrep og noe mer krevende Både Enovas potensialstudie fra 2009 (McKinsey) og andre internasjonale studier viser at det i stort er et potensial for å effektivisere energibruken i industrien med inntil 30%. Noe sitter løsere enn annet. Det er "enkelt" å ta tak i adferdstiltak og hjelpesystemer. Små tiltak kan ofte tas på drift og utløses da lett. Utfordringen er de store tiltakene og de tiltakene som berører kjerneprosessen. Da trer flere barrierer inn.

Hvorfor effektiviserer vi ikke energibruken? Det finnes 5 grupperinger av barrierer som begrenser utløsingen av effektiviseringspotensialene. Tar man det samlede potensialet (som i 2009 ble estimert til 27 TWh) og sender det over det første hinderet i løypa : Manglende ekstern infrastruktur, vil rundt 10 TWh falle av lasset. Prøver resten av tiltakene seg på hinder nummer to faller ytterligere tiltak fra. Deretter vil mange tiltak komme ut som ulønnsomme eller være så passforretningsmessige risikable at heller ikke de blir gjennomført. Den resterende mengden tiltak er oftest lønnsomme, gjennomprøvde løsninger men der vil kapitaltilgangen stanse mange av tiltakene. Og til sist står det igjen 5-6 TWh som rett og slett står ugjort på grunn av manglende bevissthet og kompetanse hos bedriftene. Et potensial som det er helt åpenbart at Energiledelse kan bidra til å utløse.

1,5 mrd Tapt på grunn av manglende kompetanse og bevissthet Da kan det være naturlig at industrien starter med å ta tak i det å hente inn de rundt 1,5 milliarder kroner de årlig taper fordi de ikke har tatt grep om energibruken (Tar 5 TWh potensial for effektivisering og multipliserer med en gjennomsnittlig energipris på 30 øre/kWh)

….for å løfte driftsmarginen med 1,5 mrd NOK må omsetning økes med 26 mrd NOK

Hvem klarerer trykket på knappen? En "enkel" justering av trykket Prisen: 1 million kroner per år Svaret: INGEN!!! Det må på plass: Bevissthet Visualisering Styringsmekanismer Rapportering

Uten helhetlig plan Tradisjonelt har virksomhetene et lite systematisk forhold til energibruk og mulighetene for å gjøre noe med dette. Typisk er dette et ad-hoc prosjekt der man tar grep dersom energiprisene blir høye eller man ser at kostnadene utvikler seg ekstremt eller man en periode har en spesielt entusiastisk person som jobber med saken. Men så stilner det, ressurspersonen slutter eller får andre oppgaver, andre kostnader tar mer fokus, man tror man har kontroll siden man fikk til en god effekt på det prosjektet man gjennomførte

Med helhetlig plan: Energiledelse Setter man energiarbeidet inn i system vil kurven få en annen profil. Man kan ta noe store jafs i starten med gjennomføring av de lavest hengende fruktene. Deretter fortsetter man kontinuerlig å plukke ned ulike tiltak

Hvor står dere i dag? 7 punkter på veien mot energiledelse Steg en vil være å sette seg ned og ta en gjennomgang på hvor man står. Nyttig å gå igjennom sjekklisten her. Da får man både en pekepinn på hva som til syvende og sist bør være på plass og får samtidig gjennomført en første "self-assesment"

Hvilke faktorer påvirker energibruken i din bedrift? Energikilde? Utetemperatur? Råstoff? Produktmengde? Produktmiks? Mannetimer? Vanninnhold? Produksjonsutstyr? Stopptider? Vrak?

Nøkkeltall (KPI) kan etableres på ulike nivå

Et forslag til energiledelsesdokument Som sagt: for enkelte vil kanske ett enkelt ark med en prioriteringsliste være nok, for andre kan det være nødvendig å dokumentere systemet ytterligere gjennom eget energiledelsesdokument. Det kan for eksempel innholde noe som dette

Det handler til syvende og sist om å få på plass en energihandlingsplan, jobbe systematisk etter den og kontinuerlig revidere og oppdatere Og hva så med en energihandlingsplan. Enova har en egen veileder også for dette. Her er et eksempel på et "sluttprodukt". Energiansvarlig spiller dette inn til ledelsen og sørger for at det forankres der og at det i budsjettprosessene settes av rammer som kan benyttes for gjennomføringen (både i penger og i adgang til å bruke timeressurser)

Vi tilbyr investeringsstøtte gjennom et sett programmer Program Fjernvarme infrastruktur Introduksjon av ny teknologi Introduksjon av ny energi og klimateknologi i industrien Investeringsstøtte Energitiltak Industri Varmesentral Industri Eksisterende bygg og anlegg Forprosjekt Energitiltak Industri Introduksjon av Energiledelse i industri og anlegg Som følge av strategiprosessene har Enova etablert en fullstendig pakke med programmer som skal ivareta alle barrier. VI starter med Energiledelse som er virkemiddel nummer 1 for å øke kompetanse og bevissthet. Bedrifter som har fått opp gode tiltakslister og som blant tiltakene har enkelte store og omfattende løsninger kan søke forprosjektstøtte for å utrede dette nærmere. Dette er for prosjekter som kan bidra med mer enn 5 GWh og skal gjøre at Enova får inn bedre søknader til programmet Energibruk Industri Vi tilbyr investeringsstøtte gjennom et sett programmer Energibruk Industri – effektivisering omlegging og energigjenvinning, min 100 000 kWh Varmesentraler Industri – varmesentraler opp til 5 GWh Eksisterende bygg og anlegg – byggrelaterte tiltak, min 100 000 kWh Vi tilbyr investeringsstøtte til utprøving av nye teknologier Gjennom programmet fjernvarme infrastruktur kan det gis tilskudd til utbygging av infrastruktur

Programmet er innrettet mot Registrerte foretak og virksomheter som driver innenfor industriell produksjon (og anlegg) i Norge Knyttet til et geografisk definert produksjonssted Søker skal være beslutningstaker for investeringen Bedrifter med energibruk lik eller større enn 1 GWh Industri og anlegg lokalisert i Norge eller på norsk sokkel

Prosjekter som faller utenfor Prosjekter som allerede er igangsatt eller besluttet gjennomført Prosjekter som skal gjennomføres utenfor Norge eller norsk sokkel Prosjekter rettet mot veitransport (kjøretøy) Prosjektet hos bedrifter med energibruk mindre enn 1 GWh.

Programtilbud - støttenivå og tildelingskriterier Støttebeløp maksimalt 50 % av godkjente kostnader Ambisjon tilsvarende min. 10 % av energibruk innen en tidshorisont på 5 år. Bedriften skal etablere tiltakslister og energiledelsessystem som dokumenteres. Dokumentasjon skal være Enova i hende innen 12 måneder etter angitt dato for prosjektstart Tilskuddsmottaker skal rapportere energi- og produksjonsdata for egen virksomhet i 5 år etter avslutning til Enova.

Godkjente kostnader Dokumenterte kostnader for innkjøp av nødvendige tjenester knyttet til gjennomføring av kartlegging, studier og analyser, samt egne timekostnader dokumentert og beregnet i henhold til gjeldende regler. Dokumenterte kostnader knyttet til innkjøp og etablering av måleutstyr og verktøy, energioppfølgingssystem (EOS)

Krav til søknaden Krav til søknaden  Utfylt søknadsskjema Energidata Energiansvarlig søkerbedrift Initiell ambisjon energibesparelse (10 %) Budsjett for prosjektet - egne timer - innleide timer -EOS system Finansieringsplan Prosjektbeskrivelse Fremdriftsplan Krav til søknaden

Rapporteringskrav Bedriftens energiledelsessystem  Tiltaksliste for bedrift (med prioriteringer) Revidert energimålsambisjon Faktura på innkjøpt EOS system(*) Enova mal timeliste (egne og kjøpte timer) Revisorattest på kostnader ved gjennomført prosjekt(*) Sluttutbetalingsanmodning Energimåling (IndSiden) Årlig rapportering i 5 år for bedriftens energidata

Programtilbud energiledelse Energiledelse Forenklet 1-10 GWh Inntil 200 000 kr Energiledelse Ambisiøs 10 GWh  Inntil 1 MNOK Det er naturlig å starte arbeidet mot barrierene ved å angripe kompetanse og bevissthet. Enova har derfor etablert et tilbud for å øke oppmerksomheten rundt energiledelse og motivere bedriftene til å gå i gang. På den ene siden vil dette kick-starte aktiviteten i bedriftene og samtidig vil det bidra til at energi får en oppmerksomhet som gjør at også Enova øvrige tilbud blir interessant i etterkant. Et regelrett markedsstunt fra Enovas side. Støtten gis til kjøp av utredinger og analyser samt etablering av EOS systemer og er en utredingsstøtte. Tiltakslister og analyser kan bedriftene så bruke i sitt arbeid med energihandlingsplan og energiledelsessystem. For å unngå konflikt med krav i utslippstillatelsene er det viktig å presisere at dette er en utredingsstøtte og ikke en støtte til etablering av systemet som sådant. Programmet skal bidra til introduksjon av energiledelse (og ikke etableringen) Tiltakslister ot analyser tenkes å utløse det videre behovet for og ønsket om energiledelse.

Les mer og søk på www.enova.no eller ring Enova Svarer på 08049