Indikatorer som grunnlag for beslutninger i bibliotek Sammenlikning mellom humaniora- og samfunnsfagbibliotekene ved 5 universitetsbibliotek Harald Bøhn NTNU UB Henry Langseth, UB Agder Nasjonale indikatorer i UHRB-regi: status Bente Saxrud, BI Seminar Bibliotekmøtet, Stavanger 22. mars 2012

Sammenlikning mellom humaniora- og samfunnsvitenskapbibliotekene ved 5 universitetsbibliotek Utgangspunkt i samarbeidsgruppe for lederne av HUMSAM- bibliotekene: Ane Landøy UB Bergen Johanne Raade, UB Tromsø Halvor Kongshavn, UB Oslo Henry Langseth, UB Agder Harald Bøhn, NTNU UB

Indikatorbruk “Indikatorer: for norske universitets- og høgskolebibliotek” –Publisert av ABM-utvikling i 2010 Indikatorer er ment som et ledelsesverktøy –”si noe om det enkelte biblioteks kvalitet,” –”i forhold til andre bibliotek det er naturlig å sammenligne seg med” –” som styringsverktøy ved intern evaluering (…) og organisasjonsutvikling/forandring”

Krav til grunn for arbeidet med indikatorene –Enkel tilgang til data –Spesielle utfordringer ved å måle deler av bibliotek Må bli brukt og diskutert for å bli brukbare

Hvilke indikatorer har vi valgt ut? Andel av totalt utlån fra egen samling: A6 Bruk av digitale samlinger: nedlastete dokumenter: B2 Brukere pr årsverk i biblioteket: A2 Andel av mediekjøp brukt på e-ressurser: C5

A6: andelen av totalt utlån fra egne samlinger Mål –Indikere samlingens aktualitet/relevans Metode –Beregne andelen av fysiske utlån som kommer fra egen samling i prosent Formel –((A-B)/A)x100 –der A= totalt utlån og B=innlån

Noen presiseringer: –Kun fysiske dokumenter –”Totalt utlån” er * alle førstegangsregistrerte utlån * pluss alle mottatte innlån, inkludert papirkopier –Fornyelser er ikke inkludert –”Egen samling” er dokumenter i eget UB

Totalt utlån

Utlån - kommentarer Nedgang i førstegangsregistrerte lån –Oslo og Bergen ned ca 20% mellom 2006 og 2011, Agder ned 16 %, Trondheim ned 10% –Mens Tromsø går opp 6% etter sammenslåingen med høyskolen fra 2009 Årsak? –Fremfor alt overgang til digitale ressurser –Overgang fra hovedfag til master?

Mottatte innlån

Andel utlån fra egen samling – i %

Konklusjoner? Det gir noen refleksjoner rundt –tilvekst- og innlåns-profilen –hvilke systemer vi har Vi er påfallende like, med unntak av Bergen

B2: Bruk av bibliotekets digitale samlinger: nedlastede dokumenter

Indikatoren: Nedlastinger (pr HTE bruker) av elektroniske dokumenter fra el. informasjonsressurser i ab Mål: - indikere bruk av elektroniske informasjonsressurser - indikere bibliotekets behov for videre satsing på elektroniske informasjonsressurser

Metodiske tilpasninger Begrensa nedlastinger til e-tidsskrifter Tall tatt fra Scholarly Stats (UBO ekskluderes) Problem: Tidsskrifter i SS er ikke emneindeksert Hvilke tidsskrifter skal regnes som HUMSAM- titler? Kilde: NSD: publiseringskanaler fordelt på vitenskapsdisipliner Regner med at alle nedlastinger av HUMSAM- artikler er gjort av HUMSAM-ansatte/studenter

Tolkninger Scholarly Stats: –dekkes plattformene? –dublering i rapportering –«hull» i dataavleveringer

Spørsmål: Er indikatoren av interesse for beslutningsstøtte? Er dataene enkle å beregne? Er resultatene til å stole på?

Vurderinger: Krevende beregning: emneklassifikasjon av tidsskrifter i Scholarly Stats ville hjulpet Bedre dekning av plattformer og data inn i SS Beregningene gir også andre interessante data som bieffekt