Hvordan kan vi bruke det?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Med forskning på timeplanen
Ny hverdag - nye utfordringer
Barns rettigheter - personvern
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Guttorm Hveem Digitale tankekart i læring og undervising guttorm.hveem.no twitter.com/ghveem.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
IKT i barnehagen.
Den Norske Skolen i London
NY GIV FOR SKOLEBIBLIOTEKET STEINKJER 1. DESEMBER 2004 Jeg har en drøm I have a dream (Martin Luther King) Biblioteket skal være hjertet på skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Digital ferdigheter i alle fag
"Lyn og torden".
Bruk av digitale verktøy – forståelse eller instrumentalisme?
IKT og læring 1 for TOS Fagvalgspresentasjon januar 2013 Tonje Hilde Giæver/ Louise Mifsud.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
VURDERING.
Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den nysgjerrige student: aktiv bidragsyter - ikke passiv mottaker Hva kreves?
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant? Det norske bibliotekmøte 2010 Hamar, Maren Hegna Kunnskapsdepartementet.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanning og institusjon Nye førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Forside/oversikt Fag / tema Sosial kompetanse, Norsk og KRL Trinn
NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars.
Nettverk for miljølære Et samarbeid mellom skoler, forskning og forvaltning En moderende møteplass for å praktisere miljøundervisning i eget lokalmiljø.
Åskollen skole Drammen
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Fleksibel læring for straffedømte IKT som verktøy, læringsmiljø og sosialiseringsfaktor i utdanning av straffedømte Foreløpig evaluering Leikny Øgrim Høgskolen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmennlærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning 2006/2007 Vibeke.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Ped-oppdrag: Barn og læring – alene eller sammen med andre?
PBL - PROSJEKT.
Bruk av digitale multimedier i norskfaget Nettsamtaler og samtaletekster i og utenfor skolen.
”Morderne” Fra novelle til film.
Digitale tankekart i læring og undervising
IKT og media i norskfaget. L97 om IKT og media i norskfaget  Fra 1.klasse skal de se video eller fjernsynsprogram  Fra 2.klasse skal de leke på datamaskin,
Hvorfor er skolebibliotek viktig?
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
DidIKTikk, digital kompetanse i praktisk undervisning
Nettbaserte multimediepresentasjoner Må en til Hollywood for å lage pedagogiske multimediabaserte presentasjoner? Arne B. Mikalsen 9. juni 2006
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Barns perspektiv Tine T, Fredrik og Christine F1A.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Skriving i begynneropplæringa
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Хяналт шалгалт, дүн шинжилгээний хэлтэс 2017 он
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan kan vi bruke det? IKT i norskfaget Hvordan kan vi bruke det?

Hvorfor skal vi bruke det? Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt (L97: 78-79). Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk (L06: 10) . Føringene i L97, forsterket i L06. L06, IKT grunnleggende ferdighet. Valgte IKT i norskfaget pga. IKT status i samfunnet. Nevne raskt hva IKT står for Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi.

Pedagogisk programvare Har vi ressursene? Datamaskiner Tilgjengelighet Pedagogisk programvare Skoler har som oftest tilgang til nok maskiner. Organisering av datamaskiner. Egne rom vs. fordelte ressurser. Bjørn Bakke og Ninian Millar, IKT – bare DET! Kap. 2. Avtaler i kommunen for programvare. Kommersiell pedagogisk programvare (Josefine) Neste bilde viser Josefine-spill

Josefine

IKT i begynneropplæringen Bruke IKT IKT er ingen ! IKT i begynneropplæringen Elevane skal kunne bruke datamaskinen til tekstskaping (L06: 11). Tastaturet Utforskende lek Leke bibliotek LingDys – forskningsprosjekt Det vil være like absurd som å si at det er en belønning for elevene at du skal bruke tavla i neste time. Tavle og IKT er verktøy i undervisning på lik linje L06 kompetansemål etter 2. trinn Svein Bertheussen, Pedagogisk bruk av IKT. Barn strever med finmotorikk, kan skrive med tastatur. Cook og Finlayson, IKT i klasserommet. Lek er læring! Klare mål for læring i pedagogisk lek. Eksempel: bibliotek. LingDys – spesialpedagogisk programvare 1. og 2. klasse på to skoler i Sortland kommune. Programmet kan ”lese” det barna skriver. Lek og læring – prøving og feiling. Den ene 1. klassen på 17 elever hadde knekt lesekoden før påske.

Skriftlig prosjektarbeid Bruke IKT Skriftlig prosjektarbeid Glem kladdene og innføringen! Grafikk Veggavis vs. Internettpublisering Planlegging av IKT-prosjekter Lett å redigere teksten, slippe å skrive alt på nytt. (POS) Enkelt å ”pynte” på teksten. Dynamisk, grafikk kan flyttes etter ønske ettersom produktet utvikles. Motivasjon ved å publisere noe på nett. Viktig å tenke gjennom en del ting når man skal sette i gang IKT-prosjekter. Liste hos Bakke og Millar s. 59-60 IKT – også DET!

Bruke IKT Muntlig framføring IKT som nytt verktøy PowerPoint Barna må lære å ta det i bruk Vi kjenner tavle, overhead, plakater, CD, osv. fra før. PowerPoint er et eksempel på framvisningsprogram som lar brukeren inkludere lyd, film, bilder, alt på ett sted. Hvordan introduserer vi det til barna? Introduserende time av typen ”forelesning” kan funke som motivasjon. Barna må lære ved å trykke selv. Knytte eksperimentering til en meningsfull oppgave som skal vises fram.

Bruke IKT Internett Kunnskapsløftet om Internett Mange fordeler Fallgruver Den klare pedagogiske lederen Internett er nevnt i listen over kompetansemål hele tre separate ganger. Elever må få kompetanse i bruk av Internett. Bakke og Millar ser mange fordeler ved bruk av Internett. De viktigste: - lære å finne aktuelt stoff effektivt, dermed trene skumlesing - barna kan utforske temaer i eget tempo - mye på Internett er gratis i motsetning til CD-ROM, men barna må lære å være kritiske Barna trenger konkrete oppgaver og god veiledning for å holde seg til temaet. Internett er full av interessante distraksjoner. Meningsløs surfing bør minimaliseres i skoletiden. En hver lærer bør opparbeide seg lister over nyttige nettadresser til forskjellige emner i faget. For eksempel om Ibsen, om ordklasser, om sjangere osv. Selv om barna sitter foran PC’en er læreren den pedagogiske lederen og skal ha like klare mål for læring med PC som med arbeid med ”stillelesingshefte” eller andre oppgaver. Veilederrolle.

Konklusjon IKT må integreres IKT må brukes rett IKT gir muligheter IKT er nødvendig IKT er nyttig!

Litteratur Bjørn Bakke og Ninian Millar 2000 : IKT - også DET! - En praktisk ped@gogisk IKT-bok med hovedvekt på språkundervisning. NKS-Forlaget Deidre Cook og Helen Finlayson 2003: IKT i klasserommet - Interaktive, barn, kommunikativ læring. Gyldendal Norsk Forlag Jørgen Knudsen 2004: IKT og norsk - Norsk for ungdomstrinnet. H. Aschehoug & Co. Svein Bertheussen 2003: Pedagogisk bruk av IKT - med hovedvekt på Microsoft-program. Edb kunnskap AS. Læreplan av 1997 : Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen Læreplan av 2006 : Kunnskapsløftet Mikrodaisy AS: http://www.mikrodaisy.no/ Rapport fra forskningsprosjekt i Sortland kommune: http://www.mikrodaisy.no/pdf/Evaluering_LingDys_Sortland.pdf