Kapittel 27. Minoriteter i Norge BOKMÅL Kapittel 27. Minoriteter i Norge Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet - gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken Påbygging
Samenes historie - Samene er Norges urfolk. - Urfolk er folk som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller før den staten de nå er en del av, ble etablert. Påbygging
Samer og nordmenn Vikingtid og middelalder. - Samer og nordmenn levde separate liv i Nord-Norge. - Samene levde av jakt og fangst. - Omfattende varebytte mellom samer og nordmenn. - Kongemakten krevde rett til å handle med samene. Kongen vil få kontroll over samene og deres områder. - Samene skulle bli kongens undersåtter og kristne. - Befolkningsøkning fører til økt innflytting av nordmenn til samenes områder. - Også svenske, finske og russiske herskere ville ha kontroll over Nordkalotten. Påbygging
1700-tallet - Samene blir delt i de ulike nasjonalstatene slik vi kjenner dem i dag. - Dette førte til problemer for samene, som er nomader og flytter mellom stater. - Kristning av samene – brudd med samisk kultur og religion. - Skoler lærer samiske barn norsk. Påbygging
Samisk næringsliv - Kystsamene levde av fiske og jordbruk. - Fjellsamene drev villreinjakt og reindrift. - Rundt 1850 var det omkring 1500 familier, eller 10 % av den samiske befolkningen, som drev nomadisk reindrift. Påbygging
Minoriteter i Norge - Samer. - Kvener - etterkommere av finske innvandrere i Finnmark. - Finner - i Finnskogen i Hedmark. - Tatere og Romfolk. Påbygging
Innflytting til Norge - 1850–1900: Norge høyere innvandring i forhold til folketallet enn de fleste europeiske land. - Mange kom med den nye industrien og hadde spesialistkunnskap om maskiner eller om industriproduksjon. - Den desidert største innvandrergruppa i Norge var svensker. - Rundt 1860 så ikke myndighetene på innvandrerne som «fremmede», og også passtvangen ble da opphevet. - 1888: den liberale innvandringspolitikken endret. Ny statsborgerlov begrenset da retten til statsborgerskap og til å kjøpe opp norske eiendommer. - 1901: fremmedlovgivning, som begrenset innslaget av innvandrere gjennom registrering og kontroll. Påbygging
Fornorsking og assimilering - Skoleinstruks fra 1880 fastslo at samiske og kvenske barn nå skulle undervises på norsk. - Mange i minoritetsbefolkningen lærte ikke å lese og skrive, enten fordi all undervisning foregikk på norsk, eller fordi de ikke fikk opplæring i sitt eget språk. - Mange taterbarn ble tatt bort fra foreldrene og plassert i skolehjem og andre institusjoner, for at båndene til taterkulturen skulle brytes. Hele familier ble plassert i arbeidskolonier for å oppdras, og mange ble utsatt for tvangssterilisering. - Mange samer og kvener opplevde at veien til velferd og likhet var enklest og raskest om de «ble norske». Påbygging
Rettigheter for urfolk - 1970: Endring i statens politikk overfor minoritetene. - Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget skaper endring. - 1987: Sameloven. - 1987: Åpning av Sametinget. Påbygging
Innvandring - Norge trengte arbeidskraft og ønsket innvandrere velkommen. - Fram til 1967 vandret flere ut enn inn. I de neste årene merket Norge den globale migrasjonen. - Flere kom hit fra land som Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. - De aller fleste kom til Oslo og gikk inn i lavlønnsyrker. Påbygging