Allmennlegens rolle i en bedre primærhelsetjeneste Årsmøtekurs Norsam/LSA Bodø 31/8 2012 Trond Egil Hansen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Dagen Medisin Arena 2011 Samhandling sett fra fastlegene: Muligheter og utfordringer Kjell Maartmann-Moe Fastlege i bydel Grünerløkka siden 1983 Spesialist.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Kommunestruktur og tjenestekvalitet - og nogo attåt
Samhandling for et friskere Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Forventninger til vegen videre
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Orientering om utfordringer i legevaktsamarbeidet Situasjonen rundt legevaktsituasjonen har endret seg siden evalueringen fra 6K og Agenda K ble gjort.
Helsetjenestens grunnmur… Halvdan Skard, KS –
Allmennlegenes offentlige oppgaver - Hvordan kan de styrkes?
Samarbeidsutvalgets møte 9. juni 2011 Helse og omsorgsleder Håkon Kolstrøm 9. juni 2011.
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
Elektronisk pasientjournal
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Samhandlingsreformen og nye helselover
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Hvordan sikrer vi drift og hvordan organiserer vi meldingsovervåking?
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
”Regjeringens reformtanker” Statssekretær Lisbeth Normann Bergen
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Kommunenes fremtidige behov for medisinsk kompetanse. Rune Hallingstad Fagleder Helse og velferdsavdelingen.
Framtidsvisjoner – hva vil vi med legevakten i fremtiden? Anne Helen Hansen Kommuneoverlege Tromsø kommune Anne Helen Hansen, kommuneoverlege.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
Brukerutvalget April 2016 Stig Slørdahl Administrerende direktør Helse Midt-Norge RHF.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
Halvdan Skard 2. September 09
Legevakt i Røros, Os og Holtålen (ROH) og ambulanser
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Tjenesteyting i en brytningstid
Utskrift av presentasjonen:

Allmennlegens rolle i en bedre primærhelsetjeneste Årsmøtekurs Norsam/LSA Bodø 31/ Trond Egil Hansen

Fastlegeordningen et godt grunnlag for videreutvikling Nasjonal ordning med høy brukertilfredshet Frem til 22/12-11 god rekruttering Moderne legekontor med avansert laboratorieutstyr Fra solopraksiser til gruppepraksiser Store investeringer i IKT og utstyr Effektive incentiver Trond Egil HansenSide 2

Trond Egil HansenSide 3 Hvorfor ble fastlegeordningen en suksess? Utredning, analyse og utprøving i forkant Forpliktende trepartssamarbeid, oppskrift for videreutvikling av fastlegeordningen Fleksibelt – forpliktende samarbeid skulle også løse behov – også nye behov Side 3

Utviklingsbehov som finansiering, avtaler og lovgivning må tilrettelegge for Fastlegesentra med samarbeidende helsepersonell, eks psykolog Fastlegen må kunne legge inn pasienter i sykehjem Fastlegen må ha fast kontaktpunkt i omsorgstjenesten Finansieringen må understøtte kapasitetsbehov Økt tilgjengelighet hos fastlegen Drop-in timer for ungdom Kveldsåpent i praksiser hvor dette passer E-konsultasjoner Trond Egil HansenSide 4

Trond Egil HansenSide 5 Styring og forpliktende samarbeid Topartssamarbeidet i kommunene må videreutvikles. For stor variasjon mellom kommunene i bruken av LSU Trepartssamarbeidet sentralt må videreutvikles Eierskap, gjensidig forpliktelse, engasjement og mulighet for fleksible løsninger i tråd med skiftende behov Side 5

Trond Egil HansenSide 6 Kommunens oppfølging av kronikere og grupper som ikke oppsøker lege  Tettere samhandling med andre kommunale helse- og omsorgstjenester Kommuneoverlegen bør ha en overordnet koordinerende rolle for allmennlegeoppgavene i kommunen Kommuneoverlegen må få et tydeligere medisinsk systemansvar (medisinsk faglig ledelse) og må tilbake i linjen, inn i kommuneledelsen Side 6

Trond Egil HansenSide 7 Forebyggende helsearbeid Målretting av individrettet forebyggende helsearbeid Unngå uheldige vridninger av helseressurser fra syke til friske Fastlegen utnytter de gylne øyeblikkene Kommunene må utvikle tilbud som gir befolkningen bedre mulighet til å ta vare på egen helse Forebyggende helsearbeid må være basert på tiltak med dokumentert effekt Side 7

Kvalitet i fastlegeordningen ”Det er for liten kunnskap om kvaliteten på tjenestene fastlegene leverer” (Nasjonal helse- og omsorgsplan) Fastlegene ønsker å levere data og bli målt på kvalitet Utvikling av kvalitetsverktøy som muliggjør lokalt kvalitetsarbeid, styringsdata og forskning Samarbeid om Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK) Alle fastleger må være spesialist eller under spesialisering i allmennmedisin Trond Egil HansenSide 8

Kapasiteten må økes Kapasiteten i fastlegeordningen må økes pga: nye oppgaver: økende etterspørsel etter fastlegens tid (samarbeidspartnere m m ) ivareta pasientgrupper med omfattende behov Tilgjengelighet viktig målestokk for kvalitet: Unngå at fastlegene trekkes bort fra pasienter og inn i møterom Trond Egil HansenSide 9 Utdanningskapasiteten må økes kraftig – ca 500 nye spesialister i allmennmedisin per år

Opptrappingsplan for fastlegeordningen Fastlegeordningen må styrkes både i forhold til volum, kvalitet og finansiering Kapasitet Kompetanse Kvalitet Trond Egil HansenSide 10

Trond Egil HansenSide 11 Behov for kunnskap Omlag 10 % av henvendelsene til fastlegen henvises til spesialisthelsetjenesten % har et annet sykdomspanorama – studeres dermed ikke i spesialisthelsetjenesten Behandlingsstrategier fra spesialisthelsetjenesten er i liten grad tilpasset pasienten allmennlegen møter Sikre allmennmedisinske forskningsenheter nødvendige rammebetingelser Side 11

Mål og virkemidler må spille sammen Avtaler, lovgivning og finansiering må understøtte behovet for: Investeringer i legepraksis Tilgjengelighet for pasienter Kvalitet og gode prioriteringer Trond Egil HansenSide 12

Trond Egil HansenSide 13 Tilbud til de sykeste og svakeste eldre Sykehjem – uakseptable kommunale variasjoner Både i andel som får tilbud, og ifht rett til å få avslag på søknad 25 % av kommunene vil bygge færre sykehjemsplasser Mange kommuner har ikke dimensjonert legetjenesten for forsvarlig oppfølging av pasientene (Helsetilsynet 2010) Alvorlig grunn til uro for pasient- tryggheten (Helsetilsynet 2010) Side Side 13 Legeforeningen ønsker nasjonal bemanningsnorm for legedekning på sykehjem

Lokalmedisinske sentra Stadig med uklart innhold Det vil gi nye samhandlingsutfordringer hvis ikke lokalmedisinske sentra får en klar forankring. Samhandling må bygge på avklart ansvars- og oppgavedeling Slik lokalmedisinske sentra er omtalt, åpner det for kommunalt finansiert spesialisthelsetjeneste Trond Egil HansenSide 14

Trond Egil HansenSide 15 En nasjonal legevaktsreform Svært ujevn kvalitet er den største utfordringen. Hele befolkningen må sikres en kvalitativ god akuttberedskap Side 15

Trond Egil HansenSide 16 En nasjonal legevaktsreform Kommunal legevakt er allmennmedisin Finansiering som gjør at det er øyeblikkelig hjelp som prioriteres: fastlønn? Side 16

Trond Egil HansenSide 17 En nasjonal legevaktsreform Legene må ha samme verktøykasse på kveld, natt og helg som som på dagtid: - kompetent hjelpepersonell - tilgang på nødvendige journalopplysninger - laboratorietjenester - annet nødvendig utstyr og lokaler Side 17

Trond Egil HansenSide 18 En nasjonal legevaktsreform Legene på vakt må kjenne systemene de skal samhandle med også på kveld, natt, helg - Pleie og omsorgtjenesten - ambulansetjenestene - sykehusene Side 18