Privatpraksis i fremtiden

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Når sykehus blir butikk – 1
Norge – reformstaten? Lunchseminarium for Timbro Tirsdag Per-Kristian Foss.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Samhandlingsreformen
SOSIALT ARBEID FRA PRAKTISK ARBEID TIL UNIVERSITETSDISIPLIN?
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
Fremtidens matproduksjon
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Trond Nymark Siviløkonom NHH
Næringsmakt og statsmakt Fredrik Engelstad - Institutt for samfunnsforskning.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
NORSK EKSPORTBAROMETER Nasjonal konkurranseevne: mer enn kroner og øre! Foredrag av Carl Arthur Solberg Handelshøyskolen BI Trondheim 6. Februar 2003 SINTEF’s.
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
”Samhandlingsreformen”
Frivilligsentralen mellom stat, kommune og lokalsamfunn Håkon Lorentzen Institutt for samfunnsforskning.
TRYVANN VINTERPARK ER DET PLASS TIL ILDSJELER I NORGE?
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Landsorganisasjonen i Norge
Budsjett 2004 Krav om balanse innen utgangen av 2004 Forbedre nettoresultatet med mellom millioner Kan bli nødvendig å nedbemanne med.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
9 februar, Hroar Piene, dr.med. konsulent for KITH NCMP- NORSK KLASSIFIKASJON AV MEDISINSKE PROSEDYRER,
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Endringer i Bydrift Bergen KF Pressekonferanse 12. desember 2007.
Pensjonsforum 12.november 2007
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
Pensjonsutfordringer Dag Westhrin Sekretær LO Stat.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
Informasjonsteknologi for lærere Erfaringer fra nettbasert samarbeid om valgemner Presentasjon på Haustseminar 2001, IKT i lærerutdanninga Monica Johannesen.
Fremtidens matproduksjon
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Senter for helseadministrasjon
Samvirke innen offentlige tjenester Pleie- og omsorg FoU-prosjekt nr
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Felles innsats gir resultater Barnehagekonferanse 23. oktober 2006
Religion på arbeidsplassen
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Soria Moria Hvordan kan vårt system bli bedre I.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
SØR-HELGELAND REGIONRÅD
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Statlige bindinger på kommunene. 2 Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. −Tre hovedtyper:
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Lokale forhandlinger 2012 Utdanningsforbundet Bergen.
© Bergen kommune Hva er god eldreomsorg? Bjørn-Frode Schjelderup Fraksjonsleder helse og sosialkomiteen (H) Bergen kommune 15. Mai 2007/Radison SAS Royal.
Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sinsen skole 13. september 2015 Side 1Oslo kommune, Velferdsetaten.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Samvirke innen offentlige tjenester
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Mandat og mål Prosjektet har vurdert to modeller for innsatsstyrt finansiering (ISF) av kommunale tjenester. Modellene er utviklet og tatt i bruk i Kristiansand.
Statlige bindinger på kommunene
«By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen» Om Byregionprogrammet – aktører, samarbeid,
Halvdan Skard 2. September 09
Grue - Kommunesammenslåing.
Samvirke innen offentlige tjenester
Arbeiderpartiet - Høyre
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Utskrift av presentasjonen:

Privatpraksis i fremtiden ? ? Carl Christian Blich 2006

Historikk Carl Christian Blich 2006

Det sosiale systemet 1909 – 1956: Den offentlige helseforsikringen ble utbygget 1960-årene: (for) store kostnader 1970 – 1995: Omorganisering/effektivisering (LEON) heller en økt egenbetaling Fagfolk erstattet med politikere – Helsedirektoratet nedlagt i 1981 Medio 1980: planøkonomien forvitret Stikkord ble mindre stat og politikk, mer fristilling og privatisering 1996: Steineutvalget – ”pasienten først” 1999: Spesialisthelsetjenesteloven 2001: Fastlegeordningen, frislipp av apotekene 2002: Statlig overtakelse av sykehusene fristilte som foretak Konklusjon (Professor Ole Berg): en venstreorientert effektiviseringspolitikk med utgangspunkt i å holde egenandelene nede, har gjennom 30 år blitt mer høyreorientert. ”Bestemor på anbud” Carl Christian Blich 2006

Historikk Fra tannlegelaug til listetannlege? 1918 - Skoletannhelsetjenesten 1950 – Lov om folketannrøkt 1976 – Veiledende honorartariff 1984 – Lov om tannhelsetjenester 1995 – Fri prisfastsetting 2005 - NOU ? Carl Christian Blich 2006

Norden Sverige – Diverse tannhelsereformer Danmark – Subsidiering av det minst kostbare Finland – Ny stor reform Island – Kun privatpraktiserende Norge – Hvor står vi – hvor går vi? Carl Christian Blich 2006

Pasienttilfredshet - økonomi 50% gir sin private tannlege topp score 25% gir tilsvarende til sin fastlege DOT er blant de best likte offentlige tilbud Gjennomsnittskostnadene økte fra 1275 til 2253 pr år mellom 1995 og 2004 Distriktene sliter med å holde på tannlegene Carl Christian Blich 2006

Strukturen i privatpraksis Solopraksis i retur Forskjellige former for fellesskap Assistenter Ansatte Driftsselskap Faglig fordypning? Carl Christian Blich 2006

Driftsvilkår Vil alle tannleger bli selvstendig næringsdrivende i fremtiden? Bør de det? Lojaliteten overfor pasient eller system? Offentlige forsikringssystemer har styrker og svakheter Bestemor eller tjenesten på anbud avhenger av bestemor Carl Christian Blich 2006

Hvis status quo Tannlegene beholder stor råderett Økonomien kommer i hovedsak fra pasientene Investeringene kan skje forholdsvis fritt Pasientene vil kreve mer – de yngste er minst fornøyd Større fellesskap gir rom for faglig fordypning Større fellesskap – stordriftsfordeler? I mange år vil kosmetisk behandling supplere tradisjonell sykdomsbehandling Carl Christian Blich 2006

Hvis status quo Det frie yrket kan bli mindre fritt i større organisasjoner – med eiere utenfor Hvor skal økonomien til tredje part hentes? Hvordan skal solopraksiser i distrikt kunne videreføres? Når dagens 40 åringer er i graven (om inntil 50 år?)– hvilket behov vil det da være for tannleger? Carl Christian Blich 2006

Hvis økt offentlig finansiering Vil vegrerne da søke den behandling de trenger? Får vi da danske forhold? På et punkt vil det komme krav om at mellomlegg fjernes Vil et slikt system kunne gi andre tilpasninger? Vil det begrense investeringene til hva myndighetene finner riktig? Vil det stimulere til etablering i distrikt? Carl Christian Blich 2006

Hvis generell trygderefusjon Vil dette forverre situasjonen i distriktene? Vil alle tannleger bli fasttannleger knyttet til stillingshjemler? Er det først da kommunene vil gi det ekstra som de like gjerne kunne gitt i dag? Vil de fremforhandlede takstene lede til tilpasninger der lojaliteten flyttes fra pasienten til systemet? Carl Christian Blich 2006

Postulat uansett hva samfunnet velger å gjøre, vil tannlegene ha - Selvstendighet Samarbeid i faglige fellesskap Hang til å slå seg ned i byer og (svært) tette steder. Derfor er privat praksis i distrikt truet Ønsker om å opprettholde et moderne tilbud til pasientene og ønsket inntekt selv Mulighet til å kompensere for inntektsreduksjon ved å ”bruke” systemet De samme muligheter som fastlegene og sykehusene i dag har – og benytter Carl Christian Blich 2006

Postulat II Et økt offentlig system vil ikke nødvendigvis bedre tilbudet eller tannhelsen Lojaliteten som i dag eksisterer mellom pasient og tannlege er viktig Den kan ikke tas for gitt, og det stilles økende krav til tannlegene for å opprettholde denne Hvis butikken tar overhånd, vil de friske pasientene bremse ved å velge seg til andre Hvis rammene blir myndighetsstyrt vil tannlegenes interesse for ”systemet” kunne komme til å legge for mye beslag på oppmerksomheten Tannlegestanden må kontinuerlig vise at den fortjener sin frihet. Carl Christian Blich 2006

Blir fremtiden kjedelig? Carl Christian Blich 2006