LANDBRUKET I OSLO Strategiseminar 20. – 21. mars 2013 Landbruksbasert næringsutvikling Regionalt næringsprogram OPPSUMMERING FRA GRUPPEARBEID

Landbruket i Oslo – grunnlag for videre prosess  Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus for perioden 2013 – 2016 En oppfølging av St. meld. 9 om landbruks- og matpolitikken  Seminaret ble arrangert av Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus (RBP)  Fylkesmannen har det strategiske ansvaret for å utvikle, vedta og iverksette RBP i nært samarbeid med fylkeskommunene, kommunene, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket  RBP skal målrette landbruksbasert næringsutvikling med miljø- og klimahensyn, og synliggjøre sammenhengen mellom følgende delprogrammer: 1. Regionalt næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

Modell for arbeidet

Regionalt næringsprogram – videre prosess og fremdrift: 1) Strategi 2014 – ) Handlingsprogram 2014 Strategi- samling mars Interne prosesser og tilbake- meldinger før 15. august Utkast før 1. oktober Høringsfrist 15. november Ferdigstilling før 15. desember

SWOT-analyse Landbruket i Oslo SWOT – Strengths / Weaknesses / Opportunities / Threats  Styrker  Stort engasjement  Kjøpesterkt marked  Positivt omdømme for landbruket  Svakheter  Uavklarte roller i forvaltningen for brukerne – de passer ikke inn i rammene som er satt  Lite midler til tiltak  Muligheter  Påvirke forbrukerne  Knytte tettere bånd mellom bonde/forbruker  Matopplevelser  Undervisning/utdanning  Stort marked  Øke selvforsyningsgraden  Trusler  Produksjon er prioritert, mens de andre verdiene ved landbruk ikke er så synlige  Vi er midt i høykonjunktur (kortsiktighet livsstil, men dette er også en mulighet)  Maktkonsentrasjonen i kjedene. Kortreist mat fra regionen har få omsetningskanaler.

Muligheter – satsninger Hvilke ser vi, og hvordan realisere disse? Fra nåtid → framtid! A. Tilrettelegging av aktiviteter fra det offentlige – kunnskapsoverføring  Byutvikling  Kartlegging av parseller, skolehager  Bogstad – besøksgårdutvikling  Nasjonalt kompetansesenter for urban dyrking  Kåring av den fineste hagen  Opprette nye områder for dyrking  → Handelsmessig gevinst? Hva er lønnsomt, og hvordan møter man spørsmål knyttet til lønnsomhet, hvordan måler man det? B. Kunnskapsoverføring – møteplasser Mellom bonde/forbruker på gårdene  Natur og Ungdom – Grønt Spatak  Skjøtselsplanen for Sørkedalen – ta vare på kulturlandskapet versus gjengroing  Oslo Kooperativ – felles innkjøpsordning direkte fra bonde  Besøksgårdene (Bogstad, Abildsø, Nordre Lindeberg, Søndre Ås, Skjerven gård, Bygdø Kongsgård)  Maridalens venner (dugnad)  Øverland andelslandbruk / Abildsø

Muligheter – satsninger Hvilke ser vi, og hvordan realisere disse? Fra nåtid → framtid! B. Kunnskapsoverføring – møteplasser (forts.)  Mellom bonde/forbruker på gårdene  NU – Grønt Spatak  Sørkedalsprosjektet  Besøksgårdene (Bogstad, Abildsø, Nordre Lindeberg, Søndre Ås, Skjerven gård)  Maridalens venner (dugnad) Opplevelser i kulturlandskap  Øverland andelslandbruk/Abildsø  Geitmyra Matkultursenter  Mellom bonde/forbruker i byen  Bondens Marked  Matstreif  Mathallen Vulkan  Oslo Kooperativ  Restauranter  Epleslang og lignende tiltak

Muligheter – satsninger Hvilke ser vi, og hvordan realisere disse? Fra nåtid → framtid! B. Kunnskapsoverføring – møteplasser (forts.)  Mellom bonde/forbruker på gårdene  NU – Grønt Spatak  Sørkedalsprosjektet  Oslo Kooperativ  Besøksgårdene (Bogstad, Abildsø, Nordre Lindeberg, Søndre Ås, Skjerven gård)  Maridalens venner (dugnad)  Øverland andelslandbruk  Mellom bonde/forbruker i byen  Bondens Marked  Mathallen  Oslo Kooperativ  Restauranter  Epleslang

Muligheter – satsninger Hvilke ser vi, og hvordan realisere disse? Fra nåtid → framtid! B.Kunnskapsoverføring – møteplasser (forts.)  Bybønder  Parsellhage/terassehager  BYBI – bier på takene og hagene  Kolonihagene  Skolehagene  Villahagene  Blindern studenthage  Botanisk hage  Geriljahagedyrkere  Herligheten (omdømme)  Parker, friområder  MaJoBo  Oslo Hagelag  4H

Muligheter – satsninger Hvilke ser vi, og hvordan realisere disse? Fra nåtid → framtid!  JORD – kjøpe jord, resirukulere hageavfall til jord og kompost  Bruke jord/tilgang på jord – OsloKomposten (Grefsen, Bygdøy)  → utbyggingsområder – bevare og ta vare på (Jordbank)  Få frem samfunnsverdiene ved å dyrke mat og holde dyr i byen, og verne om dyrka- og dyrkbar jord i byen  Skifte mentalitet hos forbrukerne – disse aktivitetene kan bidra til dette, økt kunnskap for å ta miljøvennlige og bærekraftigevalg  → dypere forståelse  Egenverdi – trivsel  Sosial arena – integrering av innvandrere, grønt arbeid (NAV)  Stolthet og tilhørighet ved å dyrke egen mat. Beitedyr skaper tilhørighet og trivsel i lokalmiljøet