BIT-prosjektet SKOGNETTVERKET I VESTFOLD Julemøte Vestfold Golfklubb 5. Desember 2013 Presentasjon av ”Bygg i Tre” – BIT-prosjektet 1

BIT-prosjektet ”Bygg i tre” – BIT Regionalt prosjekt for økt bruk av tre i Buskerud, Vestfold og Telemark Et samarbeid mellom: Fylkeskommunene og Fylkesmennene i Telemark, Buskerud og Vestfold Innovasjon Norge Skog- og trelastindustrien 2

BIT-prosjektet Trebasert Innovasjonsprogram:  Programmet startet i 2006 (2001) evaluert i 2011 av Econ.  10 regionale drivere ”Tredrivere”.  Programmet administreres av Innovasjon Norge på oppdrag fra LMD.  I TIP inngår prosjektene ”Landbruksbygg i Tre”, ”Tre & Samferdsel”,”Tre & By”, ”Tre & Fiber”  Budsjett TIP 2013: ca. 40 mill.kr.  Budsjett TIP 2014: ca. 20 mill.kr.  Innvilget i til Ve-Te-Bu: ca. 13,0 mill.kr. til 32 prosjekter. 3

BIT-prosjektet 4 Nasjonal Klima-ambisjon: Visjon:  Norge skal bli et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke. Hovedmål:  Regjeringens hovedmål er at Norge skal bli karbonnøytralt innen år Delmål:  Økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Øke den innenlandske bruk av tre fra 0,55 i 2001 til 0,75m3/person/år innen 2010 og 1,0m3/person/år innen 2020.

BIT-prosjektet CO2 - regnskap  Årlig CO 2 – utslipp i Norge:  Ca 54 mill. tonn CO 2 -ekv. Av dette er ca 80% menneske-skapt,dvs ca 43 mill. tonn.  Binding av CO 2 i skog:  Ca 30 mill. tonn CO 2 -ekv. i årlig tilvekst i skogen inkl dødt trevirke og skogsjord. Kan økes ved økt skogproduksjon.  Eksempel:  Skole på m² - trelastforbruk: ca 2500m³  CO 2 - binding: ca 2500 tonn. Substisusjonseffekt: ca 2500 tonn.  Studentblokker på Ås – 2000m³ - Tilsvarer utslipp fra 1125 biler som kjører km. 5

BIT-prosjektet Argumenter for bruk av tre:  CO 2 –binding / klimaeffekt.  Ved å erstatte 1m³ betong/stål med 1m³ trelast sparer man miljøet for ca1,0 tonn CO²-ekv. i mindre utslipp.  I tillegg binder 1 m³ trelast ca 0,7 -1,0 tonn CO²-ekv.  Treprodukter fremstilles ressurseffektivt med lavt forbruk av fossil energi.  Råvaren er en fornybar ressurs  God holdbarhet - robust  Positivt innemiljø  Ingen emisjoner (gran)  Behov for mindre ventilasjonsanlegg.  Lettere en stål og betong gjør at grunnarbeider blir enklere og billigere. (1/5)  Kort byggetid  Lite/ingen byggefeil ved industrielt byggeri  Enkle omgjøringer/elastisitet. 6

BIT-prosjektet 7 Tiltaksområder: Produkt-, bedriftsutvikling og design.  Industrialisering  Produktutvikling  Dokumentasjon  Design – markedsføring  Nettverk Bygg- og stedsutviklingsprosjekter.  Offentlige og private byggherrer  Politikere  Arkitekter og rådgivende ingeniører  Entreprenører Kompetanseutvikling  Fagseminar  Medieomtale  Fagpresse

BIT-prosjektet 8 PREKESTOL – HYTTA. ADMINISTRASJONSBYGG VIKEN SKOG.

BIT-prosjektet Industrielt byggeri: 9

BIT-prosjektet Studentboligene på ÅS: 10 Erfaring: 3,5 uker 8 etg. med 135 bad og trapp Vekt < 30 % av betong/ stål 2 blokker 254 hybler ca 2000 m3 trelast.

BIT-prosjektet Klima- og energiplan i Larvik Tiltak 3.4 Byggematerialer Tre er et naturmateriale basert på et fornybart råstoff og har liten negativ innvirkning på miljøet, forutsatt at det kommer fra sertifisert og bærekraftig forvaltning av skog. Tre er et av de mest miljøvennlige byggematerialene vi har tilgjengelig i Norge i dag. Bruk av tre gir en betydelig miljøgevinst, jfr. St.mld nr. 34 Norsk Klimapolitikk. I alle nye kommunale bygg eller ved rehabiliteringer skal tre vurderes i bærende konstruksjoner og fasader alene eller kombinasjon med andre materialer. Dette gjøres i forbindelse med mulighetsanalyser. 11

BIT-prosjektet 12 Bygg i tre - nettverk Andre regionale tresatsinger Bygg i tre Nasjonalt nettverk Regionale leverandører Regionale myndigheter Regionale Kompetanse- miljøer Regionalt Virkemiddel apparat Regional bioenergisatsing

BIT-prosjektet 13 Hva kan BIT bidra med?  Kompetanse for å oppnå ny og spennende bruk av tre.  Gjennomføre mulighetsstudier.  Leverandørutvikling gjennom nettverksbygging, konsulentbistand og finansiering.  Skaffe kontakt inn mot virkemiddelapparatet og finansieringskilder både nasjonalt og lokalt.  Skaffe kontakt mot forskningsmiljøer knyttet til trebruk.  Informere om de muligheter som finnes, og motivere til innovative treprosjekt.  Aktiv bruk av design i innovasjon og profilering.  Være behjelpelig med utforming av søknader.  Fagsamlinger og mediekontakt.

BIT-prosjektet 14 BIT-PROSJEKTET Ta kontakt: Per A. Aasheim Telf e.post: