Østlandssamarbeidet Presentasjon på fellesmøte mellom ORE og ØS i Brussel 1. april Ann Irene Sæternes.

Presentasjon om: "Østlandssamarbeidet Presentasjon på fellesmøte mellom ORE og ØS i Brussel 1. april Ann Irene Sæternes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Østlandssamarbeidet Presentasjon på fellesmøte mellom ORE og ØS i Brussel 1. april Ann Irene Sæternes

2 Østlandssamarbeidet En organisasjon for frivillig samarbeid mellom åtte fylkeskommuner Østlandet – et tyngdepunkt Primært en politisk organisasjon Tre hovedområder for samarbeid: – Samferdsel – Europeisk samarbeid – Opplæring, kompetanse og verdiskaping Alle behøver ikke å delta i alle prosjekter

3 Målsetting De sju fylkeskommunene og Oslo kommune har to hovedmål for deltakelsen i Østlandssamarbeidet: Å påvirke regionens utvikling gjennom å opptre i fellesskap overfor beslutningsorganer som har betydning for utviklingen i landsdelen. Å oppnå bedre og mer effektiv løsning av egne oppgaver gjennom arbeidsdeling, samt felles prosjekt- og utviklingsarbeid.

4 DE ÅTTE FYLKESKOMMUNENE PÅ ØSTLANDET Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold, Østfold DE ÅTTE FYLKESKOMMUNENE PÅ ØSTLANDET Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold, Østfold Sekretariatet Samferdsel Internasjonalt Kompetanse KONTAKTUTVALGET RÅDMANNSUTVALGET FPU samferdsel FPU internasjonalt FPU kompetanse Politiske utvalg Administrative organer

5 Visjon og mål for det europapolitiske arbeidet gjennom Østlandssamarbeidet De åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap være aktive bidragsytere til et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa. Målsettinger Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken Økt deltakelse i utviklingsprogram og - prosjekter som er til nytte for regional utvikling på Østlandet.

6 Strategier for arbeidet a) Gjennom politikkovervåkning og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for fylkeskommunene 1) Aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner 2) Samarbeid med regioner i Europa og via nettverk og arenaer 3) Samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter b) Gjennom å trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet c) gjennom samarbeid, arbeidsdeling, informasjon og kompetanseutvikling d) Gjennom informasjon, veiledning, koordinering og nettverkssamarbeid bidra til økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av finansieringsordninger

7 Tema for samarbeid Transport og infrastruktur Energi, klima og miljø Maritim politikk Kultur Utdanning, innovasjon og næringsutvikling Ungdomsmedvirkning

8 European Territorial Cooperation (ETC) Interreg En del av EUs regionalpolitikk og ikke omfattet av EØS-avtalen

9 EUs Regionalpolitikk Less developed regions (64,2%) Transition regions (12,6%) More developed regions (19,2 %) Territorelt samarbeid - Interreg (3,5%) I tillegg er det satt av 0,5% til regioner som er perifere/har lav befolkningstetthet (SE,FI) Interreg er delt inn i 3 innsatsområder;  Grenseregionalt samarbeid (A)  Transnasjonalt samarbeid (B)  Interregionalt samarbeid (C) – Interreg Europe I tillegg kommer ESPON, Urbact og Interact Programmene utvikles og forvaltes av landene som deltar basert på retningslinjer fra EU. Midlene fordeles fra EU til medlems- landene og videre inn i programmene.

10 Basis for Interreg programmene Bidra til smart, bærekraftig og inkludere vekst – Europa 2020 strategien - Bidra til økonomisk, sosial og territoriell integrasjon - Erfaringsoverføring, læring, beste praksis, nettverk, samspill - Fokuserer på tema og aktiviteter som krever grense- regionale/transnasjonale løsninger - Ta utgangspunkt i sterke og svake sider og muligheter/ utfordringer for den enkelte samarbeidsregion - Regionbygging – binde sammen og utnytte potensial på tvers av grenser

11 Hvem retter programmene seg mot? Offentlige myndigheter på alle nivå Institusjoner underlagt offentlig lov som regionale utviklingsselskap, forskningsinstitutt, universitet/høgskoler, skoler, teknologisentra - herunder klynger og inkubatorer, offentlig eide energiselskaper, driftsselskaper for kollektivtransport mm. Organisasjoner på alle nivå (NGOs) Private aktører

12 Nasjonale mål for deltakelse i Interreg er i all hovedsak å  fremme ønsket lokal, regional og nasjonal utvikling gjennom deltakelse i samarbeid på tvers av landegrensene  utvikle kompetanse gjennom erfaringsutveksling, nettverksbygging og ikke minst gode prosjekter/synlige resultater  balansert utvikling av våre nærområder og hele det europeiske kontinentet  aktiv norsk europapolitikk/ivareta og synliggjøre norske interesser i EUs regionalpolitikk 12

13 Forvaltning på norsk side Grenseregionale programmer (A) er en viktig del av fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid og finansieres fra KRD over kap 551, post 60. Fylkeskommunene har hovedansvaret for utvikling av programmene og for implementering av disse Transnasjonale program (B) har en sterkere nasjonal forankring og finansieres fra KMD side via de internasjonale sekretariatene. Tilsvarende gjelder C-programmene. Konkurrerer om prosjekter og midler med aktører fra inntil 30 land 13

14 Økonomi Budsjett for den norske deltakelse i Interreg i perioden 2007 – 2013 har vært Grenseregionale programmer 498 mill. NOK Transnasjonale programmer 172 mill. NOK Interregionale prog. 61 mill. NOK Totalt 730 mill. NOK + 50% med-finansiering fra lokale/regionale myndigheter og andre prosjektaktører