Samhandlingskonferanse Samarbeid SI og kommunene Victoria Hotell, Hamar 6. februar 2013 Heidi Tessand, psykolog Hjelper´n Ski kommune Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no

Hvem er Hjelper´n? Prosess – og utfallsvariabler, Lampert (2004) Et tverrfaglig team som tilbyr lett tilgjengelig psykisk helsehjelp til b&u&fam. 0-20 i Ski kommune Lokalisert på helsestasjonen Telefontid tirsdag til fredag 12- 13.30 Lavterskeltilbud Bistår ca 220 fam. med 3,75 årsverk, samt veiledning, kurs og forebyggingsarbeid Fokus på pragmatikk, humanisme og normalisering Bredde på tiltak primærfokus, metodikk sekundært: Hvor skal tiltaket settes inn? Prosess – og utfallsvariabler, Lampert (2004)

Hvorfor strever Martin? Konflikter i familien Flyttet mange ganger Bestevenn skal flytte Mobbet på fotballtrening Engstelig type Lærer sykemeldt

Mange psykiske vansker er normale reaksjoner på store belastninger; unngå sykeliggjøring Martin hadde tvangshandlinger; ekstreme vaskeritualer, toalettvegring på grunn av frykt for basiller og skifting av sengetøy hver dag. Gutten var fortvilet og syntes livet var uutholdelig. Mange psykiske vansker utløses av og opprettholdes i samspill med miljøet, så psykologen ønsket først å kartlegge årsaken til at gutten strevde. Tvangshandlinger brukes for å regulere negative følelser; hvorfor var gutten engstelig? Under kartlegging av miljøet kom det fram at foreldrene hadde store konflikter, guttens lærer var sykemeldt, han ble mobbet på fotballtreningen, og bestevennen skulle flytte. Summen av belastninger var større enn gutten klarte å takle. Han utviklet måter å håndtere følelsene på gjennom tvangshandlinger. Psykologen snakket med foreldrene om hvordan de kunne trygge gutten. Sosiallæreren ble støtteperson på skolen, fotballtreneren jobbet med miljøet på treningen, og det ble laget besøksgrupper for å utvide guttens bekjentskapskrets. Etter en tid var guttens symptomer betydelig redusert, selv om han ikke hadde fått en diagnose etterfulgt av individuell behandling. I en samtale med kommunepsykologen lærte gutten strategier for bedre håndtering av tanker og følelser, men han følte ikke lenger behov for hjelp ettersom situasjonen rundt ham var blitt bedre.

Kule kids vs. Uro Veiledning av lærer Felles mål Elevinvolvering En viderehenvis-ning Oppdagelse av vold Felles undring over fenomenet uro Foredrag og dialog med alle lærere: ”Revolusjon”

Tre gutter med ADHD? En skole vil henvise tre gutter i en klasse til utredning for ADHD. Fordi det kan være mange grunner til at barn er urolige, ønsker psykologen å møte guttene i sitt miljø. Det blir fort synlig at det er mye i miljøet som kan forklare at barna strever. Elevene har byttet lærer åtte ganger i løpet av seks skoleår, og det har vært lite forutsigbarhet hva gjelder etablering av klassekultur. Læreren fremstår usikker i håndtering av uro, og hun synes å ha en snever definisjon på akseptabel atferd i klasserommet. Barna sier at de blir sett på som «verstinger». Kan det være systemet rundt barna som forklarer vanskene? Det blir iverksatt tiltak på systemnivå med fokus på ros og belønning og klassekultur. Etter kort tid er det mindre uro i klassen, og barna sier at de hadde fått et nytt «image». Lærerne på skolen diskuterer hvordan de selv kan håndtere vanskelige situasjoner. De fremmer et ønske om at ledelsen øker fokuset på å forstå uro som uttrykk for et miljøproblem og ikke utelukkende noe som noe som foregår inni noen barn. Ledelsen inviterer til diskusjonsgrupper om utfordringer ved selve skolesystemet, og hva som skal til for at skolen fungerer bedre. To av guttene viser vesentlig mindre uro, og det blir bestemt ikke å henvise til ADHD- utredning. Den tredje gutten strever fortsatt på skolen i tillegg til store vansker hjemme. Han blir henvist til spesialisthelsetjenesten hvor han får en ADHD- diagnose. Han har god effekt både av medisiner og samtalebehandling

Hvor trykker skoen? Mamma Pappa Søsken ????? Lærer Elever Terapeuten Barnet Hjemme Skole Fritid Andre arenaer Søsken ????? Lærer Elever Terapeuten Venner Fotballtrener

Tall fra 2011

Eksempler på arbeidsoppgaver Deltakelse på foreldremøter Seksualundervisning Foredrag om samspill og tilknytning i barnehagene Veiledning av kommunalt personelle i screening av gravide Kurs for lærere og foreldre, tema databruk og grensesetting Hjelpern bistår ca. 220 familier årlig Terapi Fokus på helhet, pragmatikk og normalisering Bredde på tiltakene Brukermed- virkning Oppdagelse av alvorlig patologi Kurs i sinnemestring DU kurs KID kurs Kurs i psykologisk førstehjelp DuÅ Veiledning av personell i bolig for flyktninger Folkehelsearbeid Klinisk virksomhet

Refleksjonstemaer Det har aldri vært ansatt flere i det psykiske helsevesenet, men bruker de ansatte på riktig måte? Behandling alene gir ikke bedre folkehelse, hvor er det universelle forebyggingsarbeidet? (OBS: vi kan ikke forebygge alle tilstander, og mange trenger omfattende behandling.) Helse produseres der livene leves; i barnehagen og på skolene Hvordan tiltak utformes henger sammen med hvordan man forstår psykiske vansker; inni mennesker eller som relasjonelle fenomener (OBS! Begge modellene kan være riktige) Hvilke faktorer bidrar fagfolk med som opprettholder eller forsterker vanskene folk har? Hva slags fagetiske bevissthet har vi på egen samfunnsaktørrolle? (Madsen, O.J, 2010: ”Den terapeutiske kultur”) Vi behandler mer enn vi forbygger, hvis vi fortsetter med dette, blir vi da curlingterapeuter? Takk for meg! Blogg: www.psykologforeningen.no Link til rapporten: ”Brukerne omfavner lavterskeltilbudet”