Rammebetingelser på flyktningfeltet Spesialrådgiver Nina Gran, KS

Viktige tilskuddsordninger Integreringstilskuddet Tilskudd til funksjonshemmede Tilskudd til enslige mindreårige Tilskudd til norsk med samfunnskunnskap for voksne Tilskudd for kommuner med asylmottak - vertskommunetilskuddet - tilskudd til norskopplæring for asylsøkere - tilskudd til grunnskoleopplæring for barn av asylsøkere

Integreringstilskuddet 2009 År 1: 147 500 (barn 127 500) År 2: 146 400 År 3: 130 400 År 4: 80 000 År 5: 70 000 574 300 (barn 554 300)

Integreringstilskuddet Tildeles over 5 år for alle som bosettes i en kommune med oppholdstillatelse Tildeles de 3 første årene for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnleg. Tildeles 5 år for familiegjenforente til personer med politisk opphold

Tildeling av integreringstilskuddet ÅR 1: etter krav til IMDi År 2-5: automatisk etter registrering i folkeregisteret VED FLYTTING fraflyttingskom. tilflyttingskom 1. kvart 1/8 7/8 |2.kvart 3/8 5/8 3.kvart 5/8 3/8 4.kvart 7/8 1/8 Hvis personer bosettes 2. halvår og flytter innen utgangen av året, deles tilskuddet 50/50

Utvikling av Integreringstilskuddet 1991: 240 000 2000: 300 000 2001: 365 000 2004: 393 000 2006: 450 000 (430 000 barn) 2007: 476 000 (456 000 barn) 2008: 515 000 (490 000 ” ) 2009: 551 000 (531 000 barn) 2010: 574 300 (554 300 ” ) Fra 2000 til 2001 økte integreringstilskuddet like mye som det hadde gjort på de første 9 år! Første gang på flere år at KS`krav (som følge av beregningsutvalgets resultat) ble fulgt opp.

Sammenheng utgifter – tilskudd hele landet Sammenheng mellom utgifter og integreringstilskudd Tilskuddet er lavere enn de utgifter som fremkommer i kartleggingen for 2008. Tilskuddet følger bra utgiftsutviklingen.

Beregningsutvalget Årlig undersøkelse som kartlegger alle utgifter kommunene har til bosetting, integrering de første 5 årene, og årlige utgifter til voksenopplæring. Resultatene skal være et grunnlag for å vurdere neste års størrelse på integreringstilskuddet. 4 personer fra staten 4 personer KS/kommuner 20-22 kommuner årlig mellom 35-40% av hele målgruppa

Integreringstilskuddet: Kartlegger utgifter som skal dekkes av integreringstilskuddet Sosialhjelp Introduksjonsstønad Administrasjon og integreringstiltak Helseutgifter (stipuleres)

Utgifter i administrasjonsundersøkelsen. Fordeling: 359 000 (2008 kr) Fordelingen er nokså uendret i forhold til i fjor, men kaka har vokst med 7 000 kroner per person! Største områder er bolig, intro og sosial rådgivning og veiledning. Litt mer enn 60 prosent

KRAV INTEGRERINGSTILSKUDD 2010

Utbetaling av introduksjonsstønad og sosialhjelp Figuren viser gjennomsnittlige utbetalinger til sosialhjelp og introstønad i 2007, etter kull/bosettingsår. Og sammenheng mellom disse Når det betales ut mer i introduksjonsstønad betales det ut mindre i sosialhjelp. Den høye summen for 2006-kullet, utbetalt i 2007, viser at det kun er dette årskullet som hadde fullstendig utbetaling i løpet av 2007. Som nevnt – for bosettingsåret 2008 er botiden kort, derfor lavere utgifter. Bosatte 2008 har en etableringsfase på inntil 3 måneder. Etableringsfasen utbetales som sosialhjelp, noe som forklarer forholdet mellom utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad for 2008-kullet. Introduksjonsstønaden ble først obligatorisk i september 2004 – lavere i 2004 Bosettingsår sosialhjelp introduksjonsstønad 2004 14 848 3 676 2005 15 413 12 545 2006 9 664 37 013 2007 11 893 51 254 2008 16 666 19 855

Ekstra engangstilskudd til personer over 60 år Kr 134 700 utbetales for alle som har fylt 60 år ved bosetting. Utbetales samtidig med første års integreringstilskudd

Bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1 Satsen for engangstilskuddet ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger kr 150 900. Tilskudd 2: Ut over dette kan det søkes om årlig tilskudd til ressurskrevende brukere på til inntil kr 754 200 i inntil 5 år. NB: Kan også søkes for personer med atferdsproblemer NB!! Bør være godkjent før bosetting. Tilskudd til ressurskrevende brukere: 80% av utgifter utover 865 000

Grunnskolen Tilskudd til grunnskoleopplæring for alle barn ligger i kommunenes rammetilskudd Ekstra tilskudd til norsk, og morsmål ble lagt inn i rammetilskuddet i 2005. Kommunene skulle ha en egenandel på 10%. I realiteten var egenandelen fra 40 - 60% . Tilskuddet økte ikke med kostnadsutviklingen. (Østberg utvalget skal se på tilbudet for minoritetsspråklige barn. Rapport juni 2010)

Tilskudd til å dekke egenandel til ekstra norsk og morsmål Tilskudd til å dekke egenandel til ekstra norsk og morsmål .jfr grunnskoletilsk;10% Kr 10 200 pr barn i grunnskolealder Tildeles over samme periode som integreringstilskuddet utløses.

Tilskuddsordninger ved bosetting av enslige mindreårige Integreringstilskudd: 554 300 Enslig mindreårig tilskudd119 556 pr år tom det året en fyller 20 År 1 utbetales etter oppholdstid i kommunen. (ikke som ved integreringstilskuddet, hele året) Redusert egenandel ved barnevernsvedtak: Alt over kr 14 100 refunderes Økt boligtilskudd til 40% for e m med oppfølgingsbehov.

Bosetting av enslige mindreårige Totalt 120 kommuner var forespurt om å bosette 770 enslige mindreårige i 2009. Forventet behov i 2010: ca 2000 Ca 80% er over 15 år. Stor andel gutter. Mange fyller 18 før de bosettes. Si noe om hvem de er

Eks utgifter enslige mindreårige Ved barnevernstiltak i 5 år: 2009 takster!! Samlet År tilskudd - Egenandel = Rest tilsk. 215 850 157 920 57 930 2 256 850 157 920 98 920 3 240 850 157 920 82 930 4 180 850 157 920 32 930 5 175 850 157 920 27 930 Rest tilskudd over 5 år: 300 650

Eks på utgifter til EM bosatt 15 år EM+integr- ÅR tilskudd - Utgifter = Rest tilsk. 215 850 132 000 82 850 2 256 850 132 000 124 850 3 240 850 132 000 108 850 4 180 850 ? 100 000? 5 175 850 ? 100 000? 6 115 850 ? 115 850? 1 186 100 633 400

Bosetting av enslige mindreårige I fosterhjem (vanligvis de yngste) Hos familie fra hjemlandet Bokollektiv med heldøgns tilsyn Bokollektiv med tilsyn deler av døgnet Bofellesskap med oppfølging (for de eldste) Hybel med vertsfamilie som utleier og oppfølgingstjeneste (Trondheim) Hybel med oppfølging og kontaktfamilie Hybel med oppfølging fra flyktning- kontoret. Mange kommuner etablerer bofellesskap uten barnevernsvedtak for de eldste.

Økonomi – Oppfølging med forsterket hybel: (eks fra Trondheim) Ytelser til ungdommer Livsopphold til enhver tids gjeldende satster i TK p.t. kr. 4860 pr. mnd. Telefon kr. 200 støtte til ungdommer som har slektning i hjemlandet Buss til enhver tids gjeldende satser i TK p.t kr. 410 for elever Ungdommer får i tillegg til husvert timebasert oppfølging. 40 timer de 3 første mnd og etter hvert reguleres alt ettersom ungdommens behov endres Godtgjøring for husvert: husvertgodtgj. 50% av fosterhjemsarb.godtgjøring p.t kr. 2957,- utgiftsdekning husvert. 50% av fosterhjemsutg.dekning p.t kr. 3101,- Husleie og strøm (husleie maksimalt kr. 4000 + strøm)

Husvert - forsterket hybel(eks Trondheim): Det stilles ikke krav til spesiell utdanning eller yrkespraksis, men at husverten i et totalbilde skal ha en kompetanse på å arbeide med barn og unge, og ha en motivasjon for å bidra som en positiv støtte i deres liv, og at de anses som stabile over tid. Oppdragsavtale, som regulerer husvertens støttefunksjon, godtgjøring og varighet på tiltaket, samt avtale om veiledning Husleiekontrakt - inngås mellom ungdommen/verge og husvert i et samarbeid med saksbehandler i forvaltning.

Tilbakemeldinger om enslige mindreårige fra mottak og kommuner Ikke barn, men ungdom Mange ressurssterke Bedre resultater enn andre unge enslige Ikke nødvendigvis store barnevernsressurser Kun 1/3 av em under barnevernet i dag Alderstesting. Yngre em i mottak/kommuner i dag enn tidligere Ikke samme problemer som andre barnevernsbarn, men flyktningspesifikke problemstillinger som traumer, savn av venner familie,

VOKSENOPPLÆRING Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap 2010: Per capita tilskuddet . År               Høy sats :  Lav sats : 1 27 000 10 400 2            48 500 18 200 3                31 900 11 700 Totalt: kr 107 400 40 300

Per capita tilskuddet, tillegg Basistilskudd på kr 155 000: 1-3 deltakere. Basistilskudd på kr 400 000: 4-150 deltakere. Dette gjelder også alle kommuner i interkommunalt samarbeid. Tilskuddet fordeles fortsatt over 5 år, Resultattilskudd: kr 5500 pr muntlig/skriftlig prøve. Antallet gjelder registrerte i NIR 15 januar.

Utgiftsnivå 2008 1 145 kr/h + 115 kr eller 11 prosent 942 kr/h + 88 kr eller 10 prosent Utgifter per time = legge sammen utgiftene i alle kommunene og dele på antall undervisningstimer. Økning fra i fjor på Antallet undervisningstimer er omtrent det samme i 2008 som i 2007 mens utgifter til lærerlønn og administrasjon har økt med 9 og 21 prosent. Dette forklarere det meste av utgiftsøkningen det siste året.

Erfaringer med VO tilskuddet i 08/09 Kommuner med få deltakere klarer seg pga: Basistilskuddet Usikkert hvor grensen går, signaler om at kommuner med over 100 deltakere faller dårlig ut. Faktorer som bidrar til at driften sikres: Interkommunalt samarbeid Asylmottak i kommunen KS` forslag: tilskuddet økes med 25% tildeles over 3 år (innfridd 2010) utløses ved oppstart

Konsekvenser av dagens ordning Det er mye oppfølgingsarbeid med overføringer kommuner imellom. - flytting fra mottak - flytting til andre kommuner under opplæring - flytting til andre kommuner etter endt opplæring Usikkert mht hvor stor andel av tilskuddet som går til asylmottakskommunen. Usikkerhet omkring siste års tilskudd pga flytting

Konsekvenser forts. Usikkerhet mht resultattilskuddet. Mange stryker eller velger å ikke gå opp til testen. Mer arbeid med registrering/oppfølging Redusert tilskudd til de fleste kommuner ? Ordningen oppmuntrer til interkommunalt samarbeid. Alle samarbeidskommuner med 4-150 deltaker mottar grunntilskudd STØRRE GRUPPER OG FÆRRE TIMER

Innkreving av per capita tilskuddet BOSETTING - TILFLYTTING Bosetting av overføringsflyktninger, familiegjenforente: krav NIR Bosetting fra asylmottak: krav til mottakskommunen fordeles 1/8-7/8, 3/8-5/8 avhengig av botid. Flytting fra andre kommuner. Krav sendes fraflyttingskommunen (samme fordeling 1,3,5,7/8) Kreve inn tilskudd for alle som bor i kommunen, uavhengig om de er i opplæring FLYTTING TIL ANDRE KOMMUNER Kommunen vil motta krav fra tilflyttingskommunen i flytteåret (samme fordeling) Etterfølgende år vil tilskuddet gå til ny bosettingskommune uavhengig om opplæringen er avsluttet (testen bestått). Dersom en person utløser 1 års tilskudd høsthalvåret og deretter flytter, skal tilskuddet deles på 2 mellom kommunene TVISTER KOMMUNENE IMELLOM: SENDES FYLKESMANNEN

Per capita tilskuddet oppfordrer til interkommunalt samarbeid Eks, tilskudd (2009 satser) en kommune med 80 delt fordelt, år 1 til 5: - per capita tilsk: 1 890 000 - grunntilskudd: 390 000 = 2 280 000 4 kommuner med tils 80 deltakere: - per capitatilskudd: 1 890 000 - grunntilskudd (x4):1 560 000 = 3 450 000

ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET

FLYKTNINGARBEID OG NAV 3 MULIGHETER: FORPLIKTENDE SAMARBEIDSAVTALE SAMLOKALISERING INTEGRERING

HVIS INTEGRERING Hva skal inn i NAV? Hele flyktningarbeidet Kun introduksjonsordningen UTFORDRINGER I Å SKILLE: Introduksjonsprogram og Voksenopplæring Introduksjonsprogram og øvrige flyktningarb.

FORDELER VED INNLEMMELSE I NAV Fokus på arbeid, viktig for flyktninger Sikre at flyktninger mottar de samme tilbud som alle andre innbyggere på alle områder flyktningen vil få færre tjenesteaktører å forholde seg til unngår å bli kasteball mellom flyktningtjenesten og andre. innvandrerspesifikk kompetanse vil få større nedslagsfelt i det kommunale tjenesteapparat fysisk samlokalisering gir økt nærhet, forenkler samarbeid , øker tilgjengelighet at alle tjenesteytere(virksomheter) ”kjenner” flyktningen fra han blir bosatt, bedrer mulighetene for individuell rådgivning og tilrettelegging kvalitetssikring/effektivisering ved tverrfaglig samarbeid som sikrer eks. trygderettigheter, samordning av stønader, reaksjoner/sanksjoner på fravær, tilbakemeldinger av ulik karakter unngår risikoen for å bli i rollen som ”flyktning” over lengre tid innarbeide rutiner i bruk av tolk, spesielt i 1.linje tjenesten og i forhold til de ulike tjenesteytere

ULEMPER VED INNLEMMELSE I NAV stort behov for rådgivning og veiledning spesielt i en startfase, nøye tidsvurderinger av arbeidet opp mot en flyktning kontra andre tjenestemottakere nødvendig med egen kompetanse på flyktning og innvandrerfeltet – mister noe viktig hvis alle blir generalister Kjennskap og ansvar for tilskuddene på feltet kan ikke ligge hos alle !! Reduserer mulighetene for sammenslåing/samlokalisering av flyktningkontor og VO

Erfaringer fra flyktningtjenestene Alle er fornøyd med større tilknytning til NAV mht samarbeid rundt arbeidsmarkedstiltak De som er helt integrert i NAV er mindre fornøyd De som fortsatt fungerer som en egen tjeneste innenfor NAV kontoret er mest fornøyd. Mange savner en mer ”åpen dør” slik man gjerne har på et flyktningkontor.

Hva er lurt? NAV er et ”tog” i bevegelse – det er viktig å kople seg på Integrering i NAV eller ikke er sannsynligvis ikke det viktigste spørsmålet Et godt samarbeid med NAV er avgjørende Det bør foretas en grundig gjennomgang i hver kommune for å avgjøre valg av modell

Voksenopplæring for asylsøkere Asylsøkere over 18 år kan få 250 timer norskopplæring. De har ingen rett og plikt. Tilskuddet er på 16 700 pr person. Tildeles første året i mottak Personene registreres i NIR for å utløse tilskuddet. Tilskuddet gjelder ikke personer 16-18 år da de faller inn under overgangsordningen. Asylsøkere kan gå opp til gratis prøver i norskundervisningen