Barnelitteratur i en voksen verden og barnet i Kurts verden Om Erlend Loes Kurt 3

Erlend Loe i norsk samtidslitteratur (bibliografi) Nord (filmmanus) 2008 Kurtby (barnebok) 2008 Muleum (roman) 2007 Volvo Lastvagnar (roman) 2005 Doppler (roman) 2004 Kurt koker i hodet (barnebok) 2003 Fakta om Finland (roman) 2001 Detektor (filmmanus) 2000 L (roman) 1999 Kurt, quo vadis? (barnebok) 1998

Erlend Loe i norsk samtidslitteratur (bibliografi) Sa terapeuten min (gjendiktning av Hal Sirowitz) 1998 Sa Mor (gjendiktning av Hal Sirowitz) 1997 Naiv. Super (roman) 1996 Den store røde hunden (barnebok) 1996 Kurt blir grusom (barnebok) 1995 Maria og José ((ungdoms)roman/bilderoman) 1994 Fisken (barnebok) 1994 Tatt av kvinnen (roman) 1993

”Jeg tror på sjelens renselse gjennom lek og moro” – litt om Naiv ”Jeg tror på sjelens renselse gjennom lek og moro” – litt om Naiv.Super. ”Dette handlet ikke om crocket. Det var jeg sikker på. Crocket er en liten ting og dette er en stor ting. Ganske hurtig begynte det å ane meg at dette hadde direkte sammenheng med at jeg var blitt 25 og at jeg taklet det dårlig. For meg har det å bli eldre lenge vært forbundet med en viss uro. Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid.” (s. 11-12.)

Naivisme ” En moderne kunstretning som gjennom en bevisst naiv framstilling etter forbilde av naturfolkenes eller barnets uttrykksformer vil oppnå større umiddelbarhet i følelse, oppfatning og uttrykk.” (Gyldendals fremmedordbok)

Naivisme Naiv blir definert som: naturlig, umiddelbar, barnslig, enfoldig og troskyldig. Naiv. Super = naivistisk litteratur fordi den forholder seg bevisst til fenomenet det naive både i tema, motiv og uttrykk. Det naive uttrykket gjenfinner vi også i bøkene om Kurt.

Naivisme Tre former for naivisme i norsk litteratur evig undring evig opposisjon evig resignasjon

Å lage lister som en naivistisk (overlevelses)strategi ”Av en eller annen grunn har jeg hengt meg opp i dette med lister. Lister er en god ting. ” (s.16.)

Å lage lister som en naivistisk (overlevelses)strategi Antall lister? Listene er et ledd i den naivistiske overlevelsesstrategien. Listene skal bidra til å skape mening for hovedpersonen. Dette er en systematisering og kategorisering av virkeligheten, som skal skape orden ut av kaoset. Samtidig er de med på den begrensningen av verden som inngår i hans prosjekt og skaper trygghet.

Postmodernisme Postmodernismen startet sitt inntog i norsk litteratur i 1980-årene (f. eks. Jan Kjærstad), som en reaksjon mot den da dominerende sosialrealismen. Postmodernismen fokuserer på den formelle, tekstlige siden ved litteraturen. Eksperimentering: Ofte blir forholdet mellom realitet og fiksjon problematisert i postmodernistisk litteratur. Via metafiksjonelle virkemidler problematiseres litteraturens egen rolle som fiksjon.

Postmodernisme Ifølge Per Thomas Andersen innebærer Loes roman Naiv. Super. en motreaksjon mot postmodernismen. I Naiv. Super. er det nettopp ærlighet og det å kaste masken som står i fokus. Men: Hovedpersonen aksepterer kanskje overflaten og grensene i Naiv. Super?

Postmodernisme Hovedpersonen i Naiv. Super. blir en Sisyfos-lignende figur, som aksepterer sin skjebne. En slags postmoderne idyll?

En postmoderne idyll? ”Det eneste spørsmålet som egentlig teller, må være dette; blir ting bedre eller blir de verre? Det gjelder for meg, og det gjelder for alle andre mennesker, for dyr og for hele verden. Og alt dette med hva som skal skje om en milliard milliarder år, angår meg strengt tatt ikke. […] Det er kanskje egoistisk, men jeg er mer opptatt av det som skal skje mens jeg lever enn av det som skal skje etterpå. Det er en voldsom befrielse å tenke dette.” (s.171)

Bøkene om truckføreren Kurt Fisken (1994) Kurt blir grusom (1995) Kurt quo vadis? (1998) Kurt koker hodet (2003) Kurtby (2008) Kurt blir grusom er også en animasjonsfilm fra 2008.

Hvor skal vi? Kurt fører oss inn et lekent fiksjonsunivers som både er alvorlig, morsomt, ironisk dynamisk og opplysende.

Illustrasjonene Bøkene om Kurt er illustrert av Kim Hiorthøy. Illustrasjonene er: gjenfortellende, tegneserieaktige naivistiske i svart/hvitt

Kurt-bøkene som helhet Bøkene om Kurt har flere fellestrekk: Persongalleriet. Karakterene er utstyrt med de samme. egenskapene og funksjonene i bøkene. Bøkene er illustrert av Kim Hiorthøy. Bøkene har innslag av burlesk overdrivelse. Konseptet for plot-konstruksjon. Det fortellertekniske og stilistiske.

Kurt 3 - Begynnelsen 1. Presentasjon av personene. 2. Presentasjon av personene og gjenfortelling av Fisken. 3. Dikt og presentasjon av personene.

Kurt 3 – Hva setter fortellingen i gang? 1. Kurt finner en fisk på kaia. 2. Kurt redder en mann fra å drukne; får en diamant verdt 50 mill. 3. Fest hos Anne-Lises venner; bare akademikere og ”viktige folk”; Kurt føler seg bortkommen. Han må gå i tenkeboksen.

Kurt 3 – Hva driver handlingen fremover? 1. Reiser verden rundt på, med og av fisken 2. Kurt følger sine rikmannsimpulser. Kurt prøver ut ulike rikmannsroller; alle fører til aggresjon, hensynsløshet, grusomhet 3. Støvsugeren og 10 000 meter lang skjøteledning. ”Verden er full av støv og skitt og forurensning. Hvis jeg støvsuger verden, så blir den et bedre sted å være … alle kommer til å synes at jeg gjør noe kjempeviktig”.

Kurt 3 – Hva er reisemotivets funksjon? Dannelse? Kurt høster vel noen erfaringer, men dersom Kurt har kommet til en innsikt i en, har blitt dannet, er kanskje denne dannelsen skrelt av ham i neste bok?

Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

Samspillet barn – voksen Hvorfor er ikke Kurt en tydelig voksen? Hvorfor kan ikke Bud få være bare et barn? Hva er man når man er voksen? Ansvarlig? Hva er man når man er barn? Uansvarlig? * I Kurt-bøkene gis det ingen klare svar på hva det vil si å være voksen, ei heller det å være barn. Det er en evig veksling mellom to sfærer som egentlig ikke kan avgrenses i et enten eller.

Hva er intertekstualitet? Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

Intertekstuelle referanser De intertekstuelle relasjonene spenner over et vidt spekter av ”tekster”: Fola Fola Blakken Money av Abba Finansbladet Dine penger Corn Flakes TV-programmet Norge rundt Leger uten grenser Tittelen Diktet

Den doble stemmen i Kurt 3 Store deler av de intertekstuelle relasjonene ikke befinner seg innenfor det en tradisjonelt vil forbinde med en barnlig diskurs, og derfor kan vi heller ikke forvente at barn har kjennskap til disse. Illustrasjonene, reisestrukturen og den naive hovedpersonen taler til barneleseren. Samtidig kommuniserer teksten med den voksne gjennom ironi, humor og intertekstualitet. Disse ”voksne” referansene kan bidra til den doble stemmen i Kurt-bøkene.

Tenkepause Hva gjør tekstene fascinerende?

Intellektuell naivitet Er Kurt dum, naiv og hensynsløs?

Litt om Kurtby ”- Helvetet, sier Kirsti Brud, jajamennsann. - Det er et fryktelig sted hvor alle de som ikke tror på Jesus kommer etter at de er døde. Der blir de kokt og spiddet og grillet, og knipset på tissen for alltid.”