En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring
Advertisements

Pedagogisk analyse.
Øystein, Susana og Anita
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Barn og læring Oppgave i pedagogikk skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive
Gjør rede for relevante språklæringsteorier
Senter for livslang læring
Kognitiv utvikling (del 2)
Kognitiv utvikling (del 2)
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
LÆRING Grunnleggende prosesser
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Elevene imellom Simon Michelet, HiO Transaction, seminar
LÆRING OG LÆRINGSTEORIER
Grupper og gruppepsykologi
Ulike linker i forbindelse med virksomhetsteori
Læringsperspektiver En første innføring i læringsperspektiver med utgangspunkt Svanberg og Wille 2009.
LÆRING Magne Jensen.
Kulturhistorisk perspektiv
To inndelinger av tradisjoner i historien for kunnskap og læring
Læringsteorier En første oversikt.
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
LÆRINGSTEORIER Magne Jensen 2009.
LEK – Ped 1 Litteratur: Røys ”Pedagogikk i barnehagen” kap 4, Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager 1 DEFU 3. oktober 2008 Mette Røe Nyhus 2008,
Kognitive læringsprosesser
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive
Støttende undervisning (Læreren som støttestillas)
Barn og læring Oppgave i pedagogikk skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive
skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive
Ped-oppdrag: Barn og læring – alene eller sammen med andre?
Ulikheter og variasjoner
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
Gunn Imsen: Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi Del IV
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Gunn Imsen: Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi Del IV
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
KOGNITIV LÆRINGSPSYKOLOGI
Læring Forelesning i A1ab 2008
LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Læring som en sosial og kulturell prosess
Allmennlærerutdanningen 1
Allmennlærerutdanningen/ 1
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Kognito ergo sum.
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Oppsummering -f3a-2003-rakel k.r.næss PIAGET-skjema og stadietenkning - vi erfarer den ytre verden gjennom handling og utforskning. Det som sitter igjen.
Læringsteorier.
Hukommelse og glemsel. Hukommelse All den informasjon vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner Hvordan virker hukommelsen.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Å stimulere til læring. Læring Læring er en aktiv prosess der mennesker gjennom trening og erfaring lærer seg nye ferdigheter i samspill med andre.
Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, onsdag 26. januar 2011.
Sosiokulturellt perspektiv på læring Camilla Wiig, uke
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Tilrettelegging for læring med IKT … Kompetanseheving for PV-gruppa
Kapittel 11 Læringsteori.
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Utskrift av presentasjonen:

En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006. Hva er læring? En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.

Læringstrappa SYNTESE ANALYSE ANVEN-DELSE GJEN- GIVELSE PUGG

Læringstrappa Ubevisst dugelig – du tenker ikke over det Bevisst dugelig – nå vet du at du kan Bevisst udugelig – du synes ikke at det går noe bedre Udugelig – men du vet det ikke, og er lykkelig

Hva er læring? Reflekter over følgende utsagn: Læring er et resultat av lærerens aktivitet? 1 2 3 4 5 6 Enig Uenig Læring er et resultat av lærerens og elevens aktivitet? 1 2 3 4 5 6 Enig Uenig Læring er et resultat av elevens og lærerens aktivitet? 1 2 3 4 5 6

Sentrale spørsmål Hva er læring? Hva er kunnskap? Synet på mennesket? Ytre eller indre prosesser? Lærerens oppgave?

Læringsteorier Teoriene: Hvordan lærer vi? Forsøk på analyse og systematisering. Konsekvensene: læringsstrategier og praksis/metoder Hvordan arbeider vi som lærere for at læring skal skje hos elevene? Det vi gjør må ha bakgrunn i teoriene, dvs. vi må vite hva vi driver med!

En oversikt Kap 7.7, side 176 Behavioristisk læringsteori Kognitiv læringsteori Konstruktivistisk læringsteori Sosiokulturell læringsteori

Behavioristisk læringsteori Kap.: 7.4: De to første avsnitt Kap.: 8.1-4 Kap.: 13.1

Menneskene reagerer automatisk på ytre stimuli Alle kan lære alt: stimulus – respons Straff og belønning Barnet et objekt

Alle kan lære alt: flaskepåfylling K= noe som er der ute Flaskepåfylling L= K bringes inn i hodet på eleven K= oppfylling av noe i hodet

Alle kan lære alt: S - R Før betinging: rotta = nøytral stimulus Albert ikke redd for rotter! Albert er redd for høye lyder Kobling av høye lyder og rotte

Straff og belønning Forsterkere (straff/belønning): 2 slag Positive forsterkere: Fungerer som belønning når de blir føyd til situasjonen Hvis du tar vekk belønningen svekkes atferden Negative forsterkere Fungerer som belønning når de fjernes fra situasjonen (det å fjerne en ubehagelig tilstand kan fungere som belønning) Viktig: straff/belønning må knyttes til situasjonen umiddelbart for at det skal være behaviorisme!

Objektivisme Eleven er et objekt!

Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser? Vekt på ytre atferd. Enkle læringsformer Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Ytre belønning – hedonisme Mennesket aktivt eller passivt? Mest passiv læring: Flaskepåfylling Syn på kunnskap? Ferdig kunnskap som overføres til individet. Lærerens oppgave? Legge til rette oppgaver. Gi belønning

Oppgave Tilrettelegg en norsktime/mattetime med utgangspunkt i behaviorismen!

Kognitive læringsteorier Kap. 7,4 f.o.m. avsnitt 3 Kap. 9 Kap. 13,2

Mennesket reagerer ikke automatisk på ytre stimuli Lærer ved å behandle informasjon: Tolke Vurdere Finne mening og sammenheng i tilværelsen Dette skjer via våre sanser og vår hjerne

Fra sanseapparatet til vår hjerne Sanser: Syn Hørsel Lukt Smak Berøring Korttids- Minnet (KTM) Langtids- Minne (LTM)

Hukommelse Visuelt Auditivt Kinestetisk Taktilt Spesialiserte avdelinger i det superkorte sanseregister: Ferdighetsminne Visuelt Auditivt Kinestetisk Taktilt Sentral arbeids- enhet Kognitivt minne Episodisk Semantisk

Gjenkalling Hvor er det lagret? Ferdighetsminnet? Kognitivt minne? Episodisk? Semantisk?

Språk Språket en viktig del av den kognitive læringsteorien.

Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser? Vekt på indre hukommelsesprosesser. Komplekse læringsformer. Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Finne struktur og mønstre. Indre motivasjon. Mennesket aktivt eller passivt? Både aktivt og passivt. ”Lagre” kunnskap. Syn på kunnskap? Ferdig kunnskap, men preget av den enkeltes bearbeiding. Lærerens oppgave? Strukturere, forklare, stimulere gode læringsstrategier.

Oppgave Tilrettelegg en mattetime/norsktime med utgangspunkt i kognitiv læringsteori!

3. Det konstruktivistiske perspektivet Kap. 10.1 Kap. 13.3

Konstruksjon Prosess der informasjonen velges ut og pakkes sammen til helhetlige, meningsbærende enheter

Kunnskap = et menneskelig produkt!

Jean Piaget Indre representasjon: Skjema Læringsprosess Sensomotoriske skjema Kognitive skjema Læringsprosess Assimilasjon Akkomodasjon Motivasjon: Drivkraften i prosessen: Likevektsprinsippet

Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser? Indre prosesser. Skjemaer. Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Nysgjerrighet, trang til å ”finne ut av”. Indre motivasjon. Mennesket aktivt eller passivt? Aktivt. Syn på kunnskap? Kunnskap konstruert av individet. Lærerens oppgave? Legge til rette for aktivitet, Samspill mest med ting men også sosialt.

Oppgave Tilrettelegg en norsktime/mattetime med utgangspunkt ikonstruktivismen!

Sosiokulturelt perspektiv på læring - Vygotsky Utvikling skjer ved samspill mellom biologi (modning) + sosiale forhold (miljøet) + språket/artefakter Kulturen tar bolig i mennesket via språket

NB: Forskjell individuell utvikling skaper sosial aktivitet (Piaget) sosial aktivitet skaper individuell utvikling og læring = barnet kan gjøre ting sammen med andre som igjen leder til at barnet kan gjøre ting alene Den proksimale utviklingssonen Undervisning Lek

Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser? Ytre kultur og indre mentale prosesser. Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Være et sosialt vesen. Mennesket aktivt eller passivt? Aktivt. Syn på kunnskap? Overlevert fra kulturen, internalisert hos individet. Lærerens oppgave? Strukturere, gi hjelp og støtte, ”tøye” eleven, sosialt samspill, vekt på språk.

Oppgave Tilrettelegg en norsktime/mattetime med utgangspunkt i sosiokulturell teori!

Hva er læring nå? Reflekter over følgende utsagn: Læring er et resultat av lærerens aktivitet? 1 2 3 4 5 6 Enig Uenig Læring er et resultat av lærerens og elevens aktivitet? 1 2 3 4 5 6 Enig Uenig Læring er et resultat av elevens og lærerens aktivitet? 1 2 3 4 5 6