Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging VANNRESSURSENE OG BRUKEN AV DISSE VANNKVALITET OG VANNFORURENSNING TEKNOLOGIER FOR RENSING (AV DRIKKEVANN OG AVLØPSVANN SAMT GJENBRUK AV RESSURSER I AVLØPSVANN) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging Forelesning 1: VANNRESSURSENE OG BRUKEN AV DISSE NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VANN ER EN FORNYBAR RESSURS Enhet: 103 km3/år Det hydrologiske kretsløpet NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

VANNET PÅ JORDEN Midlere nedbør på jorden er ca 113.000 km3, men kun ca 14.000 km3 er utnyttbart ferskvann hvorav 2-5.000 km3 er utilgjengelig slik at kun 9.000-12.000 km3 er tilgjengelig for å forsyne menneskeheten med vann til menneskelig forbruk, jordbruk og industri. Ferskvannsmagasinene utgjør ca 93.000 km3, som utgjør bare 0.07 % av klodens totale vannmasse NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard TILGJENGELIGHETEN AV VANN I VERDEN ER UJEVNT FORDELT OG PRESSET PÅ FERSKVANNS- RESSURSENE ØKER MED TIDEN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Vann og sanitærforhold på verdensbasis NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard FORNYBARE VANNRESSURSER (m3/person*år) Forbruk : 800-1200 m3/år*pe Fornybare ressurser,m3/år*pe: < 1700 : restriksjoner kreves < 1000 : vannmangel oppleves < 500 : alvorlig vannmangel gjenbruk abs. nødv. Gjenbruk er det eneste som kan redde verden fra vannmangel NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

GLOBAL BRUK AV FERSKVANN FORDELT PÅ SEKTOR kugiuuukug NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard HVA BRUKER VI FERSKVANNET TIL? Vannforsyning til husholdninger - Drikkevann, vaskevann, matproduksjon Irrigasjon - Matproduksjon, miljøvanning Akvakultur Industriell produksjon - Prosessvann, kjølevann Produksjon av elektrisk kraft Rekreasjon Resipient for avløpsvann Transport Motstridende ønsker kampen om vannet For menneskeheten er tilgangen på rent drikkevann og akseptable avløpsløsninger den største utfordring NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard Bruken av vann – eksempel USA NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard DEN POSITIVE BRUKEN AV VANN Vannforsyning Irrigasjon Akvakultur Vannkraft Kjølevann Industriproduksjon Rekreasjon Resipient Vi skal i det følgende konsentrere oss om : Bruken av vann til vannforsyning og avløp 2. Bruken av vann til kraft- produksjon 3. Bruken av vann til akvakultur NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VANNFORSYNING OG AVLØP Vannforsyning Avløp Vannkilde Vannrense - anlegg Pumpe- stasjon Vann reservoar Vann distribusjon, innsamling av avløpsvann Rensing av Resipient Overflatevann, overløp, urban hydrologi Vannkilde - Vannkvalitet Beskyttelse Regulering Distribusjons- og Oppsamlingsnett Materialvalg, trykk Avløpsrensing Vannkvalitet Slamdisp. Gjenbruk Transport- system – Materialvalg energibruk Vannbeandl.- Endring av vannkvaltet Prosess Utjevnings- volum Foruks-mønster Urban avrenning Overløp, diffus Forurensning Resipient Forurensning Vannkilde Rekreasjon NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VANNFORSYNING – ET GAMMELT FAGOMRÅDE Aqueduct of Águas Livres Lisbon, Portugal Ancient Roman Aqueduct, Secovia, Spain NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard TILGANG PÅ DRIKKEVANN I NORGE Tilgjengeligheten på ferskvann til forsyningsvann er god i hele landet bortsett fra i enkelte kystdistrikt Derimot er ikke tilgjengeligheten på ferskvann av god kvalitet like god over hele landet Typisk forbruk av ferskvann til husholdninger i Norge : Bad, dusj 40 l/pe*d WC 30 “ Klesvask 25 “ Totalt vannforbruk Oppvask 20 “ i hele landet : Matlaging 8 “ Bilvask/vanning 7 “ 840 mill m3/år Totalt 130 l/pe*d NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard KVALITETSKRAV TIL VANN Det finnes både internasjonale (WHO, EU, etc) og nasjonale kvalitetskrav til drikkevann Med den nye drikkevannsforskriften avviker Norges og EU’s krav til drikkevann lite fra hverandre EØS-avtalen har satt et press på at kravene må overholdes Det settes krav til : kvaliteten av råvann som kan benyttes til drikkevann kvaliteten av vann levert til forbruker prøvetaking og analyse NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VANNKILDER I NORGE Type av vannkilde Antall vannverk Innsjø/tjern 647 (44,2 %) Elv/bekk 412 (28,1 %) Grunnvann 405 (27,7 %) Totalt 1464 (100 %) Type Antall personer Vannmengde levert forsynt(pe) (%) m3/år Innsjø/tjern 3.285.000 (76,6 %) 710 * 106 (84,5 %) Elv/bekk 650.000 (15,2 %) 80 * 106 ( 9,5 %) Grunnvann 360.000 ( 8,4 %) 50 * 106 ( 6,0 %) Totalt 4.290.000 (100 %) 840 * 106 (100 %) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

BRUK AV GRUNNVANN I EUROPA (Norge bruker svært lite grunnvann) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard GRUNNVANN MED SALTVANNSINNTRENGNING guhophijoijijåi ouyojkjpi oijjpjp NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

VÅTMARKSOMRÅDER SOM ER TRUET SOMFØLGE AV OVERUTNYTTELSE AV GRUNNVANN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard GRUNNVANNSAKVIFERER SOM TRUES AV NITRATFORURENSING NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard GRUNNVANNSAKVIFERER SOM TRUES AV PESTICIDFORURENSING NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard OVERFLATEVANN KONTRA GRUNNVANN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VANNVERK I NORGE Anleggsstørrelse Antall vannverk Antall personer % av (pe) tilknyttet befolkn. < 100 > 87 ca 5.000 0,1 100 - 1.000 961 315.000 7,3 1.000 - 5.000 297 590.000 13,7 5.000 - 10.000 63 390.000 9,0 10.000 - 20.000 44 570.000 13,2 > 20.000 40 1.880.000 43,5 Totalt ca 1.500 ca 3.800.000 ca 87,0 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VANNFORSYNINGSNETTET I NORGE Total lendge : 34.500 km, 500 km lagt før 1910 1.600 km lagt i årene 1910-1940 10.000 km lagt i årene 1940-1970 18.700 km lagt etter 1970 3.700 km alder ukjent 13.200 km jern/stålrør 17.000 km plastrør 3.200 km asbestcementrør 1.100 km ukjent GJENANSKAFFELSES- VERDI : 100 MILLIARDER KR !! Gjennomsnittlig lekkasje-prosent : 33 % NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard FORVALTNINGEN AV VANNFORSYNINGEN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

STATUS FOR VANNFORSYNINGEN 1994 (SIFF 1997) % av antall % av vannverk befolkningen Tilfredstillende 38 % 66 % Ikke tilfredstill. 62 % 34 % Investeringsbehov innen år 2000 : Ca 4 milliarder (1995) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard HVA ER ET AVLØPSANLEGG AVLØPSNETTET > 70-80 % AV KOSTNADENE OVERLØPSANLEGGENE RENSEANLEGGET 25 % AV KOSTNADENE Forbehandlingen 5 % Hovedprosessen 10 % Slambehandlingen 10 % UTSLIPPSANLEGGET 5 % AV KOSTNADENE NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard AVLØPSSYSTEMER Felles-system Spillvann (kloakk) Overvann-regnvann i samme ledning Separat-system Spillvann (kloakk) Overvann-regnvann i separate ledninger NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard AVLØPSNETTET Totalt ca 40.000 km (ca 10 m per innbygger) Før 1910: ca 500 km 1910-1940 : ca 2.000 km 1940-1970: ca 12.500 km Etter 1970: ca 25.000 km Gjenanskaffelsesverdi: 150 milliarder kroner !!!! NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard I GATA ER DET MANGE LEDNINGER Planlegging, bygging og drift av vann- og avløpsnett er kostbart og må ta hensyn til andre infrastrukturelementer (tele- og strømkabler, gater, fortau etc). Det kreves betydelig BA-teknisk kompetanse for å bygge VA-tekniske anlegg. Ofte er blir arbeidet for dårlig med brudd og lekkasjer som resultat. Oversvømmelser som følge av for dårlig dimensjonerte og bygde avløpsnett representerer store beløp i skade- erstatning. Ett selskap: 468 mill i 1999. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard OVERSVØMMELSER SKAPER STORE PROBLEMER OG ER KOSTBARE 100 millioner kroner kostet uværet i Oslo, Bærum og Asker i september 1999 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard HVA INNEHOLDER AVLØPSVANN Hovedskillet : Partikulært stoff/ Løst stoff Partikler - suspendert stoff 100 % 0 % Organisk stoff - BOF/KOF 70 % 30 % Næringstoffer - fosfor/nitrogen 30 % 70 % Bakterier/virus - E-coli/Salmonella 95 % 5 % Tungmetaller - Cd, Pb, Hg etc 80 % 20 % Organiske miljøgifter - PAH, PCB etc 80 % 20 % NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard AKTUELLE IDEOLOGIER/FILOSOFIER 1. SELVRENSNINGS-IDEOLOGIEN “The solution to pollution is dilution” “Low technology solution” 2. RESIPIENTTILPASSNINGS-IDEOLOGIEN Minstekrav til rensing “Cost-benefit solution” 3. FØRE VAR - ideologien Tvil skal komme resipienten til gode “Best available technology solution” NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard DAGENS AVLØPSPOLITIKK Resipientorientert politikk Tiltak og ambisjonsnivå skal velges ut fra resipientens tilstand og en avveining mellom tiltakenes kostnad og de bruker- og verneinterssene som er knyttet til resipienten Opprydding innen år 2000 Bebyggelse fra før 1975 Innrapportering til SFT for utslipp >2000 pe (innland) og 5000 pe (marine områder) Minstekrav til rensing NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

FJERNING AV AVLØPSVANN ULIKE METODER FOR FJERNING AV AVLØPSVANN Forbehandling Siling av avløpssøppel Primærrensing Slamavskilling (bunnfelling av slampartikler) Sekundærrensing Kjemisk rensing (utfelling + slamavskilling) Biologisk rensing (mikrobiell omsetn.+slamavsk) Tertiærrensing Biologisk/kjemisk u/N-fjerning Kjemisk/biologisk m/N-fjerning NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard % SS BOF P N <20 <15 <10 <10 50 30 25 15 90 80 90 25 90 90 30 25 90 90 95 30 90 90 95 80 Primærrensing (mekanisk) Siling(1,5mm) Sediment. Sekundærensing Kjemisk Biologisk Tertiærrensing Biol/kjem u/N-fjern. Kjem/biol. m/N-fjern. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard TYPISKE RENSEEFFEKTER VED ULIKE METODER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

SFT’S MINSTEKRAV TIL RENSING Gode marine resipienter < 10.000 pe Primærrensing > 10.000 pe Sekundærrensing Gode ferskvannsresipienter (og elvemunninger) Alle anlegg Sekundærrensing P-følsomme marine resipienter > 2.000 pe Tertiærresning m/P-fjerning N og P-følsomme marine resipienter > 10.000 pe Tertiærresning m/P- og N-fjerning P-følsomme ferskvannsresipienter N og P-følsomme ferskvannsresipienter NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard RENSE- KAPASITET I NORGE PR. 1998 Vi har en stor andel av den totale kapasitet behandlet i mekaniske og kjemiske anlegg og en liten i biologiske anlegg Dette står i motsetning til mange andre land NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

OVERSIKT OVER AVLØPSRENSEANLEGG I NORGE, 1998 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

OVERSIKT OVER SMÅ AVLØPSRENSEANLEGG I NORGE (1996) Vi har i tillegg ca 130.000 jordrenseanlegg, de fleste infiltrasjonsanlegg NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard SITUASJONSBESKRIVELSE Vi har en utpreget desentral struktur på avløpsrensingen noe som skyldes bosettingen i landet med spredt bebyggelse og små tettsteder Vi har nå få alvorlige forurensningssituasjoner som skyldes utslipp av kommunalt avløpsvann De fleste vassdragene i landet er i utgangspunktet oksygenrike. Det er derfor lagt mer vekt på P-fjerning enn BOF-fjerning Ved utslipp til terskelfjorder er det lagt mer vekt på P-fjerning og SS- fjerning enn N-fjerning og BOF-fjerning Ved utslipp til gode sjøresipienter er det lagt mer vekt på SS-fjerning enn P-, N- og BOF-fjerning Det stilles ikke krav til utslippenes hygieniske kvalitet Vi har svært få store anlegg og svært mange små Vi har mange kjemiske (og kjem/biol) og få biologiske anlegg NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

DE TO UTGÅENDE STRØMMER FRA ET AVLØPSTRENSEANLEGG I avløpsvannet Vannet selv Næringsstoffer Varme Avløpsslammet Næringsstoffer Energipotensial Biogass and Biobrensell Metaller (koagulanter) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard BÆREKRAFTIG HÅNDTERING AV SLAM Smitte til mennesker og dyr må unngås a. Behandling b. Kontroll Forurensning av jord, luft og vann må unngås a. Behandling b. Kontroll c Belastning/Fortynning Akkumulering av ikke-nedbrytbare stoffer må unngås a. Kildekontroll b. Behandling c. Belastning/Fortynning Ressursene i slam bør utnyttes a. Direkte utyttelse (bruk på jorda, biogass-produksjon etc) b. Utnyttelse av gjenvunnet produkt (lokalt, sentralt) Kostnadene forbundet med håndteringen må være akseptable a. Totalkostnad i rimelig forhold til håndteringen b. Livsløpskostnaden NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard AVLØPSSLAM I EUROPA Mengder og disponeringsmåter for kommmunalt avløpsslam i EU (12 countries) (i 1000 tonn tørrstoff) To holdninger til avløpsslam: En ressurs Bruk på jordbruksareal Organisk stoff, næringsstoffer Gjenvinning av ressurser Resirkulering av produkter til markedet Et toksisk problemavfall Deponering Deponier, avfallsfyllinger Minimering (Forbrenning) Deponering av aske NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard DIREKTE BRUK PÅ JORDBRUKSAREAL Det mest benyttede og sannsynligvis det mest bære-kraftige ressursgjenvinnings- alternativet ! Men : Under betydelig press! Fordeler og ulemper Fordeler: Resirk. av organisk stoff Utnytt. av næringsstoff Lav kostnad (rel) Problemområder: Hygiene Tungmetaller Organiske mikroforur. Begrensninger: Avstand fra by til land Hensiktsmessige avlinger Aksept blant forbrukerne NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard ENERGIFORVALTNING VED RYA Distriktsoppvarming Renset avløp 6-7oC kaldere Gassmotor for el-produksion Dampkjel for varme-produksjon. Biogass som bil brennstoff Renset avløps vann Varmepumpeanlegg Gass tank Avløps slam Bio-mold Biogass anlegg m/varmeveksler NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN I RESIPIENT NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

FORVALTNING AV UTSLIPPSAKER Miljøverndepartemenet (ankeinstans saker under SFT og FM SFT Fylkesmannen (Miljøvernavd) Kommunen Industriutslipp Normer og retn. linjer også for kommunale utslipp Kommunale utslipp > 1000 personer Ankeinstans for kommunesaker Kommunale utslipp < 1000 personer i henhold til forskrift NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard VASSDRAGSTEKNIKK Vannkraft Damsikkerhet Flomsikring NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard ELEKTRISITETSPRODUKSJON FRA VANNKRAFT Størstedelen av de ca 4000 vassdrag i Norge er utnyttet til vannkraftprod. 7 av de 10 høyeste fossene er utbygd Vannmengde (Q) og fallhøyde (H) bestemmer energipotensialet (P) Elvekraftverk – stor Q lite H – variabel P Magasinkraftverk – stor H, regulert Q Stabilere P – bygges normalt i fjell NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard ELEKTRISITET PRODUSERT AV VANNKRAFT NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard UTBYGGINGEN AV VANNKRAFT I NORGE Effekt (MW) : Effekten et vannkraftverk kan yte er avhengig av fallhøyde og vannmengde – Begrenses av installert maskineffekt Midlere produksjon (MWh) : Produktet av midlere effekt og tid Brukstid : Den tid det tar å produsere et års midlere tilsig under full maskinytelse - normalt 3500-5000 timer (året har 8.760 timer) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

DE 10 STØRSTE KRAFTVERKENE I NORGE pr 1. januar 1999 Kraftstasjon Fylke Maks kap. Midl. årsprod. (MW) (GWh/år) Kvilldal Rogaland 1240 2913 Sima Hordaland 1120 2846 Tonstad Vest-Agder 960 3666 Aurland I Sogn og Fj. 675 1956 Saurdal *) Rogaland 640 1285 Rana Nordland 500 1975 Tokke Telemark 430 2140 Svartisen Nordland 350 2116 Brokke Aust-Agder 330 1417 Evanger Hordaland 330 1229 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard KRAFTSSYSTEMET OG LOVVERKET NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard SAKSBEHANDLING AV VANNKRAFTSAKER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard AKVAKULTUR NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard Ferskvannsoppdrett Ferskvannsoppdrett har et betydelig potensiale i Norge NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Tilgjengelige ferskvannsressurser og produksjon av ferskvannsfisk gjennom oppdrett Country Fresh water Farmed fresh Specific fish runoff water fish production (109 m3/year) (tons/year) (kg/106 m3 runoff ) Norway 491 100 0.2 Sweden 205 3382 17 Finland 112 4070 36 Ireland 50 1162 23 Austria 59 3950 67 Switzerland 49 1230 25 Italy 264 45675 173 France 222 47940 216 Denmark 16 35900 2206 Great Britain 146 14221 97 Germany 142 40950 28 Belgium 15 846 55 Netherlands 22 1900 87 Romania - 30000 - Poland - 29400 - *) Numbers valid for 1991 (Fishing News 1994, pp. 142) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard OPPSUMMERING: VANNRESSURSENE OG BRUKEN AV DISSE Vann er en fornybar ressurs, men forurensning av vannet i kretsløpet kan gjøre det uegnet til den bruk man ønsker det til Vannressursene er meget ujevnt fordelt i verden. Norge er ett av de land som har mest fornybart vann per innbygger Tilgangen på rent drikkevann og akseptable sanitærløsninger er den største utfordring menneskeheten står overfor. Dette innebærer at løsninger for rensing og gjenbruk av vann vil stå helt sentralt Innsjøer og tjern dominerer som drikkevannskilde i Norge mens grunn- vann er langt mer brukt i andre land. Overforbruk av grunnvann og forurensing av det representerer mange steder et mega-problem Norske vannverk er små : 2/3 < 1.000 pe og bare 40 anlegg > 20.000 pe Likeså har vi svært mange små avløpsrenseanlegg. Standarden er høy. Vann- og avløpsnettet representerer langt større kostnader enn rense- anleggene. Ofte er kvaliteten på nettet dårlig. Alt avløpsvann skal renses men blir det ikke. SFT setter minstekrav. Størstedelen av de ikke-fredede vassdrag i Norge er vannkraftutbygd Akvakulturnæringen representerer en stor bruker av vannressursene NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard